Hva er galt med totalentreprisen,
arkitekt Niels Torp?


Arkitekt Niels Torp har ved flere anledninger vært svært kritisk overfor tatalentreprisen som entrepriseform. I et intervju for Månedens hjelm utdyper han sine synspunkter. Under følger en sammenfatning av noen av synspunktene.

For det første er som regel et prosjekt kommet ca. 35-40% på vei når en totalentreprisekontrakt inngåes. Prosjektet er da ikke grundig gjennomarbeidet. Det åpner for spekulasjon i å lage en funksjonsbeskrivelse som ikke er dekkende for de kvalitetene arkitekten mener er nødvendig å legge inn i prosjektet. Ofte blir det for mange åpne ender hvor totalentreprenøren naturlig nok kan skåre økonomisk på ikke å levere den kvalitet som egentlig var forutsett.

I den tradisjonsrike hovedentrepriseformen er arkitektarbeidene ført vesentlig lenger. I noen totalentrepriseprosjekter har vi kommet så langt som 65% ut i prosjekteringen. Da har vi en helt annen styring på hva vi er med på, sier Torp. Ikke minst har de tekniske konsulentene fått anledning til å koordinere sine arbeider internt mot arkitekten og alle andre involverte i byggeprsessen.

Imidlertid er vanligvis situasjonen den i totalentrepriser at de tekniske konsulentene blir skviset og presset rent økonomisk på en slik måte at de ikke får anledning til å bearbeide sitt prosjekt i den viktige fasen som kommer etter at tilbudet (som er basert på tidlige arkitekttegninger) er innhentet.

Det oppstår en blokkering av kommunikasjonslinjene mellom de forskjellige konsulenter og arkitekten fordi budet er gitt, prisen er lagt, produktene er i mange sammenhenger plukket ut. I en slik situasjon kan det bære galt avsted fordi det ikke gis rom for å sy sammen, for eksempel, det komplekse nett av føringsveier, bærestrukturer, servicetraséer, som ligger bak himlinger, vegger og gulv i et nytt kontorbygg.

Arkitekten og konsulentene, som planleggere, blir offer for en nyttetenkning hvor det å arbeide fram nye løsninger praktisk talt blir umulig, fordi det ikke er noe tema i den etterspørselen som reises fra utbyggeren eller totalentreprenøren. Altså null utvikling! Byggenæringen er ikke det arnested det burde være for å drive pionérarbeid, utvikle ny teknologi.

"Arkitekten og totalentreprenøren er avhengige av hverandre, og vi kan ikke komme unna byggeherrens naturlige ønske om å få vite hva huset hans skal koste, og at han er garantert at det er det huset skal koste.

Men vi kan ikke akseptere at virkeligheten skal være så traumatisk at vi ikke engang kan samarbeide på en ansvarlig måte med de tekniske konsulentene."

Les hele intervjuet!