| Av Marie Claussen, LPO arkitektur & design as Papirbredden;– Drammens nye bibliotek og høgskolesenter. Utgangspunktet var papir og fremfor alt; - elva. Det som tidligere var deler av Union Papirfabrikk, er i dag et nytt, offentlig bygningskompleks på 22.000 m2 som foruten én ny bygning, består av rehabiliterte rester av det gamle fabrikkanlegget. I tillegg til folkebiblioteket i Drammen og fylkesbiblio-teket for Buskerud, inneholder Papirbredden lokaler for Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Telemark, BI i Drammen samt generelle næringsarealer. Papirbredden er også resultat av en vellykket prosess med store krav til samarbeid og underlagt svært stramme tidsrammer. Resultatet av den forutgående arkitektkonkurransen var klart i januar 2005. En måned senere var totalentreprenør på plass. Godkjent rammesøknad forelå før sommerferien og grunnarbeidene ble avsluttet tidlig på høsten samme år. Hele prosjektet ble ferdigstilt 1. desember 2006. Byplangrep Den nordvendte orienteringen mot Drammenselva gjør elvebredden til et kaldt og mindre attraktivt sted for varig opphold. Den nye bygningen er derfor lagt tett mot elva i nord for å frigi plass til et urbant uterom mot syd; - den såkalte Blå plass. Den skråstilte sydfasaden på den nye bygningen danner bakteppe for de bevarte bygningene fra Union, og skaper samtidig sikt mot elva. Nedkjøringsrampe for parkering og driftsatkomst er ivaretatt mellom den nye bygningen og Union Scene. Anlegget er skilt fra Union Brygge; boligkvartalet i øst, med en poll inn fra elva og et vannspeil i forlengelsen av denne. Gang- og sykkelforbindelsen langs elva er ført rundt pollen, og forbindes med ny gangbru over Drammenselva planlagt bygget i løpet av 2007. Den blå plass i Drammen Den blå plass ligger som et helhetlig plassgulv fra Grønland, inn under bygningene og helt ut til elva. Den binder sammen nye og gamle bygninger på plassen, men knytter seg også til nabokompleksene; Union Brygge og Union Scene. De viktigste inngangs- og oppholdssoner på plassen er orientert slik at alle utendørsfunksjoner kan fungere optimalt fra tidlig morgen til sen kveld. Plassen er modulert med nivåfrie overganger og trinnfrie innganger for allmenn tilgjengelighet. Plassens utforming leder til innganger, og ivaretar sykkelparkering, særskilte oaser for ønsket opphold etc. Overflatene på torget er utviklet som en metafor på en opplyst vannflate og fornemmes som et langt flytende forløp mot elva. Hovedmaterialet er granitt i store formater og med en blålig farge. Prikkede og polerte overflater gir forskjellige virkninger, samtidig som speilende bånd av aluminium forsterker den blå fargeholdningen. På plassens sydside er det plantet små kirsebærtrær. Den nye bygningen i Drammen Den stramme tidsplanen og et ønske om stor generalitet for framtida, har vært bestemmende for bygningens enkle prinsipper i forhold til form, konstruksjoner og etas-jeplaner. Auditorier og spesielle undervisningsrom er i hovedtrekk samlet bak en sirkelformet vegg som beskriver en rotunde gjennom alle etas-jer. Rotunden framstår som et massivt element tilsvarende de bevarte bygningene ute på plassen, og gir identitet til bygningen som helhet. Med sin fargesterke kunstneriske utsmykking, er den godt synlig også utenifra, spesielt fra motsatt side av elva. Mellom rotunden og de regulære etas-jeplanene oppstår vertikale åpninger for sikt, orientering og dagslys som varierer mellom de ulike etasjene. Rom og funksjoner I den nye bygningen er de ulike funksjonene lokalisert etter et hierarki bestemt av graden av offentlighet. I første etasje og med sikt alle veier ligger fellesarealer med informasjon, kantine og kaffebar, et såkalt karrieresenter, en bokhandel samt inngangen til biblioteket. Her ligger også bibliotekets barneavdeling, mens øvrige samlinger ligger i annen og tredje etasje. Fagbiblioteket tilknyttet høgskolen er lagt til deler av tredje etasje. I andre etasje har biblioteket en egen overbygget balkong mot syd hvor bøker kan nytes i sola. Til biblioteket hører en avan-sert innleveringsautomat hvor bøkene primært leveres i 1. etasje og fraktes opp via en heisanordning for automatisk sortering i 2. etasje. Bib-liotekets administrasjon er samlet mot vest i andre og tredje etasje. Lukket magasin ligger i kjelleren. Resten av bygningen består i hovedsak av lokaler for de tre skolene. Administrasjon og arbeidsplasser for faglig ansatte og studenter er lagt til hver sine soner felles for alle etasjer. Alle resepsjoner og andre steder som publikum lett skal finne, er lagt ved bygningens hovedtrapp og heisanlegg. Generelle undervisningsrom, auditorier og grupperom er samlet i rotunden fra andre til og med sjette etasje, og med det største auditoriet i andre etasje for mulig sambruk med fellesarealene i første etasje. I deler av sjette og i hele syvende etasje ligger utleieareal for relevante næringer. Terrasser utenfor sjette etasje og på taket i syvende etasje er tilgjengelig for bygningens brukere. Tekniske rom ligger i hovedsak i kjelleren. Orientering og vertikal kommunikasjon Lokalisering av innganger og vertikal kommunikasjon er bestemt av enkel orientering i forhold til retninger og siktlinjer, og best mulig flyt i forhold til den enkelte funksjon. Den nye bygningen har sentralt plasserte heiser og hovedtrapp i forbindelse med rotunden. I tillegg kommer nødvendige rømningstrapper som også fungerer som sekundærtrapper. Biblioteket har eget vertikalt kommunikasjonssystem med heis og trapper. Konstruksjonsprinsipper og materialvalg Den nye bygningen er konstruert etter tradisjonelle prinsipper og med små spenn. Konstruksjonsprinsippet er basert på stålsøyler og dekkeelementer av betong. Fasadene er produsert industrielt av stål og glass, og satt sammen av komponenter som spenner fra dekke til dekke. Fasadeelementene består i sin helhet av glass fra gulv til tak. For feltene mot øst, syd og vest er det åpningsbare vinduer med klart glass. Under og over dette er glasset foliert. De klare vinduene har persienner mellom glassene. Mot Drammenselva består fasadeelementene kun av klart glass basert på et ønske om en fasade som er mest mulig åpen mot elva. Fra andre siden kan byen få full innsikt i livet på papirbredden. Ventilasjon av 1. etasje skjer via don direkte opp fra under-etasjen. I de øvrige etasjene er det tradisjonelle prinsipper for ventilering med sjakter for kanalføringer. Kunstnerisk utsmykning Den sirkelformede veggen inne i bygningen har i sin helhet vært gjenstand for kunstnerisk utsmykning utført av Jon Arne Mogstad på bakgrunn av forutgående utsmykningskonkurranse. Bevarte bygninger Det bevarte Fyrhuset forblir en frittstående bygning som er satt av til næringsformål. Hollenderiet er knyttet sammen med den nye hovedbygningen som del av bibliotek og inneholder blant annet byhistorisk samling. En av de bevarte siloene inneholder trafostasjon for hele bygningskomplekset. Den andre er tenkt benyttet som flerbruksrom for anlegget, som f. eks. stille rom, samt å kunne formidle områdets historie, og som forsøksrom for undervisning i lysdesign. Bygningsøkonomi og miljøprofil Prosjektet er gjennomført etter en metode som sikrer bygningsøkonomiske og miljømessig optimale resultater innenfor gitte rammer. Ethvert valg er foretatt på bakgrunn av helhetsvurderinger og prioriteringer både i forhold til et miljømessige tilfredsstillende anlegg, minimale driftsutgifter og framtidig generalitet. Utgangspunktet var konkurranseprosjektets enkle konstruksjonsprinsipper, arealeffektivitet og helhetlig design. Gjennom hele prosessen har det vært stor fokus rettet mot viktige innsatsområder som: o Arealeffektivitet og generalitet. o Redusert ressursbruk av byggematerialer og konstruksjoner. o Energieffektive og energifleksible løsninger. o Miljøbevisst materialbruk for lang varighet og stor gjenbruksverdi. o Godt inneklima. o Design. |
Foto: Byggenytt
|