I forprosjektfasen hadde Cowi AS medansvar for å utvikle prosjektet. En viktig oppgave var å vurdering av eksisterende konstruksjoner, og integrering av disse inn i nye konstruksjoner. For å unngå for mye graving, ble det besluttet å legge næringsarealer og parkeringsarealer på marknivå, og at selve stadion ligger ca. 5,5 m over bakkenivå. Bæring for gressbane og tribuner ble foreslått utført i prefabrikkert betong.
For takene var det ønske om å beholde eksisterende skallform på langsidene, som de var på opprinnelige verkstedhaller. Bæresystemet for taket ble utført i stål med et langsgående romlig fagverk på betongsøyler. Over dette ble det montert valsede stålprofiler som dannet buen.

Som rådgivende ingeniør i byggefasen hadde Cowi AS ansvaret for alle plasstøpte konstruksjoner, fundamentering og totalstabilitet.

De plasstøpte konstruksjonene bestod i det vesentligste av plasstøpte fundamenter, trapper og deler av heis og trappesjakter, samt to brannseksjonsvegger med høyde ca. 20 m.

Grunnforholdene var relativt dårlige, med bløt leire i varierende dybde til fjell fra 15–75 m. Det ble derfor valgt å fundamentere stadion på en kombinasjon av spissbærende og friksjonspeler. Det vesentligste av peler var betongpel P270 NA. Men det ble også benyttet betongpel P230 NA, og stålkjernepeler Ø70 og Ø90. Det totalt peleforbruk var ca. 30.000 m.

Stadion kom inn under ny Norsk Standard NS 3491-12, «Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 12: Laster fra seismisk påvirkning.» Dette viste seg å bli en stor utforming. Hele stadion ble delt inn i fem selvstendige konstruksjoner. De fire tribunene og banedekke. De seismiske lastene påførte konstruksjonen betydelige horisontalkrefter, som måtte opptas i fundamentene. For tribunene ble det benyttet et avstivningssystem med plasstøpte og prefabrikkerte betongsjakter. Kreftene ble ført ned via Dywidag stag. I tillegg ble det benyttet stålfagverk langs ytterveggene. I tverretningen på tribunene var vindlaster dominerende, men på langs av tribunene var jerdskjelvkrefter vesentlig høyere.

Banedekke hadde en lite gunstig uforming med tanke på seismiske laster. Det var en lav, og lite fleksibel konstruksjon. I tillegg lå den vesentligste av lasten høyt opp. Banedekkets oppbygning var prefabrikkerte hulldekkeelementer og ca. 65 cm oppbygning med sand og jord for gressmatte. Nyttelasten var satt til 500 KN/m², slik at store publikumsmasser kan oppholde seg på gressmatta ved konserter m.m.

Avstivningen var prefabrikkerte betongskiver mellom søylene. Horisontalkreftene fra jordskjelvkreftene ble opptatt av skråstilte betong- og stålkernepeler, som fungerte som strekk og trykkpeler.

De seismiske lastene påførte entreprenøren betydelige kostnader i form av avstivingssystem og fundamentering. Det har medgått ca. 650 m stålkjernepeler og 1400 m betongpeler ekstra for å oppta jordskjelvkreftene.