Prosjektet ble påbegynt i 2005 etter en lang utredningsperiode for å avklare lokalisering av et slikt anlegg i Fredrikstad. Flere tomter ble vurdert men klubbens valg landet til slutt på FMV-området som et sentrumsnært alternativ med unike muligheter for synergieffekter.

Grunnarbeider ble igangsatt høsten 2005 og ferdigstillelse av stadiondelen tas i bruk 1. april med første kamp den 14. april og åpning av årets eliteserie. Øvrige arealer ferdigstilles i henhold til til en rekkefølgebestemmelse knyttet til bygging av ny kjørebru mellom fastlandsiden av sentrum og Kråkerøy. Denne er planlagt ferdigstilt i 2009.

Byplangrep
De gamle verftshallene på Værste skapte en unik mulighet for å lage et anlegg skreddersydd for Fredrikstad. Det viste seg at produksjonshallene sto med en innbyrdes avstand på 70 m. Dette stemte med UEFA/FIFA krav til banebredde og ga mulighet for å etablere tribuner inne i de eksisterende hallene. Den korte avstanden til bysent­rum på bare 400 m ga også en fantastisk mulighet til å veve stadion inn i byveven og utnytte både eksisterende infrastruktur og byens tilbud med serveringsteder og butikker.

Nærheten til Vesterelva gir en flott ramme rundt anlegget og adkomsten til stadion. Hovedadkomst er via ny gangbru fra Stortorvet i sentrum samt via kommende ny gang og kjørebru som lander like ved stadion. Dette er også kommunale planer for utvidelse av fergetilbudet i byen slik at mye transport til anlegget kan foregå via vannveien. Siden området allerede var ferdig regulert ble det nødvendig med et større antall dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan både med hensyn til utforming og plassering. Med smidighet fra Fredrikstad kommune og en klar strategi for å bevare de intensjoner som lå til grunn for opprinnelig plan ble det mulig å gå videre uten å måtte omregulere arealet. Et tett samarbeid med Fylkeskonservator med nedfelte kjøreregler for prosjektet var også avgjørende for å kunne følge en presset fremdriftsplan styrt av Fotballforbundets krav og tidsfrister for oppgradering av anlegg for norsk 1. divisjon og Eliteserien.

Landskapsgrep
Med et baneanlegg som ligger hevet 5 m over omkringliggende arealer var det viktig å forankre baneflaten til et større landskapsrom. Hensikten er å skape følelsen av å bevege seg opp på et platå eller en høyde i terrenget istedet for at man opplever det som å være på taket av en bygning. Dette er søkt løst gjennom å etablere store trapper i hjørnene av anlegget som skaper en gradert overgang mellom banenivået og landskapet forøvrig. De offentlige tilgjengelige trappene blir samtidig samlingspunkt og referansepunkt med henvendelse mot syd-vest. Utomhusarealene rundt stadion er primært harde overflater og danner en kontinuerlig plass rundt hele anlegget. Dette arealet omrammes av kommende ny riksveg og ny brotrasé.

Stadion
Stadion er bygd opp som fire selvstendige tribunebygg med et garasjeanlegg imellom med bane på toppen. De to langtribunene er lagt inn i de opprinnelige hallene mens endetribuner er nybygg. Byggene er ikke knyttet sammen i banehjørnene for å understreke de gamle hallenes ytre form og for å skape en visuell forbindelse mellom banenivået og landskapet rundt. Endetribunene har fått en egen arkitektonisk utforming og materialitet for å tydeligjøre hva som er gammelt og hva som er lagt til. Dette er ført videre i utformingen av de ytre tribunetrappene langs langsidene som har fått en tilsvarende løsning.

Fasadene mot vest i den gamle maskinhallen er beholdt i sin helhet men her er skiftet mellom ny innmat og gammel fasadelogikk et tema for fasadens utforming. Skiftet fra store åpne glassfelt i den gamle industrihallen til forholdsvis mange mørke arealer i den nye stadion er vasket ut ved at den nye fasaden danner en tilnærmet homogen overflate enten det er vinduer eller tette flater. Ytterveggene til det gamle kjeleverkstedet i øst var i så dårlig teknisk forfatning at disse ble bygget opp på nytt. Dette er synligjort med en moderne oppbygging av fasaden med hensyn til materialbruk og vindusåpninger, men den opprinnelige formen er fulgt. Primært er stadions service- arealer, adminsitrasjon, garderober, presse og VIP-arealer lokalisert i Bygg vest. VIP-arealene har plass for å kunne servere ca. 800 personer.

I øvrige bygg er det kun tilgang til toaletter og kiosker. Bygg syd og bygg øst er tiltenkt andre næringsformål. Alle tribuner har separate trappeadkomster og hele tribuneanlegget er beregnet for en maks. rømningstid på 7 minutter. For konsertformål har man beregnet anlegget for ca. 15.000 personer uten spesielle tiltak og for ca. 18.000 med ekstra tiltak.

Et romprogram for stadiondelen i kontinuerlig endring har vært en utfordring under prosjektets gang. Bygningene var tidlig presset på takhøyder for å få plass til det nødvendige antall etasjer og dette har gitt store utfordringer med hensyn til tekniske fremføringer.

Gjenstående verftshaller i nord
I nord mot Elvebredden vil det i fremtiden komme et bygg som fyller igjen det åpne rommet henvendt mot elva. På hver side av dette fremtidige prosjektet i de gjenstående hallene er det planlagt henholdsvis ingeniør høyskole i den gamle smia og filmhall for Harald Zwart og Mediaparken i maskinhallen.

Kontruksjonsprinsipper og materialvalg
Norske stadionanlegg som ikke er betalt av rike onkler har stramme budsjettrammer. Det har derfor vært en nødvendighet å tenke kostnadseffektive løsninger i alle ledd. Tildels er dette gjort gjennom gjenbruk av eksisterende bygningsmasse og bruk av en tomt som vanskelig kunne utnyttes til andre formål pga de konservatoriske begrensninger som lå til grunn. Hovedkonstruksjoner er betong prefabelementer satt inn i og forankret i opprinnelige strukturer. Det var nødvendig med en utstrakt bruk av ny peling og fundamentering. Både på grunn av begrenset mulighet for å få kontroll på beskaffenhet av tidligere peling men også på grunn av moderne krav til stabilitet og lastkriterier. Totalt 30.000 m med peler er gått med.

Anlegget er det første store anlegget i Norge som ferdigstilles i henhold til de nye europeiske reglene for jordskjelvbeskyttelse og dette ga store utfordringer med hensyn til avstiving av konstruksjonen. På grunn av kravet til null søyler i siktsonen for tribunene var det ikke mulig å benytte opprinnelig takkonstruksjoner så disse ble skiftet ut med en ny stålkonstruksjon. Den består av en primær midtstilt romfagverksdrager som spenner 110 m mellom fire oppleggspunkter. Dette har gitt to midtstilte søyler på hver tribune men dette ble et minste felles multiplum for å kunne beholde et symmetrisk buetak.

Kunsterisk utsmykning
I et samarbeid med Østfold kunstnersenter og en egen nedsatt kommite for utsmykning og historisk utstilling er det utarbeidet en serie med kunstprosjekter integrert i anlegget. Flere av disse er videreføringer av tidligere kunstprosjekt lokalt med fokus på fotball og fotballkultur.