Av Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter MNAL AS Oppdraget ble tildelt på bakgrunn av førstepremie i en innbudt arkitektkonkurranse. Eksisterende universitet er byggget ut med 9000 m2, i tillegg er eksisterende bygg delvis rehabilitert. Nybygget rommer undervisningsfasiliteter og kontorer i tillegg til bibliotek, laboratorier, lager, verksteder, og nye lokaler for Svalbard Museum. Bygget vil være flere ganger større enn noe annet på Svalbard. Usikkerheten omkring konsekvensene av dette har nødvendiggjort spesiell fokusering på klimatekniske og miljømessige forhold, i tillegg til den praktiske logistikken i forbindelse med oppføringen av bygget. Bygningen er utformet med henblikk på et innvendig klimaskjermet campus-område. Fellesrommene har en variert romlig dynamikk med vekslende forhold til utsikt og dagslys. De offentlige rommene, som har trekledde gulv, tak og vegger, skal være attraktive sosiale og faglige møteplasser også i den mørke og kalde årstiden. Omfattende tekniske føringer ligger skjult og influerer forholdet mellom byggets utvendige form og den innvendige utforming av fellesarealene. Sekundære arealer er markant fargesatt for å bringe farget dagslys inn i fellesarealene. Den kobberkledde klimahuden er strukket rundt de programmerte funksjonene. Formen på skallet refererer seg til landskapet på Svalbard, samtidig som det føyer seg etter vindstrømmer og snødrift. For å unngå ekstreme fonndannelser, har utviklingen av bygningsformen blitt testet i digitale snødriftsmodeller. Geometrien har vist seg å være fleksibel i forhold til endringer både som følge av klimastudiene og programendringer i prosjekteringsfasen. Som alle bygg på Svalbard står bygget hevet på peler – pelene er fundamentert direkte i permafrosten, og bygget er hevet for å unngå nedsmelting av denne. Både fysiske skissemodeller og 3D Dak-prosjektering har vært viktige hjelpemidler i prosjekteringsfasen, mens en 1:50 konstruksjonsmodell har vært et viktig supplement til papirtegninger på byggeplassen. Bygget er tekket med en kobberhud med minimale lufteåpninger for å hindre inndrift av finkornet polarsnø i luftesjiktet. Benyttelsen av kobber er gunstig fordi kobberet blir bløtt ved lav temperatur, og derved kunne montasjeperioden utvides inn i vår og høst-sesongen. Coil-bredden er lav på grunn av av vindsug, og falsehøyden er 50 mm for å sikre tilstrekkelig avrenning. Hovedkonstruksjonen består i hovedsak av trevirke for å lette tilpasning og bearbeiding av bygningskonstruksjoner på stedet og forhindre kuldebroer i konstruksjonen. Benyttelsen av prefabrikerte løsninger er liten fordi transportmuligheter er begrenset i store deler av året, og feilleveranser ville kunne medføre store forsinkelser. Av hensyn til ekstreme forskjeller mellom ute- og inne-temperatur, og benyttelsen av trevirke i hovedkonstruksjonen, er tettingen av hovedkonstruksjonen spesielt vurdert. Utvendig tetting består av to lag sveiset pustende membran som transporterer fuktighet. Utvendig lekteverk er festet med spesialskruer og montert med neoprenpakninger mot membran. Innvendig er det benyttet sammenhengende dampsperre uten åpne skjøter. Denne består av en tykk aluminiumsstammet selvklebende asfaltmembran som har en paknings-effekt ved gjennomhulling. Innvendig i fellesarealene er det benyttet panel av furu og parkett av ask. I sekundære arealer er det brukt malt gips på vegger og i himling, og linoleum på gulv. Det er benyttet superenergi-glass i lakkerte aluminiumsprofiler som er tilleggsisolerte. Bygget er grundig termofotografert under oppføringen. Materialbruken har generelt vært underlagt grundige vurderinger med hensyn til miljøkrav. Kunstnerisk utsmykking vil bli utført av Olafur Eliasson og vil omfatte en bearbeiding av det store glassfeltet i vestibylen.

Byggherre; Statsbygg Arkitekter: Einar Jarmund, Håkon Vigsnæs, & Allessandra Kosberg Medarbeidere: Anders Granli, Sissel Morseth Gromholt, Nevzat Vize, Thot Christian Pethon, Halina Noach, Harald Lode, Stian Schjeldrup Konsulenter RIB: AS Frederiksen RIE: Opticonsult AS RIV: Erichsen & Horgen AS LARK: Grindaker AS Klima: Byggforsk ved Thomas Thiis