| Forsvarets lededelsesbygg |
|||||||
| Byggenytt har hatt gleden av å befare det nye ledelsesbygget sammen med Ragnar Steen, prosjektsjef i Forsvarsbygg Utvikling. Bygningskomplekset med nytt bygg forent med gamle bygninger restaurert etter alle kunstens regler, er i seg selv et besøk verdt. Når så den besøkende har en ledsager som både er entusiastisk engasjert på vegne av byggeprosjektet han har ledet, og i tillegg er kunnskapsrik om arkitektur og festningsområdet på Akershus, blir en omvisning ekstra interessant og lærerik. For det første er tomteområdet for det nye ledelsesbygget ikke hvilken som helst tomt. Nybygget er lokalisert til Verkstedgården på den nord-østre delen av ytre festningsområde. Her ligger blant annet Arsenal-kvartalet og Verkstedbygningen, vakre byggverk tegnet av det berømte arktektparet Schirmer og von Hanno. Vi er bokstavelig talt på historisk hellig grunn hvor symbolene er mange og tunge. På 1200-tallet ble Akershus festning anlagt ytterst på det strategiske Akersneset. Under Kong Håkon V Magnussen (1270–1319) ble festningsverket «nøkkelen til Norge». Vel 700 år senere vedtok Stortinget at Forsvarets øverste ledelse skal huses på Akershus festning. En ring er sluttet. Forrige gang det ble reist et nytt bygg på Akershus var i 1893 da Artilleriets kontorbygg ble bygget. Dette huset, kalt bygning 53, inngår som ett av tre restaurerte bygninger i det nye bygningskomplekset. Ledelsesbygget er en forlengelse av den kontinuerlige endringsprosessen på Akershus festning og videreutvikler de historiske og arkitektoniske trekk i området (se intervjuet med ØKAW Arkitekter AS og Jarmund/Vigsnæs Arkitekter AS sin artikkel). For det andre er det ikke vanlige folk som flytter inn. Det er det norske forsvars politiske og militære ledelse, forteller Steen. Integrert strategisk ledelse innebærer en samlokalisering av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben som tidligere het Forsvarets Overkommando. Akershus festning blir dermed et kraftsenter for Forsvarets politiske, strategiske og administrative ledelse. I dette ligger selvsagt alle fordeler en samlokalisering gir. Nybygget som er på 10.500 m2 sammenføyer seg elegant med husene Skolebygningen og Verkstedbygningen (reist i 1860) som er gjennomgripende restaurert, og Artilleriets kontorbygning som har fått en mindre restaurering. Til sammen disponerer nå Forsvarets øverste sivile og militære ledelse med sine 560 ansatte ca. 17.200 m2 gulvflate i et topp moderne, effektivt og fleksibelt kontorkompleks. I tillegg kan man glede seg over å være en del av kanskje den gjeveste arbeidsplass i landet. Ledelsesbygget bidrar til at Akershus festning forsatt benyttes til forsvarsmål. Det videreutvikler og forsterker den historiske bruken av området. Men før bygget kunne fremstå som det presenterer seg i dag, måtte man i gjennom en svært lang og krevende prosess, fortsetter Steen. I sin spede begynnelse var faktisk også blant annet Havnelageret og Deichmannske bibliotek alternative lokaliseringer. Da Stortinget i juni 2002 vedtok lokalisering til det ytre festningsområdet i Verkstedgården, ble det forutsatt at eksisterende bygninger skulle inngå i prosjektet. I praksis betydde dette at nybygget skulle sammenbygges med Skolebygningen (bygning 49), Verkstedbygningen (bygning 52) samt Artilleriets kontorbygning (bygning 53). Akershus festning er regulert til spesialområde bevaring og er administrert fredet av Riksantikvaren. Hele festningsområdeområdet er et kulturminneområde med stor antikvarisk interesse. Dagens og fremtidens bruk av festningsområdet må derfor forholde seg til historien og de antikvariske verdiene i eksisterende bygninger og anlegg. Dette la selvsagt en overordnet føring for prosessen, understreker Steen. Utviklingen av ledelsesbygget måtte derfor skje i tett samarbeid med vernemyndighetene. En nær dialog med antikvariske myndigheter og andre innkalte eksperter har gitt verdifulle innspill til prosjektet. Forsvarsbygg avholdt høsten 2002 en serie kulturminneseminarer hvor dialog uten forutinntatte standpunkter hos de impliserte partene sto i førersetet. Her deltok blant annet professor i arkitektur og restaurering Johannes Exner fra Exner Architects (Danmark), professor Knut Einar Larsen ved NTNU (Norge), professor Mats Edström fra Universitetet i Lund (Sverige) og professor Karl Otto Ellefsen, rektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, i drøftelsen rundt de mange alternative forslagene som arkitektene presenterte. Seminarene og planleggingen i sin helhet har vært en usedvanlig grundig og åpen prosess, og flere konstruktive synspunkter er inkludert i prosjektutviklingen og har ført til store kvalitetsforbedringer, fastslår Steen. På denne måten ble det etablert et meget godt samarbeid og stor grad av tillit mellom antikvariske myndigheter og utbyggerne. Avslutningsvis ønsker Steen å påpeke at etableringen av Forsvarets ledelsesbygg på Akershus skjer med respekt for det nasjonale kulturminnet og ønsket om å videreføre en åpen festning. Området er et viktig turistmål og rekreasjonssted for Oslos innbyggere. Ledelsesbygget inngår i helhetsplanen for Akershus festning hvor det nå arbeides for å styrke festningsområdet som et kulturelt møtested for publikum. På hver side av festningen foregår store byggeprosjekter som utvikler og forsterker Oslo som kulturby. I Bjørvika er den nye operaen 2/3 fullført og på Vestbanen planlegges nytt storslått bibliotek. Akershus festning blir publikums grønne forbindelse mellom Bjørvika og bysentrum i vest. |
|
||||||
