| I skjæringspunktet mellom tradisjon og nyskaping |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Av Einar Jarmund, Jarmund/Vigsnæs ArkitekterAS MNAL Tomteområdet Verkstedgården ligger i nord-østre hjørne av festningsområdet, og grenser mot Skippergata i øst, Glacisgata (og det flyttete Militærhospitalet) i nord, Bryggegata og Arsenalområdet (nå Forsvarsmuséet) i syd samt Prinsessens plass i vest. Verkstedgården ble etablert etter fjerning av nedre vollanlegg på midten av 1800-tallet som drifts-/økonomiområdet for festningen, med bebyggelse fra ca. 1860 til nyere tid. Plangrunnlaget for Verkstedsgården og tilliggende Arsenalet mot syd ble utarbeidet av arkitektene Schirmer og von Hanno. Planen er for Arsenalets del fullført i en slik grad at det er klart lesbart, samtidig som det også preges av spor av eldre festningsverker. Den «amputerte» situasjon innebærer i seg selv en stor kvalitet. For Verkstedsgårdens del var graden av fullført plan mindre, og lesbarheten av storkvartalet var ikke til stede i samme grad som for Arsenalet. Overordnet prosjektsituasjon Som grunnlag for prosjektet lå en vurdering at Verkstedsgården var en av de få deler av Akershus festningsområde som tåler en komplettering. Denne komplettering måtte utføres i spenningsfeltet mellom Schirmer og von Hannos overordnede plan fra 1850-årene, og respekt for områdets øvrige historiske spor. Akershus er preget av mange historiske lag, som eksisterer med varierende grad av lesbarhet. Noen av lagene er svært bevisste og tydelige (eksempelvis Schirmer og von Hannos plan), mens andre kvaliteter kan karakteriseres som tilfeldige følger av sammenføyninger eller manglende fullførelse av planer (eksempelvis den gamle eplehagen som lå i Verkstedsgårdens søndre del som følge av manglende gjennomføring av planen fra 1850-årene). Akershus festningsområde representerer slik sett en kontinuerlig prosess av tilblivelse og transformasjon både som forsvarsteknisk anlegg og som del av en bystruktur. Prosjektet har søkt å bevare og tydeliggjøre flest mulig av disse spor som en fortsettelse av denne prosess. Prosjektet innebærer en omfattende reprogrammering av både kvartal og bygningsmasse. Kvartalet var planlagt som en verksteds- og vedlikeholdsgård, men allikevel med vestre del som en skolebygning som vender ryggen til det indre plassrom. Det nye program nødvendiggjorde en transformasjon av både bygningsmasse og struktur for å romme den nye integrerte forsvarsledelse. Et klart og overordnet mål for denne organisasjon var god intern kommunikasjon mellom alle avdelinger. Denne transformasjon ble søkt utført på en balansert måte, der både den historiske struktur med sine kulturminner bevares og berikes av transformasjonsprosessen. Prosess for utforming Oppgavens utfordring lå i å utvikle en effektiv, moderne kontororganisasjon i en historisk sammenheng som tilfredsstilte: • Integrering av historisk og ny bebyggelse på en måte der de beriker hverandre. • Tilgjengelighet både ute og inne. • Sikkerhetskrav både til daglig og ved aktuelle beredskapssituasjoner. • Et anlegg som fremstår som en åpen og tilgjengelig institusjon i tråd med funksjonens plassering i det parlamentariske system. • Fleksibilitet med hensyn til den øvrige utvikling av prosjektet; antikvarisk prosess og organisatorisk/programmatisk prosess. I skjæringspunktet mellom tradisjon og det nyskapende, mellom gammelt miljø og høyteknologi, lå det i prosjektet et potensiale for en parallell til Forsvarets oppgave. Arsenalet og Verkstedsgården var i sin tid en transformasjon av de ytre vollanlegg til nye forsvarstekniske funksjoner, sammen med en sammenknytning av festningsområdet til kvadraturen. Forsvarets nye ledelsesbygg er en videre transformasjon som opprettholder Akershus som et forsvarsrelatert sted. Den er basert på behov for nye forsvarstekniske funksjoner samtidig som integreringen til både kvadraturens bystruktur og kvaliteter som eplehagen bevares og forsterkes. Bakgrunn for utforming Prosjektets løsninger er basert på hovedprinsipper for kvartalsforståelse presentert og diskutert med Riksantikvarens og Forsvarsbyggs innhentete antikvariske ekspertise. Disse kan oppsummeres som: • Behov for ballanse i kvartalet, en helhetsvurdering. • Tredeling av kvartal, med styrking av det indre kvartal med «kraftfeltet» mellom bygning 49 og 52. • Volumer i sør-østre og nord-østre hjørne med større volummessig tyngde, en referanse til områdets øvrige krystallinske 1800-talls -struktur. • Mellombygg / sammenbygninger av lettere karakter. Kvartalsstruktur Hoveddisposisjon tar utgangspunkt i ønsket om å etablere et innvendig plassrom i Verkstedsgården, i «kraftfeltet» mellom bygning 49 og 52. Bebyggelsesmønsteret baseres på et samspill mellom massive volumer med referanse til eksisterende bygning 49 og 52, og lette mellombygg. Slik sett etableres en referanse til Schirmer og von Hannos plangrep fra 1850-årene. De massive volumer har en statisk, rektangulær planutforming, mens mellombyggene gis en friere geometri med referanse til tidligere historiske spor i området. Denne friere geometri er også et middel til å løse sammenkoblinger mellom bygningselementer og kommunikasjonsretninger. Dette hovedprinsipp er videreutviklet som følger: • De massive volumer anses som en nyfortolkning av 1800-talls strukturens volumer, med klar referanse både når det gjelder krystallinsk form, volummessig høyde og massivitet. • Den mellomliggende sammenbindende og «lette» vev søkes frigjort fra vertikale føringer for å forsterke åpenheten. Arealene egner seg slik sett godt for åpne kontorløsninger. For kvartalet har disse deler utviklet seg til «vegetasjonsstriper», som er å anse som en fortolkning av «eplehagen». Volumoppbygging Anleggets volumoppbygging er utført med respekt for eksisterende bygningsmasse. Samtidig er det tilstrebet tilstrekkelig volum til å framstå med tilstedeværelse og verdighet i bybildet. Kvartalet og derved prosjektet har en flersidig henvendelse: • Mot Bjørvika og kommende byutvikling. • Mot Arsenalet. • Mot vestre deler av festningsområdet. Disse henvendelsene krever en differensiert volummesig tilnærming. Variasjonens vekslende behov sammenfaller med en etasjes høydeforskjell mellom Verkstedsgårdens nivå i øst og skolebygningens nivå i vest. Bebyggelsesmønsteret forankres i et hovedvolum i 4 etasjer + takvolum i tomtens sør-østre ende mot Bryggegata. Gesimshøyde tilsvarende Arsenalbygningen på andre siden av Bryggegata, kote 19,60. Volumet ble trukket fram mot Skippergata, som en siderisalitt tilsvarende bygning 52’s midtparti. Mur mot Skippergata ble bevart, og bygningsmassen er trukket tilbake fra murlivet for å gi tilstrekkelig dagslys for bakenforliggende kontoretasjer, og samtidig korrespondere med bygning 52’s mønehøyde. Nybyggets veggliv ble vurdert med en friere geometrisk planutforming, både for en plastisk spenning med referanse til tidligere kurtine og bastionanleggs geometri og optimal arealutnyttelse av tilgjengelig tomteareal. Materialbruk Det overordnete ønske for prosjektet er å skape en god dialog med eksisterende bebyggelse, en dialog som både refererer til, men og diskuterer fortiden. Slik sett har vi ønsket å holde en mørk valør på de tyngre deler av nybygget, med referanse til teglbruken. I løpet av prosjekteringen ble vurdert forskjellige alternative metallkledninger, henholdsvis kobber, tambak og corten-stål (rustfarget stål). Den endelige utforming tar tak i den eksisterende teglbruk i tilstøtende bygninger, spesielt Arsenalet og Verkstedsbygningen. Vinduer er lagt i dype nisjer, med vindusprofiler skjult av murverket. Solavskjerming er integrert i isolérglasset. |
|||||||||||||||||||||||||||
