Besøk arkitektens hjemmeside: www.contur.no

Av Peter Södermann, Contur AS Breivang videregående skole ble startet som Troms fylkes husmorsskole i 1951 i nye bygninger tilpasset bruken, med elevinternat og fjøs. Utviklingen under 50 år har ført til en annen type skole, med tyngdepunkt på formings- og helse- og sosialfag i dag. De gamle bygningene har blitt for umoderne og små for virksomheten. I 2002 fattet Troms fylkesting derfor et vedtak om utbygging av skolen. En prosjekteringsgruppe bestående av Contur arkitektur og design som arkitekt, Sweco Grøner AS på byggeteknikk og prosjekteringsgruppeledelse, Siv.Ing. Øystein Gjerdrum AS på ventilasjons- og varmeteknikk og Elektrorådgiverne AMI AS på elektroteknikk ble valgt etter priskonkurranse. Arkitekten har samarbeidet med interiørarkitektene Torunn Tøllefsen og Ingunn Skulbru på interiør, Sweco Grøner AS på landskapsutforming og NBC på brannteknikk. Utformingen har vært et tett samarbeid mellom planleggere, brukere og byggherre. Den nye Breivang skole skal fremstå som en representant for gode skolebygninger fra vår tid. Det er et håp om at elever, lærere, personal og besøkere skal identifisere skolen med noen ting positivt. I programmet for den åpne anbudskonkurransen som lå til grunn for arbeidet er det definert noen krav vedrørende skolen. På det pedagogiske feltet ønsker man å vektlegge elevaktive arbeidsmåter, gi eleven større ansvar og derved bedre motivasjon. Man ønsker å få til en aktiv bruk av moderne IKT og prioritere den aktive veiledningen. Brukeren så for seg formen på den nye skolen som en stjerne, der de sentrale funksjonene som mediatek, kantine og administrasjon er i midten og hvorfra de ulike avdelingene «stråler» ut. Bygningen skulle være fleksibel for å møte nåtidens og fremtidens krav, rommene nytte flere formål og møbleringen være estetisk og praktisk. Man tenkte seg en bygning med åpenhet, lys og glass. Med utgangspunkt i disse ønsker og med hensyn til stedlige faktorer har vi prøvd å planlegge en bygning for fremtiden, et landemerke på Tromsøya og en bygning som skal tjene en virksomhet å være stolt av. Plassering Tomten for skolebygningen ligger på et sted med flott utsikt mot Tromsøysundet og Tromsdalstind mot øst og sør. Bygningen er plassert på tomten slik at den åpner seg mot disse retninger. Den eksponerer seg også mot tverrforbindelsen, en av hovedårene på tvers av Tromsøya, slik at man kan se aktiviteten på skolen, se inn i bygningens storstue, fellesrommet i 3 etasjers høyde, fra denne. Tomten skjæres i to av adkomstveien til Grønnåsen ungdomsskole. Denne vei ga også føringer for hvor det var mulig å plassere den nye bygningen. Skolens laveste oppholdsplan følger terrenget dels for å skape kontakt mellom det indre og det ytre landskap, dels for å skape dynamikk i det indre rom og for at man da kan benytte seg av de takhøyder som oppstår til rom som krever mer volum så som tegnesal, mediatek og kantine. Dreiningen av bygningsmassen noe skrått på tomten er gjort for å få romslighet og god terrengtilpasning ved adkomsten til skolen, for å føye seg til det naturlige terrengfallet på stedet og for å gjøre det meste ut av uteareaene på tomta. Et bærende element i bygningen er «fellesrommet», bestående av kantine, mediatek, auditorium og gallerier til de forskjellige avdelingene. Dette fellesrom åpner seg fra øst til sør slik at man kan få stedets fremste kvaliteter som et bærende element i bygningen. Mesteparten av av undervisningsrommene henvender seg mot nord, for å erholde jevnt lys i arealene og unngå den sjenerende lys og varmebelastning som kan oppstå en stor del av året med de lave solvinkler som det er i Tromsø. Skolen vil bli liggende mellom to læringsenheter; Grønnåsen ungdomsskole i sør og «gjennomgangsbygget» på Universitetet i nord. Vi mener at den nye skolen må sees som en bestandsdel i en fremtidig «læringssone» på Grønnåsen. For eksempel må utearealene på Grønnåsen og Breivang sees på i et lengre perspektiv, der de begge skoler kan dra nytte av disse. Et annet aspekt er adkomsten til de begge skolene som etter hvert må sees på i felleskap. Topografi/vegetasjon Terrenget på tomten faller fra vest til øst fra kote +70 til kote +55. Hovedinngangen til skolen blir liggende på kote +64, slik at denne blir naturlig tilgjengelig fra eksisterende adkomstvei. Fellesplanet på skolen ligger hovedsakelig på kote +60, som er det naturlige platået i terrenget. Skolegården på Grønnåsen skole ligger på kote +62 og vi har trukket bygningen noe fra terrengfallet, slik at man ikke får følelsen av Breivang ligger i en grop og at det finnes plass til å bearbeide høydeforskjellen landskapsmessig. Gjennom planområdet gikk det en eksisterende bekk, som ble flyttet og lagt i kulvert utenom bygningsmassen. Planområdet var tett bevokst med stedegen vegetasjon av bjørk, rogn, selje og or. Nordre del av tomteområdet er våtlendt og her vokser det hovedsakelig selje, or og rogn. Trærne i dette området står tett og skaper en særdeles viktig skjerm mot kalde vinder og trekk fra nord. Det er derfor bevart mest mulig av vegetasjonsskjermen under byggefasen. Klima Tomten ligger eksponert mot vintervinder fra sør-øst (den såkalte Balsfjordvinden) og for sommervinder fra nordøst. Topografien og den naturlige bjørkeskogen beskytter bygningen mot nord og vest. Det var ønskelig å beholde så mye av skogen som mulig på tomtens østre deler som klimabeskyttelse. Bygningens form med et stort hellende tak mot sør-øst er gunstig i forhold til Balsfjordvinden. Nordfløyen utgjør en beskyttende rygg mot nord. Fasader rett mot sør er tette ved undervisningsrom. Det skapes tre forskjellige uterom med relasjon til bygningen. Det østre, «verkstedsplassen», vil ha fordeler med lys og varme på formiddagen. Den søndre, «kantineplassen» vil være gunstig midt på dagen, mens den vestre, «solplassen», vil attrahere på ettermiddagen. Utenfor kantina og østre skolefløy skal området opparbeides til utendørs servering og et stimleområde skjermet fra nordlige vinder. Bjørketrærne i dette området er velutviklet og i god vekst. Det ble derfor lagt vekt på at flest mulig av de store bjørketrærne skulle beholdes og brukes som romdannende og miljøskapende elementer i uterommet. Den intensive bruken dette området vil bli utsatt for krever at det må legges et belegg som hindrer at rotsonen på trærne skades. Betongsteinsbelegget har slik fleksibilitet og er lagt opp på terrengoverflata slik den låg i naturtilstand. Rundt trærne som er det montert en kantsteinring for å sikre tilstrekkelig tilgang på luft og vann til rotsonen. Samme type belegg er lagt på kantineuteplassen og ført helt fram til inngangspartiet ved verksteduteplassen. I sør grenser oppholdsarealet mot et bueformet grøntareal som følger den kjørbare gangveien fram mot «verkstedplassen». Arealet danner en naturlig avgrensning av oppholdsplassen mot sør og er tilplantet med busker. «Verkstedsplassen» skal disponeres til stimleareal for elever, men skal også kunne disponeres til utstillingsområde for elevarbeider og øvingsområde for verkstedklassene. Plassen deles opp av den asfalterte kjøreveien som fører fram til området fra hovedadkomst drift. Østre del av plassen har et dekke av asfalt som er oppdelt med striper av storgatestein. Den kjørbare gangveien signaliseres i asfaltdekket ved bruk av en stripe storgatestein som føres fram til hovedinngang verkstedfløy. På vestre del av oppholdsarealet er det brukt samme betongbrostein som på «kantineplassen» med den forskjell at rutenettet brukt i asfaltbelegget er videreført inn i betongsteinbelegget. Den vestre plassen vil kunne «møbleres» med tekniske uttak, kunst eller beplanting som kan ha en klimamessig betydning. Plenarealene omfatter hovedsakelig de arealene som ligger mellom skoleanlegget og uberørt terreng. I disse områdene er overflaten planert med fall til uberørt terreng og opparbeidet til bruksplan. I disse områdene kan det etter nærmere vurdering både plantes inn grupper av trær og busker. Mesteparten av bygningen har flatt tak med innvendig avrenning som klimamessig og konstruksjonsmessig er gunstig i forhold til f.eks snø. Adkomst og parkering Hovedadkomst med bil til skolen legges på den eksisterende veien til Grønnåsen ungdomsskole som krysser tomten fra nord til sør. Adkomstplassen ved skolens hovedinngang heves opp til ca. kote +64 med et skråplan mot sør til kote +61/+60. Hevingen fåes til stand med at teknisk rom plasseres under plassen. En sliss inntil skolebygningens vestre fasade danner den tekniske adkomst til bygningen for varetransporter etc. Søppelhåndtering, traktorparkering kan også konsentreres til denne sliss. Teknisk drift av bygget, varetransport og adkomst i forbindelse med beredskap foregå fra avkjørselen og plassen her. I tillegg vil det opparbeides 8 parkeringsplasser som skal disponeres av driftspersonale og handikappede. Avkjørsel og plass er opparbeidet med asfaltdekke. Parkeringsplassene synliggjøres med en innramming av en enkel rekke storgatestein. På arealene foran vestre undervisningsfløy er det lagt et dekke av asfalt som oppdeles med striper av storgatestein. Samme type belegg og oppdeling føres fram til kantineuteplassen i en bredde på ca. 4 meter. Hovedsakelig parkering skal ordnes i samband med Fløyahallen på ovensiden av Dramsveien, men adkomstplassen ved skolens hovedinngang og serviceadkomst kan tilgodese behovet for hc-plasser og evt. plasser for besøkende til skolen. Adkomstplassen grenser til den «vrimlesone» (i dag en ren natursone med små stier) vest for adkomstveien. «Vrimlesonen» er hovedadkomsten for gående fra for eksempel bussholdeplass eller Fløyahallen og vil fortsette å være slik for både Grønnåsen og Breivang skoler. Derfor skal denne sone tilrettelegges for en slik trafikk landskapsmessig. Vi mener det ikke er gunstig å basere seg på kun en inngang til skolebygningen, da en konsentrasjon av ca. 300 elever til denne vil være vanskelig å håndtere innefor det romsprogram som er vedtatt. Bygningen har derfor tre hovedsakelige innganger, ved verkstedsplassen, kantineplassen og ved hovedinngangen. En følge er også at man må basere seg på spredte garderober, slik at man gjør det mulig for elever og lærere å trekke ut ved behov fra respektive steder i bygningen. Alle innganger har skjermtak. Bygningen Skolen skal undervise i formingsfag, helse- og sosialfag og i allmennfag. Det er en fordel hvis bygningen kan skape samrøre mellom de forskjellige fag, slik at man på en enkel måte kan «dra veksler» på hverandres kompetanse. Arealprogrammet er nokså knapt hvilket også tilsier at man må kunne benytte undervisningsrom «på tvers». Skolebygningen er kompakt. Det er få korridorer. Det er mange fellesrom, gallerier som bidrar til kontakter i denne kompakthet. Det skaper også større mulighet for å velge plass der man jobber eller tar pause, i hele bygningen. Det er lite «dødareal», man kan utnytte de fleste areal, for eksempel lagring kan ordnes under tribune og auditorietribune. Huset er transparent. Man skal kunne «ane» hva som skjer i de andre avdelingene uansett hvor man befinner seg i bygningen. Man skal også ha kontakt med bygningens ytre side, naturen, plassene og utsikten. I skolens fellesrom har man kontakt gjennom hele bygningen. De fleste verkstedsrom (eller tilsvarende) har en glassvegg ut mot fellesareal (galleri eller gang). Gjennomsiktligheten ved undervisningsrommene er størst mellom gang/galleri og ytterfasade (nord-sør, øst-vest). Man er i et oversiktlig miljø. Fellesarealet og galleriene underletter orientering i bygningen. Ved hovedinngangen er man så og si «midt i skolen», det er egentlig like nært og like langt fra denne plass til alle funksjoner i skolen. Mennesket er sentralt i huset. Hovedinngangen er til for menneskene, ikke for bilene. Varemottak er separert fra de sentrale fellesrom, men enda lettilgjengelig. Transportlinjer er korte og tydelige internt i huskroppen. Verksteder er plassert lengst ned og i nær kontakt med varemottak. Vaktmesterarealer, renholdssentral, kantine er lett tilgjengelige fra varemottak. Det store fellesrommet på plan 1 og 2 skal gi flere muligheter til opphold, sittegrupper, tribune. Auditoriet har en frontvegg som kan åpnes, tribune og auditorium vil kunne brukes sammen på denne måte. En del av auditoriets tribune kan være fleksibel, slik at rommet også kan benyttes til gruppearbeid. Fellesnevner for materialbruken ute og inne er tidløshet og slitestyrke. Utvendig er det brukt granitt, naturelokserte aluminiumskassetter og båndkledning av forpatinert zink. Noen innslag av tre forekommer i skjermtak og noen veggfelter som aksent i det ytre. Innvendig er der en neddempet fargebruk i hovedmengden av materialer. Vegger er hovedsakelig betong, gips med striekledning eller flis. Det er noen innslag av bjørkefinér ved balkonger og veggflater i fellesrom. Himlinger er systemhimliger i gips og gulv oljet mosaikkparkett i eik, gummibelegg eller flis. Skolebygningen er delt inn i forskjellige fargesoner for å definere de forskjellige deler og underlette orientering. Sterke farger kommer inn i enkelte veggfarger i fellesarealet, møbler og i rekkverkene på de innvendige gangbruer og galleri. Fellesarealer; kantine, gallerier, bruer, balkonger, mediatek har en sammenhengende materialbruk med mosaikkparkett av eik og flis på gulv. Alle fastinnredninger har det til felles at de er enkle og stramme i formen. langstraktheten i arkitekturen er søkt videreført i fastinnredningene. Oljet eik er det gjennomgående materiale. Sittebenkene har tett front. på kasseformen er det festet sete/rygg i hovedsakelig møbellinoleum. Skolen skal kunne benyttes av andre til forevisninger, konferenser, samlinger etc. Fellesrommet (hovedinngang, møterom, tribune, kantine, auditorium, gallerier) skal være disponible for leietakere. Undervisningsrommene grenser som regel til grupperom og gallerier, man får mange forskjellige muligheter til arbeide i gruppe, individuelt og til pause. Toaletter og garderober er fordelt fremst i den nordre fløy og ligger generelt inntil hovedføringssjakter. Ventilasjonsføringer horisontalt i himlinger er begrenset til et minimum slik at arealene kan gis den romslighet som trenges i en slik bygning. Birom så som lager, wc, garderobe er generelt ikke plassert mot ytterfasade i de deler av bygningen som har fasade som kan benyttes for lysinnslepp. Det er toalett for bevegelseshemmede på hvert nivå. Det er store romhøyder, 2,8 til 3 meter under himling for å skape volum. Dette er også essensielt i forhold til at romstørrelsene er i underkant av hva brukerne opprinnelig ønsket seg. Det er noen steder i bygningen hvor etasjehøyden er så stor at det har vært mulig å etablere en messaninetasje (tegnesal, mediatekfløy). Skolebygninger må tåle mye slitasje. Materialvalget på denne skole er tatt med dette som bakgrunn. Slik bygningen nå er presentert er den tilpasset dagens pedagogikk. Pedagogiske metoder vil forandres over tid. Mellomvegger, himlinger og modulsystem er planlagt med tanke på fleksibiltet. Utvidelsesmuligheter Skolen kan utvides mot vest, for eksempel delvis på søyler over adkomstplassen, slik at fellesrommet forlenges mot vest og hovedinngang omdisponeres. Dette gir fordeler i forhold til plassering av tekniske rom. I en senere fase kan skolen evt. utvides vest for adkomstveien. Skolen har et BTA på 6757 m2.