 |
Perspektivtegningen forklarer anleggets organisering. Ankomst finner sted i venstre hjørne. Anleggets hovedfunksjoner er lokalisert i et lineært sentralområde. Bygning 1 nord på området tilhører grønn sone for tollvesenet og politiet, og inneholder visitasjonshaller, venterom og kontorfunksjoner. Syd på sentralområdet ligger bygning 2 for tollvesenet. Bygningen er delt i 2 volumer og inneholder ekspedisjon, kontorfunksjoner, visitasjonshaller og lager. Bygning 3 og 4 er vegvesenets bygninger. 3 inneholder ekspedisjon, kontorer og pesonalrom. 4 inneholder kontrollhall og bremseprøveanlegg. E er anleggets energisentral med Statsbyggs driftskontor. Perspektivtegning: |
| Av Lisbeth Halseth, LPO arkitektur & design as Intensjoner Oppgaven var først og fremst å utvikle et trafikkanlegg med store krav til effektiv og tydelig trafikkavvikling med enkel orientering og god oversikt til alle døgnets tider. Anlegget skulle være tilforlatelig, enkelt og robust både i forhold til daglig drift og endret bruk i framtida. Anlegget skulle samtidig ha en viktig funksjon i forhold til å profilere Norge som kulturnasjon som vektlegger arkitektur og design. Det er derfor lagt stor vekt på utforming av så vel bygninger som uterom, og de ulike deler av anlegget er sett i sammenheng og underlagt et helhetlig grep med en helhetlig design. Tomt og eksisterende landskap Tomta ligger i et småskala kulturlandskap rett vest for ny E6-trasé. Kontrollområdet er etablert på det som var gårdsbruket Langkas. Tomta utgjør et avgrenset landskapsrom omkranset av skog. Byggeområdet ligger på ca. kote +62, med to koller som strekker seg opp til ca. kote +70. Landskapet omkring er relativt kupert, og hovedsakelig bevokst med blandingsskog. På grunn av dette kuperte landskapet vil kontrollområdet være lite synlig fra E6, og vil først og fremst ha en visuell verdi for dem som besøker området. Trafikk Kontrollområdet skal ivareta store trafikkstrømmer. Hovedtrafikken ledes fra E6 på to avkjøringsramper med fysisk skille mellom grønn (ytre) og rød (indre) sone. Grønn sone er for kontroller og stikkprøver, rød sone er for trafikk som er pålagt fortolling. Før kontroll og ekspedisjon er det anlagt oppstillingsplasser med stor kapasitet. Etter passering av tollfunksjonene kan store kjøretøy kalles inn til kontroll hos Statens vegvesen. Den interne trafikkavviklingen etter grensepassering er ordnet etter et enveiskjørt trafikkmønster som en «strafferunde» for blant annet å ivareta behovet for ulike gjentagende kontroller. Øvrig trafikk passerer lengst øst på området og ledes tilbake til E6 via en rundkjøring med Sponvikaveien. Denne rundkjøringa tjener samtidig som adkomst for annen trafikk til kontrollområde, ansatte, leveranser med mere. En egen trasé sikrer tilgjengelighet for tjenestebil mellom kontrollområdet og E6 og utrykninger rett ut på E6. Toll og politi vil være samlokalisert i et felles bygningsanlegg i sentralområdet, mens vegvesenet kan betraktes som et eget anlegg plassert etter selve tollstasjonen. Enkelte kjøretøyer vil av tollvesenet være gjenstand for større kontroller i visitasjonshaller. Vegvesenet foretar blant annet. vektkontroll og bremseprøver. Både toll og vegvesen har henstillingsområder for beslaglagte kjøretøy og farlig gods (ADR), omlasting osv. Hovedgrep Anleggets funksjoner er iscenesatt med den klassiske grensepasseringen som metafor. Landskap, trafikkareal, bygninger og belysning er ulike elementer underordnet en slik helhetlig iscenesettelse. Dette grepet som ble utviklet i tett samarbeid mellom arkitekt og landskapsarkitekt, ga samtidig et svært kompakt anlegg med effektiv arealutnyttelse som reduserte arealbehovet betydelig i forhold til de opprinnelige intensjonene. En markert linje deler tomta i to. Denne «grenselinja» skiller mellom de som venter på å passere, og de som har passert. Linja skiller også mellom en tydelig og monumental forside henvendt mot adkomst og oppstillingsplasser, - og en mer pragmatisk formet bakside henvendt mot andre driftsfunksjoner, henstilling osv. Linja er samtidig samlende for lokalisering av anleggets hovedfunksjoner i et lineært sentralområde, og binder de enkelte bygninger og landskapselementer sammen til en lett lesbar struktur og ivaretar korte interne avstander mellom forskjellige funksjoner. Sentralområdet Bygningene knyttet til tollfunksjonene er plassert på sentralområdet. Nord på området ligger bygning 1. Bygningen tilhører grønn sone for tollvesenet og politiet og inneholder visitasjonshaller, venterom og kontorfunksjoner. Adskilt fra bygningen hører også et tak over en utvendig visitasjonsplass. Bak bygning 1 ligger anleggets energisentral med Statsbyggs driftskontor. Øvrige bygninger på «grenselinjen» ligger i rød sone. De to sonene er fysisk skilt for kjøretøy, men ikke for gående. Syd på sentralområdet ligger bygning 2 for tollvesenet. Bygningen er delt i to volum og inneholder ekspedisjon, kontorfunksjoner, personalrom, visitasjonshaller og lager. Bygning 5 ligger mellom bygning 1 og 2, og er et utleiebygg tilrettelagt for 3 spedisjonsfirmaer. Sentralområdet inneholder også en lund med trær og sittebenker for publikum. Hele området er hevet over kjørearealene slik at gående mellom de ulike bygningene kan bevege seg sikkert og skjermet for biltrafikk. Kjøretøy som skal plassere sentralområdet blir ledet på tvers på markerte punkt. Vegvesenets bygninger Statens vegvesens kontrollstasjon er lagt bak «grenselinja» med tilstrekkelig avstander for svingbevegelser og oppstillingsplasser. Bygning 3 inneholder ekspedisjon, kontorer og personalrom. Ved bygget ligger en vekt for kjøretøy som betjenes fra ekspedisjonen. Bygning 4 inneholder kontrollhall og bremseprøveanlegg og ligger i kjøreretningen etter kontorbygningen. Kjøretøy som får forbud mot å kjøre videre kan parkere på området og få manglene utbedret. For å foreta en ny kontroll blir kjøretøyet sendt på «strafferunden» for å kjøre gjennom kontrollstasjonen på nytt. Bygningsutforming og materialbruk Alle bygningene har samme, enkle form med et svakt skrånende pulttak og knappe detaljer. Bærekonstruksjonene er av stål og med betongdekker. Kraftig utlektet trepanel gir nødvendig lufting til fasadene og skaper en markert skyggevirkning rundt alle åpninger. Ytterveggene finnes i to varianter; 20 cm bindingsverk i kontorbygg etc., og 15 cm stålkassetter i alle kjørehaller. Alle takflater er tekket med takpapp. Utsatte bygningspartier i kjøreretningen er beskyttet mot påkjørsel med kraftige granittblokker. Farger Den valgte fargepaletten fremstår med få elementer; mørkt tre og lyst metall med rødt som signalfarge på viktige elementer. Materialbruk og farger har klare referanser til norske trehustradisjoner og gir samtidig et sobert og verdig uttrykk som tilhører vår tid og passer til anleggets funksjon. Lys Kontrollområdet er betjent hele døgnet. Det betyr krav til kraftig belysning som gir full oversikt til alle trafikkområder også om natta. Belysningskonseptet er derfor basert på et hierarki av lyskilder fra store master for generell belysning av oppstillingsarealer og lignende, til lyspullerter som markerer gangveier og soner knyttet til gående og utendørs opphold. «Grenselinja» er markert med egne stålmaster, en lyskolonade, med lysarmatur som danner en tydelig linje gjennom anlegget hele døgnet. Kunstnerisk utsmykning Etter forutgående konkurranse i samarbeid med Utsmykningsfondet for offentlig bygg ble den svenske kunstneren Dan Wolgers gitt i ansvar å ivareta den kunstneriske utsmykningen av anlegget. Utsmykningen består av ca. 2000 sommerfugler av eloksert aluminium som er spredt i grupper rundt i anlegget. Sommerfuglene som er ca 20 cm lange, er utformet på bakgrunn av kart over henholdsvis Norge og Sverige og med hovedveinettet gravert inn som nervetråder i sommerfuglvingene. Utomhusarbeider Det er etablert et åpent overvannssystem på tomta, det finnes således ingen overvannskummer/sluk på det 80 mål store området. Renner inntil bygninger fører vann fra takflater, gang- og trafikkarealer til en stor fordrøyningskanal i «grenselinja». Rennene inntil bygningene er også en del av panelavslutningen mot terreng. I fordrøyningskanalen er det anlagt ferdig tilplantede vekstmatter som hvor plantene tåler å stå delvis tørt og vått. På denne måten benyttes overvannet til å gi en positiv effekt i anlegget. Biler av forskjellig kategori passerer over kanalen på rister dimensjonert for tung trafikk. Videre fra kanalen ledes vannet til et stort fordrøyningsbasseng på østre del av tomta. Bassenget har utløp gjennom en terskel under adkomstveien fra E6. Et mindre fordrøyningsbasseng omrammer øvre del av tomta mot nord. Overvann ellers i området ledes til rabatter med elvestein og infiltreres her. Svabergkollen i Iddefjordsgranitt er bevart og gjennomskåret med wiresag i en rett snittflate. Kollen er renset for jord og snittflaten er belyst som en ytterligere forankring av anlegget i landskapet. I sentralområdet knyttet til «grenselinja» er uterommet gitt en forfinet kvalitet i forhold til trafikkarealene rundt. Sentralområdet danner en øy – en oase – i trafikklandskapet. Området bindes sammen av en rett ganglinje sydvest for bygningene mellom bygningene, lyskolonaden og en kanal. Denne ganglinja markerer tydelig for publikum hvor de skal gå. Rommene mellom bygningene er gitt en generell karakter og forfinet i to avgrensede områder; en lund av løvtrær mellom ytre sone (bygning 1) og spedisjonsbygningen (bygning 5), og en hage, hvor også flaggstanga er plassert, mellom spedisjonsbygningen (bygning 5) og indre sone (bygning 2). Mot driftsområdene i nord-øst er anlagt en ganglinje for interne forbindelser, tilgjenglighet vareleveringer osv. I lunden er det plassert granittelementer som er opplyst på samme måte som det wireskårede fjellet. Benker/bord er plassert i sentralområdet. Materialbruken er enkel med asfalt på kjørearealene og grus på gangarealene. I renner og som kanter i sentralområdet er benyttet corten-stål som har en brun, rustrød farge. Dette stålet vil etter relativt kort tid, i vesentlig grad mindre enn vanlig stål, stoppe rust-prosessen. Mot fordrøyningsbassenget i vest er det benyttet granittelementer som forstøtning på montert guardrail. På samme måte er granitt benyttet over kulvert/terskel under vei fra E6 inn på området. I rabatter på oppstillingsplass for vogntog, er det anlagt brostein og hjørnene på rabattene er spesielt forsterket med kvartsirkelsegmenter av granitt siden belastningen fra tungtrafikken kan være stor. Vegetasjonsbruken har preg av naturlik innplantning, med svartor, osp og bjørk i yttersonene, mens det på sentralområdet er benyttet svenskeasal. Ellers er det benyttet blomsterengblanding på de grønne flatene både på de eksterne og interne områdene. I fordrøyningsbassengene er vegetasjon ikke plantet inn, man satser på at stedegen vegetasjon med tid selv vil innvandre. |