Tilbygg Nasjonalbiblioteket - arkitektens beskrivelse
Av Knut Longva, sivilarkitekt MNAL,
Longva Arkitekter AS

Prosjektet er en videreutvikling av 1. premieutkastet i arkitektkonkurransen høsten 2002, og gjelder tilbygg til Nasjonalbiblioteket, overdekking av eksisterende gårdsrom samt parkanlegg. Både konkurranseprosjekt og videreføring av prosjekter er utført i samarbeid med landskapsarkitektene Østengen & Bergo AS.
Tilbygget er plassert over et underjordisk magasin. Magasinet med parkeringsgarasje var prosjektert i forkant av arkitektkonkurransen, og var ikke del av tilbyggprosjektet.

Utfordringen har vært å skape en meningsfylt relasjon mellom tilbygg og den eksisterende historiske bebyggelsen. Videre å utforme en park som har en reell bruksverdi for offentligheten, og samtidig er attraktiv for de nye kontorarbeidsplassene i tilbygget.

Nasjonalbiblioteket ligger i en kompleks overgangssone mellom en lukket kvartalsstruktur og en åpen bebyggelsesstruktur. Vi ønsket å tydeliggjøre den urbane situasjonen gjennom å utforme tilbygget som et frittliggende objekt i parken, knyttet til eksisterende bygning gjennom felles gesimslinje og sokkel. Tilknytningen til eksisterende bygg er via en ny overdekning av gårdsrommet. Gavlene på eksisterende bygg er ikke berørt. Mellom tilbygget og eksisterende bygningsvolum er det transparente glassfasader.

Tilbygget er i 7 etasjer. 1. etasje inneholder publikumsbibliotek og konferanseavdeling, for øvrig inneholder tilbygget kontorarbeidsplasser. Etasjene er transparente slik at lys flyter inn i gårdsrommet. De skråstilte veggene mot eksisterende bygg gir maksimalt lysinnfall både i tilbygg og i eksisterende bygg.

Det glassoverdekkede gårdsrommet forbinder tilbygget med det historiske bygget, og er et samlende fellesareal for de ulike delene av anlegget. Den inneholder blant annet en ny felles kantine med tilknytning til uteplasser og park. Gårdsrommet har atkomst via trapp og heis fra det gamle bygget i tillegg til en ny direkteadkomst fra Observatoriegata. Gårdsrommet inneholder dessuten heiser og kommunikasjonsgallerier for transport av bøker til og fra magasinet.

Det er lagt vekt på et helhetlig arkitektonisk uttrykk i tilbygget og gårdsrom. Fasader er utformet slik at de gjennom materialbruk og transparens kontrasterer det tunge eksisterende steinbygget. Samtidig er det i detaljering søkt en knytning til den historiske bygningen.

Kontorene
Kontoretasjene (2.–7. etasje) er planlagt med høy grad av fleksibilitet. Det er generell himlingshøyde på 3,2 m ved arbeidsplasser og 2,7 m i kjernearealer.

Byggets hovedmodul er 2,4 m, og tekniske installasjoner og bygningsmessige forhold er lagt til rette for full fleksibilitet mellom celle-kontorer og ulike åpne løsninger.

Yttervegger
Yttervegger er generelt utført som lette, ikke-bærende fasader av isolert bindingsverk med trevinduer. Fasadene har utvendig kledning av kobber. Vinduene er to-lags isolerglass med U-verdi 1,6 W/m2K. Solavskjermingsfaktor er 0,26. I tillegg har fasader som er eksponert for soloppvarming (øst, syd og vest) utvendig avskjerming i form av vertikale systemmarkiser med solabsorberende duk.

I 1. etasje består fasaden delvis av etasjehøye glassfelt uten vertikale fuger, delvis av tette trefelt.

Gårdsrommet
Gårdsrommet har fått et nytt glasstak. Bærekonstruksjoner er plassert med avstand til de eksisterende fasadene. Takkonstruksjonen består av hvitlakkerte stålbjelker med en innbyrdes avstand på 2,1 m. Stålbjelkene er ca. 2 m høye og fungerer både som solavskjerming og som lysreflekterende flater for dagslyset. Glasstaker er utført med to-lags isolérglass og nødvendige røykluker/luker for lufting. Det er varmerør på takbjelkene for å hindre kaldras.

Innvendig fasade i tilbygg har kledning av perforert trefinér med bakenforliggende lydabsorbenter, i tillegg til vindusfelt mot korridor og arbeidsplasser.

Gulvet er av slipt betong, med tilslag av naturstein. Trapp og heiser er utført som objekter i rommet, kledd med kobber og lakkert strekkmetall. Kantinekjøkkenet er utformet som en kube kledd i trefinér.