Av Rolf Erik Wahlstrøm, ØKAW AS Arkitekter MNAL Eksiterende bygning Bygningen i Drammensveien 42 ble oppført som nytt Universitetsbibliotek for Universitetet i Oslo, etter at Domus Biblioteca på Karl Johans gate var blitt for lite. Nybygget stod ferdig i 1913. Arkitekt for bygget var universitetets bygningsinspektør Holger Sinding-Larsen. Det første byggetrinnet besto av frontbygningen, og magasinene i vestre fløy. I 1933 ble bygget utvidet med en kontorfløy som ble lagt langsetter magasinfløyens vestvegg. Østfløyen med magasiner og den store lesesalen ble påbegynt i 1939, men på grunn av krigen var den ikke innflyttingsklar før i 1945. Alle utbygninger er utført etter tegninger av Holger Sinding-Larsen. I bygget er det mange rom som har stor antikvarisk interresse. Videre er arealene rundt den store trappegangen utsmykket av flere av Norges største kunstnere. Her nevnes takmalerier og lysekrone utført av Emanuel Vigeland i 1913. I trapperommet er det flere malerier. Disse er «Yggrasil» og «Den nye jord» av Axel Revold, samt «Ragnarok» av Per Krogh. Alle maleriene antas å være utført i 1933. Rehabilitering Etter siste byggetrinn i 1945 har bygningen vært gjenstand for lite fornyelse og oppgradering. Dette medførte at eieren Statsbygg igangsatte utredninger med sikte på en større rehabilitering av bygningen. Bygget er senere solgt til Entra Eiendom, som videreførte det påbegynte utredningsarbeidet. Bygningen til Nasjonalbiblioteket var blitt en bygning som var lite hensiktsmessig i forhold til moderne bruk. For lav etasjehøyde: Den eksisterende bygning var basert på et overordnet prinsipp der de høye, representative publikumsarealene utgjør en ”dobbel” etasje, hvilket innebærer at øvrige arealer i hovedsak kun har halvparten av høyden for publikumsarealene. De innskutte etasjer skaper for lav brutto etasjehøyde til at det var mulig å utnytte dem som rasjonelle, moderne kontorer. Mangelfull internkommunikasjon: Bygningens planprinsipp var meget uoversiktlig med uklare og forvirrende kommunikasjonslinjer på hvert plan. Videre var byggets heiser og trapper små og plassert på en uhensiktsmessig måte Mangelfullt arbeidsmiljø: Bygget hadde ikke noe fungerende ventilasjonsanlegg. Videre hadde mange arbeidsplasser ikke tilstrekkelig dagslys. Bygningen tilfredstilte på ingen måter dagens krav til arbeidsmiljø. Brannsikkerhet: Bygningen var brannteknisk problematisk. Det var store, sammenhengende arealer som ikke var seksjonert i mindre brannceller. Arealene hadde stor brannbelastning, og til dels var bærekonstruksjonene uten tilstrekkelig brannmotstand. Magasinarealer var useksjonert sammenhengende gjennom 8 etasjer. Foreslåtte tiltak til utbedring: Det ble foreslått tiltak for å gjøre den eksisterende bygningen funksjonell og teknisk oppgradert. Dette medførte en omfattende rehabilitering. Flere mellomliggende etasjer ble fjernet. Både øst- og vestfløy fikk helt ny bærekonstruksjon. Takflater og glasstak ble skiftet ut.Alle vinduer og dører ble reparert. Den eksisterende bygningen er administrativt fredet. Dette medførte at hele byggeprosessen foregikk i et nært samarbeid med Riksantikvaren. Bygningen består av en del klart bevaringsverdige interiør/rom. Hovedsakelig er dette publikumsarealer, men det er også enkelte spesielle kontor/møterom av antikvarisk interesse. Disse rommene er relativt lett identifisérbare, og det er i prosjektet ikke foreslått å gjøre vesentlige bygningsmessige endringer i noen av disse arealene. Øvrige innvendige arealer er imidlertid uten større antikvarisk interesse, og i forhold til disse arealene har Riksantikvaren derfor stilt seg åpen for en mer drastisk omgjøring / rehabilitering. Bygningens eksteriør er å anse som fredet, og alle nødvendige tiltak for yttervegger og tak har derfor som forutsetning at de enten tilbakeføres til slik det var før, eller at de utføres på en måte som er i overensstemmelse med bygningens arkitektur og generelle detaljering. Også de verneverdige interiørene er preget av elde og slitasje. Prosjektet innholdt derfor en generell oppussing av disse arealene, foruten nødvendig oppgradering av tekniske anlegg. Alle tekniske anlegg er skiftet ut i sin helhet. Alle arealer skal etter rehabilitering tilfredstille dagens krav med hensyn til arbeidsmiljø og inneklima. Den overordnete målsetningen med rehabiliteringen har vært todelt: • Å skape gode, funksjonelle og representative arbeidslokaler for Nasjonalbiblioteket i Oslo. • Å ta vare på en kulturhistorisk interessant og verdifull bygning for ettertiden. Materialbruk og fargesetting Ønsket om å fremheve byggets verneverdige rom og innredning har vært styrende for de valg som er foretatt. Alle nye elementer som søyler, glassfelt, dører, og innredning er holdt i avstemte gråtoner. Glass er benyttet bevisst i de verneverdige arealene i samspill med eksisterende treverk og er videreført i de moderne arealene. Farger fra antikvariske arealer er hentet fram og supplert med fargenyanser som gir bygget den nødvendige verdighet og forfriskende innslag. Områder med verneverdige areal ligger spredt og arealene flyter i hverandre. For å binde bygningen sammen og som et gjennomgående element, er det valgt å benytte det biblioteksgrønne belegget over det hele. I de verneverdige arealene er nye arbeider tilpasset den gamle innredningen, og alle avgjørelser om endringer er tatt i samarbeid med antikvariske myndigheter. Innredning All antikvarisk innredning er tilbakeført til bygningen. For øvrig er det prosjektert mye ny innredning. Denne er delvis tilpasset eksisterende verneverdig innredning, men også kontrastert i helt moderne utførelse. Lesesalspultene og skrankene i den store lesesalen er helt nye, men likevel forsøkt tilpasset eksisterende interiør i fargebruk og formspråk. Kontorarbeidsplassene er utviklet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Her er det spesialprodusert flere elementer. Det har vært en målsetting å skape fleksible arbeidsplasser. Mange hyller og reoler er på hjul, og kan flyttes rundt i avdelingene etter behov. De enkelte elementene har også til oppgave å virke skjermende mellom de forskjellige arbeidsplasser. Lund & Slaatto Arkitekter AS: Skisseprosjekt ØKAW AS Arkitekter MNAL / Lund & Slaatto Arkitekter AS: Forprosjekt ØKAW AS Arkitekter: MNAL: Detaljprosjekt Gjennomføring Innredning