 |
Glade arkitekter på den store åpningsdagen 1. mars 2005. Fra venstre: Åsmund Skar (4B), Nils Halvorsen (logg), Ole Fredrik Stoveland (4B) og Petter Chr. Kleiven (logg). Foto: Byggenytt |
| Av sivilarkitekt Nils Halvorsen, på vegne av 4B Arkitekter AS og logg arkitektur as Visjonen Arbeid med prosjektering av utbyggingen av Jektevikutstikkeren ble etter regulering organisert som en arkitektkonkurranse. Som bakgrunn for arkitektkonkurransen ble følgende visjon presentert: «Videreutvikle godshavnen med sikte på å etablere en attraktiv havn med effektiv organisering og fremtidsrettede, gode løsninger». Denne visjonen bygger på hovedmålsettingen i «Havneplan for Bergen», hvor det blant annet for området Dokken–Nøstet heter at det skal satses på: «Utbygging av et allsidig og moderne kaianlegg for gods-, container-, hurtigrute- og fergetransport med rasjonell tilknytning til bane- og veitransport». For å nå den ambisiøse målsettingen må det etableres et samarbeid mellom «havnen» og «byen». Som det ble fremhevet i programmet er det vesentlig at dette samspill forholder seg med nødvendig «forståelse og respekt» for begges funksjoner og behov. Havnen kan ikke underlegge seg byens krav til dimensjoner og skala i alle henseender, men utstikkerens randsone mot byen må utformes slik at den formidler denne overgangen mellom havnens offentlige områder og resten av Bergen sentrum. Viktig i denne sammenheng er også siktlinjer og siktkorridorer som går gjennom Jektevikutstikkeren og ut til sjøen. Hoveddisposisjon Konseptets hovedidé ble i vårt forslag basert på at hurtigruteterminalen ble lagt mot Nøstebukten og godsterminal legges mot Jekteviken/Dokken med sentral innkjøring i henhold til reguleringsplanen. Parkeringshuset ble plassert innenfor hurtigruteterminal mot riksveien. Dette er under planlegging for bygging i 2005. Mellom hurtigruteterminalen med sin gods- og persontrafikk og godsterminalen, ble utstikkerens sentrale område for trafikk og oppstillingsplasser etablert. Denne disposisjon ivaretok kravet til fri siktkorridor fra høyden bakenfor og siktlinjer for publikum og passasjerer fra sentrumsområdene over Nøstetorget til hovedinngangen på Hurtigruteterminalen. Løsningen gir kort gangavstand fra parkeringshuset og gir rom for en oversiktlig adkomstsone foran hurtigruteterminalen. Mot Nøstetorget dannes et attraktivt offentlig byrom mellom «havn» og «by». Bevaringen av den gamle sjøboden med vannspeilet håper man vil bli et naturlig og pittoresk innslag og en formidler av kystkultur. Hurtigruteterminalens program ble definert av Bergen og Omland havnevesen etter avklaring med brukerne: først og fremst Troms Fylkes Damskipsselskap (TFDS), Ofoten og Vesterålens Dampskipsselskap (OVDS) og Nor-Cargo (NC). Adkomst Kjøreadkomst for persontrafikk er lagt som angitt på reguleringsplanen. I denne fasen er krysset blitt formet som et T-kryss med Havnegaten/riksveien. Adkomsten leder rett mot Hurtigruteterminalens hovedinngang med av- og påstigning langs terminalbygget. Bussene har oppstillingsplass med påstigningrefuge for 8 busser og for ytterligere flere busser i venteposisjon. Taxi har refuge for påstigning med plass for 8–10 drosjer i og for ytterligere minst 10–20 drosjer i venteposisjon. Adkomst til P-hus er lagt til høyre like etter avkjørsel fra Havnegaten. Biler som skal fraktes med Hurtigruten blir klarert ved ekspedisjonen i Hurtigruteterminalen og stilles opp på oppmerket felt foran P-huset på kaisiden. Nøstetorget Nøstetorget er bindeleddet mellom byen og Hurtigruteterminalen. I forslag til bebyggelsesplan tas ikke stilling til utformingen av torget, men antydes en åpen plassdannelse mellom bussholdeplass og kaifronten. Området foran sjøboden mot torget er foreslått oppgradert til et positivt og innbydende miljø med beplantning og natursteinsbelegning. Salgsboder og utstillings- og kafévirksomhet kan bl.a. legges til den gamle sjøboden med tilretteleggelse av uteservering om sommeren. Havnebassenget skal trekkes helt inn til sjøboden via en liten kanal som gir adgang for småbåter. Over kanalen føres en gangbro som leder gangtrafikken mellom byen og havnen. Hurtigruteterminalen Hurtigruteterminalen er bygget først og fremst for Hurtigruten og derved også for en kompleks bruk:Den skal kune ta imot både passasjerer og deres bagasje til og fra reise med Hurtigruten, tilsammen ca. 4100 m2 lagre fordelt på: kjøle- og fryselagre for gods med Hurtigruten og et stort tørrvarelager for hurtigrutegods. Videre er det flere tusen m2 kontorareal i bygget. Tils ammen er bygget på ca. 12.800 m2 bruttoareal. Passasjerer med Hurtigruten Terminalbyggets langstrakte bygningsform – av noen allerede døpt «skipet» – har sitt utspring i at de reisende og publikum skal møte bygget fra en ny trafikkterminal for busser, biler og taxi og taes via en innsjekkingssone og ventesone og gjennom en landgang komme seg tørrskodd ombord i Hurtigruten. Passasjerene ledes via adkomstsonen inn i terminalen til ekspedisjon på plan 1 – med innsjekking av bagasje for direkte levering på lugar. Fra innsjekking tar passasjerene seg opp til vente- og oppholdsarealene via rulletrapp eller trapp/heis. Ventearealene med kafé ligger på plan 2 vendt ut mot Nøstebukten der Hurtigruten anløper. Bagasjehåndtering foregår som på en flyplass med innsjekkingsskranker og via bagsjebånd sendes bager og kofferter bak i en bagasjehall hvor de så lastes over på bagasjevogner som tar alt direkte ombord. På grunn av stor høydeforskjell er det lagt inn et mezzaninetasje som er tenkt brukt til reisebyråvirksomhet. Planet er utformet fritt fra gavlvegg og trappeløp for at passasjerene skal oppleve den romlige sammenhengen mellom ekspedisjonsområdet og oppholdsarealene på plan 2 og bygge opp rundt en løftet og forventningsfull stemning blant de reisende. Fra rulletrappene føres passasjerene langs en gate som leder forbi kafé, ventearealer, toaletter etc. og videre til utgang for Hurtigruten. Det er lagt vekt på en god og solid kvalitet i utformingen av disse arealene – spesiellt er kanskje standard på våtrom over gjennomsnittet for offentlige bygg. Av standard kan nevnes: Oljet heltre 22 mm eikegulv hele plan 2, innfelte armaturer i de fleste himlinger. Gipshimlinger med microperforerte soner for bedret akustikk (dempe de høyfrekvente lydene). Våtrommene har sirkulære Twinset servanter med rause servantbatterier type Tara classic. De fleste har innfelte rustfrie avfallsbeholdere og dispensere fra Wagner og speilnisjer med natursteinshyller og en hel vegg med glassmosaikkflis. Generell veggflis er hvit matt i 5 x 5 cm format. Ekspedisjon/innsjekking har natursteinsgulv av Chassange Beige – en portugisisk kalkstein. Møblering med disker i oljet eik/naturstein/rustfritt stål. For øvrig detaljering av rekkverk med glimmerlakkert stål, glass og oljete eik håndløpere levert av Midthaug. De fleste armaturene er spesiellt laget for dette prosjektet av Jacobsson/Zumtobel Staff og lakkert i lys RAL alufarge. Det er lagt vekt på å få en belysning i bygget med mest mulig lik fargegjengivelse – nær dagslystemperatur. Kontorene Det er lagt opp til en tilnærmet total fleksibilitet i forhold til å endre fordeling av kontor- og landskapsplasser i kontordelene av bygget. Modulvegger med eikefiner fungerer som skillevegger mellom kontor eller landskapssoner, mens hele glassvegger med opphengsskinne i skjørt danner kontorfronter mot korridor. Modulveggene er prosjektert som vegger som settes opp i et permanent spor i skjørt for hver 2400 mm i bygget og settes ned på en enkel styringslist som settes på et gjennomgående teppebelegg. Dette sikrer at en lett kan demontere vegger uten store bygningsmessige inngrep – eller flytte disse internt. det samme gjelder skyveglassveggene mot korridor. I kjerneområdene er etablert møterom med strengere lydkrav til vegger og våtrom med tilnærmet samme standard som i publikumsområder. Det er himlinger med microperforert eller helt glatt gips i kontorene, med et demontérbart langsgående felt i korridor for tilkomst til tekniske føringer. Kontorer og møterom har teppebelegg av typen Ege Epoca compact, mens sekundærrom har enten vinyl type Nordby Bas eller fliser. Alle rom som vender mot syd har utvendig automatisk styrte persienner, basert på sol og vindstyrke. Oppvarming er basert på vannbåren varme fra overskuddsvarme fra kjøleanlegg i lagerdel, gjennvinning av varme i returluft og evt. tilskuddsvarme basert på elektrisk energi. Kjøle-, fryse- og tørrvarelager for Hurtigruten Hurtigruteterminalen har tilsammen ca. 4100 m2 med kjøle-fryse og tørrlagere. Dette er løst spesiellt for Hurtigrutens behov. De tekniske anlegg for kjøle- og frysedelen er lagt på en mezzanin over lasterampene på landsiden. Hurtigrutelageret (tørrlageret) har store porter på begge sider av typen Butzbach glassfiber heveporter, med svært godt lysinnslipp. Fryse og kjølelagrene har både hurtigporter, fryse- skyveporter og plastgardin. Mot sjøen er det i tillegg ekstra sluse for å sikre mot fuktig varm luft fra sjø. Alle fryse- og kjølelagrene er forsynt av et av landets mest moderne kjøle- og fryseanlegg basert på CO2 som kjølemedium. Lagrene har tilgang både på sjø- og landside. det er derfor lagt opp til forrigling og slusesoner for å unngå gjennomtrekk. Passasjerlandgangen Passasjerlandgangen er en stålkonstruksjon med vegger av herdet laminert glass for mest mulig sikt og åpenhet. Den kan bevege seg både vertikalt og dreie noe sideveis for å ta opp i seg skipenes forskjellige høyder og endringer i tidevannet. Arkitektonisk uttrykk og materialbruk Vi har forsøkt å gi terminalbygningen en arkitektonisk utforming mot Nøstebukten der lagrene er underordnet og passasjerfunksjonene er overordnet. Dette ved at lagrene er «stukket» inn i bygget fra baksiden og kun synliggjøres av porter mot kaisiden. For å gi bygningen tyngde og substans har fasadene fått et materialmessig helhetlig uttrykk med lys gråhvit teglstein (Optiroc Tuohi med 3M lengdeformat) , som har et mønster med uttrukne kopper som graderes fra tett på bakkeplan til mer spredt mønster oppover. Dette for å berike fasaden for gående og de som arbeider på kaiplan. Vi har videre forsøkt å variere med noe sprang i bygget i port-området, og variert med vindusåpninger fra slisser som er brukt der vi ønsker å gi bygget flate og tyngde og større åpninger som varierende vindusbånd inntrukket og forskutt i fasaden. Videre har terminalen et oppbygg og materialkontrast i zink og rustfritt stål i begge ender for å gi poengtert arkitektonisk uttrykk mot både land og sjø. Vi har valgt en type sjøgrønne glassfiberporter som kan gi en ekstra fargeopplevelse mot kaisiden, i tillegg til at vi tror de varierte vindusåpningene kan gi et spennende bilde også på kveldstid. Terminalbygget vil ved sin størrelse skjerme Nøstebukten og Nordneset for de tyngre aktivitetene med godshåndtering bakenfor. Kaiflaten og kjøreveier vil bli asfaltert. Oppmerking av parkeringfiler og kjøremønstre vil skje med linjer av brostein i asfalt. Fotgjengerarealer foran og rundt Hurtigruteterminal og parkeringshus vil få et belegg i kombinasjon naturstein (skifer, granitt) og brostein. Samme prinsipp vil bli benyttet i kledning av refuger og lignende. Kantstein vil bli utført av naturstein. Rundt nyetablert vannspeil foran sjøbod vil det bli benyttet eksisterende kaifrontstein med tilliggende flater i naturstein. Plassdannelsen foran sjøbod vil få en kombinasjon av natur- og brosteinsbelegning. Belysning For å intimisere belysning på åpne plasser og ganglinjer tenkes brukt lavtstående pullertbelysning (sterke Louis). For øvrig er benyttet miljøbelysning med lysmaster for trafikkterminal og større lysmaster i lagringssoner. Biloppstillingsplasser Biloppstillingsplassen for Hurtigruten er lagt lengst mulig tilbake i området og mot Nøstebassenget for ikke å være til hinder for evt. passasje med gods. Den er også lagt der for å minske oppsilling/biltrafikk på trafikkterminalen av biler som skal med hurtigruten. Det vil kunne være maksimalt ca. 35 biler med Hurtigruten, men en er i gang med å prosjektere nye løsninger for Color Line sin inntreden på kaien og Hurtigruteterminalen. Det skal etableres et skråfelt i forlengelsen av broen over Nøstebuktens basseng og bort til terminalbygget. Denne er tenkt som et gangfelt og opparbeides med markering i naturstein. Dette fordi folk oftest velger korteste vei mellom to punkter uansett, og da vil det være riktig å legge til rette for dette. |