Av Niels Torp
Målsetting
Det du kan oppleve på en skole er ikke bare vandringen fra inngangen til auditoriet og tilbake, men et stort spekter av opplevelser som går fra dundrende fester til fredelig og stimulerende arbeidsro.
I dette tilfellet ønsket vi derfor å scenografere interiører som skulle kunne være en katalysator for den uhyre mangfoldige virksomheten som drives under det samlende taket.
Jeg beveger meg omkring på gallerier og i trapper og rulletrapper gater og smug. Jeg sitter på en terrasse og prater, enten tull eller fag.
Vi lager et mangfold av steder, av scener, inspirerende nok til å holde studentene på skolen, selv om de ikke har forelesning. Hvis vi klarer det, da har BI et stort potensiale; da kan de klare å overføre mest mulig lærdom i form av kultur og kunnskap, til studentene – så lenge lærekreftene er blant de beste i verden.
Møteplassene som skapes er viktige for studentene; dagens medstudenter er fremtidige arbeidskolleger, alliansepartnere og konkurrenter. Vi vil vise fram studentene; klumpe dem sammen i grupper, strekke dem ut i rekker der de er i kontinuerlig bevegelse i mellom de forskjellige arbeidssonene.
Vi pakker inn dette interiøret i et anlegg som uttrykker vitalitet og åpenhet, og kontakt med omgivelsene, og som samtidig forteller om den allsidige virksomheten innenfor ytterveggene og under det samlende taket.
Nydalen, næringspark og studentmiljø
Nydalen er i ordets rette forstand en businesspark. Med BI utvikler området seg til et sted; det relativt ordinære kontormiljøet som er bygget opp gjennom årene får et motstykke som med sin vitalitet etter hvert vil bidra til at temperaturen øker. Boligområdet «Solsiden», torgbygget, Studentersamfundet mm. øker mangfoldet; Nydalen får et betydelig register av miljøer å spille på. Akerselven og landskapsrommet omkring gir ytterligere identitet til området.
For å ta ut synergieffekten ved å innføre studentermiljøet i Nydalen; (studentene skal være synlige i Nydalen), var det viktig å eksponere aktivitetene inne i huset mot omgivende gater og plasser.
Bygningen uttrykker åpenhet og vitalitet, auditorier og klasserom sprenger seg vei ut gjennom glassfasaden, studieområder og gangstrøk over omkring og under auditoriene er eksponert mot omgivelsene utenfor, studenter i bevegelse er endel av bygningens fasadeuttrykk.
Anlegget har fått et åpent og inviterende preg. De «offentlige» fellesarealer er sett som en variert og generøst utmålt møteplass for næringsliv og studentermiljø.
BI har med denne store satsingen ønsket å få et nytt ansikt som kan synliggjøre skolens ambisjoner internt og eksternt, og bidra til vekst, ikke minst, i det internasjonale markedet.
Nydalen Campus, en «bydel» i Nydalen
Nydalen Campus er utformet som 4 kvartaler og legger seg til rette i forhold til de eksisterende gater og torg. Nydalen allé har karakter av områdets hovedgate og danner med sin trebeplanting og sin generøse forhage en tydelig innfatning av bebyggelsen mot vest. Det legges opp til en betydelig bruk av de store forhager som oppholdsarealer. Gangstrøket ned mot Akerselva gjennom Solsiden leder rett inn i anleggets tverrgate.
Entrépartiet vender mot T-banestasjonen og Nydalsveien, områdets hovedinngang fra Sandakerveien.
Sandakerveien danner Nydalens kant mot omgivelsene. Vi har gitt bebyggelsen en tydelig og fast, men lett «bymur», som samtidig bygger seg opp mot Schibsted-trykkeriets vegg på den andre siden av gaterommet.
Hoveddisposisjon
Hoveddisposisjonen er tydelig lesbar i snittet og i bygningens fasader både mot eksteriøret og mot de interne gater. Bygningen er lagdelt; de forskjellige funksjoner er fordelt oppover i snittet:
• De store auditorier ligger nederst og spenner over to plan med hovedinngang fra plan 1.
• Klasserom ligger i plan 2 med inngang fra sidegaten og kvartalstorg.
• Kontorer for forskere, undervisere og stab ligger i plan 3 og 4 sentralt i bygningen.
• Lærings- og resurssenteret («biblioteket») ligger spektakulært til i plan 5 og 6, bygningens åpne og luftige toppetasjer.
Bakgrunnen for denne disposisjonen er enkel nok: Siktemålet var å oppnå en tilstrekkelig grad av polaritet og spenning i interiøret: bygningen skulle aktiviseres i sin fulle høyde, gaterommet skulle være virksomt i hele rommets høyde.
De mest utfordrende og spektakulære arealene legges på bunnen (kantine og auditorier) og på toppen (infosenter og Lærings- og resurssenteret) av bygningen, mens lærerpersonale og stab viser en tilstrekkelig grad av tilgjengelighet ved sin eksponerte plassering i midten. Rulletrapp, heisbatterier, trappeanlegg, broer og gallerier knytter arealene sammen.
Disse lag er gitt ulik fasadebehandling for å stå tydelig fram i fasadeuttrykket.
• Auditorienes og klasserommenes store veggflater ga vi et rikt fargespill.
• Kontordelen fikk markert trespilefasade med varmt preg.
• Lærings- og resurssenteret ble åpent og transparent med store glassflater som knytter de to etasjer sammen til en egen «verden» oppe under taket.
Gater og plasser, gallerier, arkader og stier
I et såvidt stort anlegg, med befolkning av størrelse som i en landsby eller et tettsted (8.000–9.000 mennesker vil kunne være i bygningen samtidig) er det avgjørende at kommunikasjonsårene er tydelige og selvforklarende. Vi har dessuten lagt opp til at disse områdene for kommunikasjon fungerer som effektive møteplasser og områder for studier og «sosialisering» (det siste er en avgjørende suksessfaktor når det gjelder å holde studentene i huset store deler av døgnet).
Skal kommunikasjonsårer fungere som forutsatt må de utformes med omtanke, og blir dermed særlig viktige ut fra et arkitektonisk synspunkt. Anleggets sentrale kommunikasjonsknutepunkt, «sumpen», ligger midt i hovedrestauranten omgitt av terrasser. Her lander den store trappen og heisbatteriet. Fra dette gatekrysset sees de fleste komponentene i anlegget, og veiene dit.
De mange forskjellige funksjoner er knyttet sammen med en vev av langsgående strøk og tversgående veier og stier.
• Parallelt med den interne hovedgaten og tett på Nydalen allé ligger attraktive studieplasser noe hevet over gangstrøket langs fasaden. Herfra nåes en overveiende del av de store auditoriene.
• I etasjen over, i plan 2, gir sidegaten, også her kombinert med et betydelig antall studieplasser, adkomst til et stort antall klasserom (graduate og undergraduate). En tilsvarende funksjon har torvet i bygningen på den andre siden av hovedgaten (executive).
• De tversgående veier i kontoretasjene og i lærings- og resurssenteret er fargesatt som tydelige spor av hensyn til orienteringsmulighetene for de mange brukere i det store anlegget, samtidig som de bringer et visst humør inn i det store interiøret.
Auditorier og klasserom
Auditoriene er (inntil videre) en viktig del av undervisningen. Et auditorium er spennende å se utenfra. Det er et svært dyr av et rom over to plan, en bygning inne i bygningen, med mye teknologi på innsiden, et sted for overføring av kunnskap.
Vi har gitt de forskjellige auditorier sitt fargerike særpreg både utenpå og inni, slik blir det mulig å skille det ene fra det andre.
Klasseværelsene, som spenner over ett plan er sett som mer ordinære rom med et forholdsvis nøkternt interiør.
Kontoretasjene
Lærerstaben og forskerne vil ha egne kontorceller der papirer og dokumenter kan ligge fast, og arbeid kan skje i dyp konsentrasjon. For å unngå de lange korridorer som gjerne følger med bruk av cellekontorer, utviklet vi tanken om kontorgrupper omkring sosiale rom. Romenheten 14,40 x 21,6 gir plass til 18 rom og kan der det er ønskelig selvsagt innredes som teamkontorer.
De to kontorplan inneholder romsoner som spenner over to plan, og som derved gir god kontakt mellom et stort antall avdelinger. Disse dobbelthøye rommene gir lys og liv til kontorinteriørene.
Gangsonen gjennom kontorinteriøret er preget av en variert puls av avvekslende smale gangrom og åpne trivelige fellesarealer.
Lærings- og ressurssenteret
Øverst oppe, på den beste «tomten» har vi plassert lærings- og resurssenteret, i tidligere tider skolens fornemste bygning, biblioteket.
Disse to planene 5 og 6, er lett identifiserbare i anlegget; åpent, transparent, med store terrasser mot sentralhallen, og saftige glassfasader mot utsikten omkring.
Et torg med diagonalstilt interntrapp spenner over tverrgaten her oppe under glasstaket, og bidrar til å synliggjøre entréen til denne viktige delen av skolen. Vi har gitt hele flaten et friskt, grønt teppe, der de tversgående kommunikasjonsveiene skjærer seg inn med sine forskjellige farger, rødt, gult, grønt, blått.
Bokreoler med vanger i glass bidrar til å opprettholde rommets åpenhet, og følelsen av luftighet.
Hvor stort kan et hus være?
Arkitektonisk formspråk
Et hus kan ikke romme 8–9 tusen mennesker.
BI-skolen er sett som et sted mer enn som et hus. Stedet har et mangfold av områder med ulik karakter, som vi i dette tilfellet har ønsket å stille opp mot hverandre til en kontrastfylt helhet. Med dette har vi ønsket å forme en arena for livlig fellesskap der mange forskjellige mennesker og mennesketyper kan omgås. Det store kompakte anlegget kunne virke truende hvis det samtidig får en «tung» karakter. Det har vært et viktig mål for oss å arbeide fram det lette, luftige og transparente. Her har dagslysinnfall og fargeholdning vært viktige elementer.
Generalitet, fleksibilitet, struktur
Synet på undervisning (auditorier eller ikke auditorier, store auditorier, eller små auditorier, grupperom, klasserom osv.) er stadig gjenstand for diskusjon. Dette faktum tilsier at det legges opp til en utstrakt generalitet når det gjelder bygningens struktur, og at et fleksibelt byggesystem muliggjør fremtidige ombygningsprosjekter i stor stil.
Det krav at bygningen når som helst, helt eller delvis, skulle kunne konverteres til en ordinær, markedstilpasset kontorbygning, leder til samme resultat i synet på konstruksjon og struktur.
Bygningen er følgelig, som fleksible bygninger flest, bygget over et strengt og fast aksesystem med avvekslende store og små spenn, slik at de store auditorier og klasserom kan flyttes og endres uten at naboarealene påvirkes i vesentlig grad (det at gangsoner avgrenser de store auditoriene betyr en ytterligere økning av bygningenes fleksibilitet.
Det er lagt opp til et rent elementbyggeri der gulvelementer kan fjernes eller suppleres.
Et annet forhold av betydning er den gjennomgående romslige etasjehøyden (3,9 m) som gjør ominnredning til andre fornål og romformer mulig hvor som helst i anlegget.
Ventilasjonskjerner, el.sjakter, heiser og trapper utgjør et fast system som gir et oversiktlig kommunikasjons- og trassésystem.
Vi har ønsket å dempe det visuelle inntrykk av denne stramme grid av søyler, dragere og tekniske anlegg, slik at byggesystemet ikke skulle få spille en visuelt sett overordnet rolle i det store, innholdsrike interiøret.
Fakta
Nydalen Campus har en grunnflate på 14.000 m2, og er totalt 95.000 m2 brutto fordelt på følgende funksjoner:
• Auditorier og klasserom: 10.000 m2
• Lærings- og ressurssenter: 8.000 m2
• BI faglig og administrativ stab: 11.000 m2
• Kommunikasjonsareal og gruppearbeidsplasser: 15.000 m2
• Servering: 4000 m2
• SiO treningssenter:
2.500 m2
• Forretninger: 3.000 m2
• Utleie kontor: 18.000 m2
• Lager/tekniske rom:
5.000 m2
• Parkering/varelevering: 19.000 m2
Innvendige fasader – materialer og farger
Type:
Trebokser i hovedgater, 200 stendervegg, akustisk matte med svart duk, oljebeiset lerkespiler. Oljebeiset trevinduer med oljebeiset finér imellom for skillevegger.
Type:
Alu-/glassfasader; profiler RAL 9006, brystninger med opalisert glass og aluplate bak NCS 1500 N søyler og synlige hatteprofiler, RAL 9006 persiennekasser; RAL 9016, persienner; silvermetallic «dekkeutstikk» over og under glassfasader NCS 3500 N
Type:
Sparklede, pusset og malte gipsvegger NCS 500 N oljebeiset trevinduer med oljebeiset finér i mellom for skillevegger
Type:
Gipsvegger med oljebeiset lerkespiler utenpå og hvite akustiske matter i mellom oljebeiset trevinduer med oljebeiset finér i mellom for skillevegger «vinger» foran vinduer oljebeiset finer/ kobberkledt finér
Bæresystem, broer, og trapper
Søyler og synlig bæresystem i stål er malt i metallisk lys grå RAL 9006. Ellers er panoramaheiser og de fleste broene malt i en mørkere tone NCS 6000N. Stendere for glassrekkverk og spilerekkverk samsvarer med stålkonstruksjonene.
Gulv
På plan 1 og i gårdsrommet er hovedmaterialet slipt betong. Det er slipt så dypt at steintilslaget i dekkene står fram i gylne fargetoner rødt-gult-beige og innlag av grått-sort. Alle trapper er belagt med slipt, sort Prillarguri skifer. I bespisningsområdene og terrassene er det industriparkett i eik. For øvrig er gulvene belagt med hvit vinyl med kontrastfarger i kjerneområdene for å gi signal om hvor en befinner seg i bygget. Disse fargene gjentas på broene og kjernepassasjene i bygget.
Broene i sentralrommet er belagt med sølvgrå vinyl, mens det foran og inne i panoramaheiser samt i hovedtrapp er «dørkplater» i rustfritt stål.
I klasseromsfløyene på plan 2 er det sort vinylbelegg i gangsoner og eikeparkett i oppholdssoner. I alle klasserom er det hvit vinyl.
I kontorområdene på plan 3 og 4 er det i hovedsak benyttet sort vinyl i kontorsonene mot fasade og hvit vinyl i kjerneområdet. For øvrig gjentas signalfargene fra de nedre plan som belegg på broer og i innslag av tepper i inngangssonen i kontorområdet.
I Lærings- og ressurssenteret (LRS) på plan 5–6 er hele arealet belagt med et sterkt grønt belegg med noen kontrasterende innslag av mørk grått.
I kantinen på plan 7 er det sort vinyl og industriparkett i eik på opphevete gulv.
Vegger
Gårdsrommets murvegger og brystninger i terrasser på plan U1, 1 og 2 er hvitmalte. Det hvite spileverk har en lys grå akustisk matte på baksiden.
De viktigste fargeinnslagene er auditorieveggene, som flere steder er synlige fra gulv på U1 til under himling på plan 1. De finpussete Leca-veggene er malt med silikatmaling som gir en matt overflate, men likevel strålende farger. Auditoriene står frem som gjenkjennelige volumer, og fargebruken er også hentet inn på klasseromsveggene i plan 2.
Betongoverflater i trapper og heiskjerner er lasert med uttynnet sølvmaling, mens alle gipsplatevegger og dører i kjerneområder er mørk grå. Kjernefargene er gjentatt i alle bygg. Inne i trapperommene har en av veggene fått en korresponderende signalfarge til den som er benyttet på gulvet.
Klasserommene på plan 2 har mange ulike farger, holdt i duse toner.
I kontorområdene på plan 3 og 4 og i LRS på plan 5-6 er er alle tette systemvegger hvite, mens glassfelt og dørglassfelt har rammer i bjørk. Tettfelt og dører har den samme mellomgrå fargen alle steder. I kantinen på plan 7 er det også malt kontrasterende veggfelt i grønt og rødt.
Himlinger
På deler av plan U1 og 1 og 2 er dekket underkledt med lys grå akustiske matter, forøvrig er alle tekniske installasjoner eksponerte og malt i samme grå farge, alternativt i RAL 9006.
I alle øvrige plan og under broer i sentralrommet er det hvite mineralullhimlinger. I kontorene er himlingsplatene limt til en 6 mm gipsplate, for å forbedre lydgjennomgang mellom rom.
Materialbruk på utvendige fasader
Kantine og trappehus plan 7:
Forpatinert mørk zink samt PVF2 metallkledning grå + metallic.
Plan 5 og 6:
Glassvegg m/forpatinert mørk zink. Dekkeforkantene og galvaniserte stålprofiler og rister i form av bremmer/
solavskjerming
Plan 2 – 4:
Trebokser i oljet-pigmentert lerk. Forpatinerte kobberpaneler (Nordic green fra Outokumpo). Hele glassfasader i gatene.
Plan 1:
Stort sett glassfasader + auditoriet i pusset malt Leca. Sokler i grå granitt.
Utvendige søyler:
I ubehandlet betong
Utvendige trappehus:
Sidevanker av ubehandlet betong. Front av glass og profiler/lameller i galvanisert stål.
Utvendige balkonger:
Rister, rekkverk og perforert brystningsplater i galvanisert stål.
Glasstak og vegger i gater og atrier:
Saint Gobain SKN172 levert av Hubro A/S
Prosjektgruppe:
Design- og
prosjektansvarlig:
Niels A. Torp
Prosjektleder: Johan Kahrs
Arkitektmedarbeidere: Joyce Battersby
Halvor Eliassen
Annema Selstrøm
Kristin Lunde
Dag Leyre Olsen
Harald Heie
Jens Noach
Pavel Fomenko
Harald Lone
Christian Sundby
Thomas Lien
Henriette Aspen
Charlotte Windel Stang
Anne Merete Knap
Øyvind Neslein
Interiørarkitekt: Trine Rosenberg
Hege Liven
Christina Aarnæs
Ingeniør: Petter Christensen
Teknisk tegner: Marit Hiorth-Schøyen
Anita Sæterbakken
Per-Kåre Ringstad
Marija Gacinovic
Modellbygger: Alexander Savert
Asgeir Stordahl
Fargesetting auditorier og klasserom, kunstnerisk
utsmykning:
Sivilarkitekt Mette L´Orange i samarbeid med arkitekten.
|
Arkitekt Niels Torp stiller spørsmålet:
Hvor stort kan et hus være? Foto: Byggenytt |