Teorifagbygget - arkitektens artikkel Av Jan Arnfinn Mork sivilarkitekt MNAL, Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS Beliggenhet Universitetet i Tromsø ble etablert i 1972 og får sitt 6. byggetrinn med Teorifagbygget. Universitetet danner sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge en markant bebyggelse i den østvendte helningen ovenfor Breivika havn nord for Tromsø sentrum. Området har en fabelaktig ramme fra naturens side med vid utsikt over fjorden og mot de majestetiske fjellene i øst. En bebyggelsesplan for Campus har i alle år vært et godt og fleksibelt plangrunnlag for utviklingen av området. Planen angir en sentral langsgående gangveiakse fra Hovedgården i syd til sykehuset i nord. Tverrsgående parseller angir byggeområder, trafikkområder og funksjonsområder i tilknytning til denne. Teorifagbygget er plassert i Humanioraparsellen. Denne ligger i sydlig del og inneholder blant annet den sentrale festplass med «Labyrinten» og Universitetsbiblioteket. Teorifagbygget strekker seg fra dette stigende i terrenget, krysser Universitetsvegen og ender i friarealer mot vest. Adkomsten til Universitetet er fra hovedveinettet mellom Breivika og flyplassen. Teorifagbygget knytter seg til de eksisterende trafikklinjer på Campus, i hovedsak Universitetsvegen og Huginbakken, og benytter i hovedsak eksisterende parkeringsområder supplert med nærparkering ved byggets innganger. Bebyggelsesmønster Det har vært et overordnet mål å skape et nytt byggetrinn som tilpasser seg og bygger videre på det eksisterende bebyggelsesmønsteret på Universitetet. Dette angir en skala der bygninger er delt i mindre enheter som uttrykker en ledig og uformell stil og dimensjonering. På denne måten er det også tatt hensyn til de lokale klimatiske forhold, utsiktsmuligheter og sosiale møteplasser som skaper den fysiske rammen rundt hverdagen for studenter, besøkende og ansatte. Teorifagbygget har et stort arealprogram. Bygget er derfor delt i seks ulike bygninger som er bundet sammen med et innendørs gangsystem som igjen er knyttet til de eksisterende bygg for humaniora. Fra den såkalte «Stornhallen» i Universitetsbiblioteket går en langsgående vandrehall vestover i anlegget der de forskjellige bygg og funksjoner knytter seg til på en naturlig og uanstrengt måte. Innganger er lagt til denne vandrehallen med kjøreadkomster fra Huginbakken i nord. Alle bygningsdeler har direkte utgang til friarealene på parsellen i syd. Vandrehallens forløp over terreng starter ved «Labyrinten» med Solplassen, et syd-vestvendt torg som sentral møteplass med hovedkantine. I friområdet mot Hovedgården er plassert en egen liten særpreget bygning med kulturdel av Samisk senter. En del av byggeprosjektet har vært utvidelse av magasiner for Statsarkivet i Tromsø. Dette ligger som en egen bygning vest for Labyrinten, og de nye magasinene er underjordiske rett vest for dagens magasiner. Utvidelsen danner samtidig adkomst til Statsarkivet og kjelleretasje for en del av Teorifagbygget. Prosjektet Teorifagbygget har også en såkalt «østre fløy». Dette er et eget prosjektavsnitt med tilbygg til undervisningslokaler øst i parsellen utført av andre arkitekter og planleggere. Hoveddisponering Bebyggelsen er oppdelt i seks mindre bygninger basert på de forskjellige romfunksjoner. Ved siden av Universitetsbiblioteket er plassert en kompakt bygning (hus 1) som inneholder to store auditorier, en rekke undervisningsrom og ny hovedkantine med hovedkjøkken. Det er direkte adkomst til de tre nederste hovedetasjer: Fra Stornhallen til auditorier og vandrehall, fra Solplassen til hovedkantine og vandrehall og fra Universitetsvegen til en sentralhall med alle undervisningsrom direkte tilknyttet denne. Toppetasjen er en tilbaketrukket kontorfløy. Vest for Statsarkivet er en avrundet bygning (hus 2) med de nevnte magasiner som kjelleretasje. Bygningen er den sydlige portalbygning i adkomsten langs Universitetsvegen og inneholder fellesfunksjoner som Universitetets IT-avdeling og Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) sin administrasjon og studentekspedisjon. Her er også plassert Senter for samiske studier med tilknytning til en frittliggende kulturdel samt en hel etasje for ulike studentaktiviteter og -foreninger. På hjørnet mot vandrehallen er et eget kioskutsalg. De fire bygningene vest for Universitetsvegen er bundet sammen med den sentrale vandrehallen som her går både under og over bakken. Et eget avdelingsbibliotek for jus og psykologi er utformet som et læringssenter nord for denne. Denne bygningen (hus 3) er kompakt med en innvendig trapp med overlys som binder sammen fire ulike etasjer med åpne magasiner under bakken. Hus 4 og 5 er bygget over samme prinsipp og har U-formede åpne bygningskropper med hver sine to smale fløyer ut mot lys, landskap og utsikt med nord og syd. Disse inneholder i hovedsak kontorer og arbeidsplasser for høyeregradstudenter for juridisk fakultet og andre ulike fagområder som psykologi, visuell antropologi, kunsthistorie etc. Funksjonene er supplert med en lang rekke spesialrom som rettssal, kino, redigeringsrom og ulike laboratorier. Sentralt i hver etasje er undervisningsrom og fellesfunksjoner. Lengst mot syd-vest er et eget bygg (hus 6) med et mellomstort auditorium og en kantine med peis og egen uteplass mot naturområdet i syd. Utforming Planløsningen av alle bygninger er basert på oversiktighet og lett tilgjengelighet for studenter, besøkende og ansatte. Det er lagt vekt på store og åpne felles- og vrimlearealer nær de store auditorier og undervisningsrom. Her er også et antall sitte- og kollokvieplasser som faglige og sosiale møtesteder. Kontorfløyer er til dels spesialiserte og har egne pausearealer og mulighet for avlåsning/adgangskontroll etter behov. Adkomsten til disse er fra trappekjerner langs den felles vandrehallen. Kontakt med landskapet, utsikt og dagslys er ivaretatt i planløsningen nettopp i fellesområder. På den måten gis det positive tilskudd til alle funksjoner gjennom alle årstider og i de spesielle lysforhold som er på stedet. Enkelte steder er det terrasser, balkonger og skjermede uteplasser på bakkeplan. Dette gir mulighet for å nyte de lyse og varme dager etter ønske og behov. Det barske klimaet er søkt hensyntatt ved innendørs forbindelser og overdekte inngangsforhold samt med skjerming mot ugunstige vindretninger og med snøsmeltingsanlegg på bakken. Konstruksjon og materialbruk Teorifagbygget er fundamentert på fjell med bærekonstruksjon av dels plassstøpt betong og dels elementer med stål søyler og dragere og hulldekkeelementer av betong. Taktekking er utført med folie. På grunn av større underjordiske arealer og behov for sikre konstruksjoner, er det større membrantekkede områder på bakken. Generelt er detaljering og materialbruk basert på gode og velprøvde løsninger med materialer som tåler klima og påkjenning i Tromsø. Det er benyttet i størst mulig utstrekning materialer som er norske og regionalt forankret. Utvendig er bebyggelsen preget av tegl og kobber. Det er benyttet standard Bratsberg brun fasadetegl av en type og murt med et forbandt som tilsvarer eksisterende bebyggelse. Kobber er benyttet i beslag og kledning på grunn av uttrykket til eksisterende bebyggelse og de gode tekniske egenskapene. Vinduer er i aluminiumsbelagt tre med større vindusfelt av system med stål og kobber. Som solskjerming er benyttet utvendige persienner. Innvendig er det generelt nøktern standard med gulver i tynnbelegg, vegger i malte bygningsplater og enkle, akustiske systemhimlinger. Sentrale fellesområder er oppgradert med solidere materialer som naturstein på gulv, innvendige teglsteinsfasader eller trekledninger på vegger og himlinger av tre. Flere spesialrom som auditorier, rettssal, kino og kantine har finere materialbruk med innslag av tre og tekstiler. I hovedsak er det benyttet lyse farger og klarlakkert bjørk og furu paneler og listverk i interiørene. Innredning Fast innredning er planlagt og formgitt slik at den skal falle naturlig inn i prosjektet. Dette gjelder de ulike spesialrom med faste amfier og katetre og diverse innebygde skap og innredninger. Elementene er vesentlig utført i klarlakkert bjørk. Arkitekten har også hatt hovedansvaret for brukerutstyr og har via en designmanual gitt rammene for farge- og materialbruk i alt fra gardiner og skilter til standard- og spesialmøbler inklusiv et utvalg av innredning med egen design blant annet i kantine og læringssenter. Kulturdel av Samisk senter Árdna Denne lille frittliggende bygningen ligger i friarealet mot syd og vil fungere som et fellesbygg med sterk symbolverdi for Universitetet i Tromsø som universitet også for samiske studier. Sett fra den sentrale Labyrinten ligger Joho Nillas goahti (Gammen), Árdna og Guovssu (Samisk senter sitt runde samlingsrom i hus 2) i en treenighet nær Hovedgården med universitetsledelse. Bygningen er tenkt som en ramme rundt samisk kultur med mulighet for utstillinger, studier og demonstrasjon av ulike typer håndverk. Bygningen er todelt med en nedgravd betongkonstruksjon som inneholder ulike servicerom og et garveri. Denne bakbygningen har en steinkledd front som fungerer som støttemur og bakvegg for et stort, åpent aktivitetsrom. Denne er bygget i rundtømmerkonstruksjon og formet som et avrundet rom med hel glassvegg mot gammen og Labyrinten. Både rundtømmeret, de panelte veggpartiene og tregulvet er i furu. Sentralt i rommet er en nedsenket bålplass bygget med kvartsitt og rund elvestein. Bygget er kledd utvendig med ubehandlet furu panel med spontak i osp og beslag i sink. Árdna er et særpreget bygg som er blitt skapt med inspirasjon fra de mange samtaler mellom samiske brukerrepresentanter og arkitekten. Det fleste materialer er fra samiske områder der blant annet elvestein og rundtømmer er personlig hentet ut av naturen av lokalkjente ressurspersoner som en del av byggeprosjektet. Tømmerkonstruksjonen har en egenartet detaljering. Det er benyttet detaljer fra tradisjonell samisk byggetradisjon og byggingen er utført av samiske håndverkere. Integrert i bygningen er også farger fra den samiske kulturverden, sandblåste motiver på glass fra samisk kultur og kombinasjoner av kobber, skinn og naturstein som symboler fra samenes næringsgrunnlag. På enkelte bæresøyler er innskåret mønstre fra seks samiske kulturområder, designet og utført av ledende samiske kunstnere og håndverkere.