Landskapsarkitekt: Grindaker AS

RIB: AF A.L Høyergruppen
RIE: Elvita AS
RIV: Norconsult AS
Rådgivende ing brannteknikk: Norconsult AS

I 1999 vedtok Buskerud fylkeskommune «Funksjon- og Utviklingsplan» for Ringerike sykehus. Det ble i september 2000 utarbeidet et «Program for funksjonsenheter». Funksjon- og utviklingsplanen ble supplert og et hovedfunksjonsprogram for sykehuset som lå klart i oktober 2000, godkjent i regionalt helseutvalg februar 2001. Prosjekteringsgruppen ble engasjert mars 2001 og prosjekteringen startet i april 2001. De nye bygningene ble tatt i bruk høsten 2004.

Oppdraget
Oppdraget var delt i tre hvor to deler omfattet en ny somatisk avdeling og et nytt distriktpsykiatrisk senter (DPS). Den siste delen omfattet ombygging av eksisterende bygningsmasse.

Distriktspsykiatrisk senter for Ringerike sykehus er lokalisert i direkte tilknytning til hovedinngang. Samvirket mellom psykiatri og somatikk vil alminneliggjøre den psykiatriske behandling og gjøre det mulig å knytte DPS-bygget mot sykehusets øvrige infrastruktur.

Somatisk døgnavdeling er trukket tilbake og plassert på den andre siden av eksisterende bygningsmasse i forhold til hovedinngangen. Ny somatisk døgnavdeling er forbundet via en skrå glassgang til resepsjon i eksisterende bygg.

Konstruksjon og materialbruk
I både DPS- og somatikkbygget er underetasjen og dekket mellom under- og 1. etasje utført i plassstøpt betong. Øvrige etasjer er utført med stålsøyler og prefabrikerte betongdekker. Både somatisk døgnavdeling og DPS-bygget har fått en utvendig materialbruk lik eksisterende sykehus. Det gir identitet til den samlede bygningsmasse og anonymitet til de respektive bygg og funksjoner. Det er gjennomgående benyttet en gul tegl fra Pettersen Tegl (D31). Alle vindusbånd har en prefabrikert, betong sålebenk og over vindusbåndet er det montert på stålsøylene en stålkonsoll som bæring for teglen. Samtidig danner denne en kasse for utvendige persienner. Fasade på somatisk døgnavdeling er i tillegg utstyrt med fasadeheis for renhold og vedlikehold.

Vinduer har svarte karmer (RAL 7021) av aluminium med brutt kuldebro. Glass av tolags lys- og varmereflekterende isolérglass. Ytterdører er utført som fløydører i aluminium.

Innvendige vegger er oppført med stålstendere og gipskledning som underlag for maling, med innlagte forsterkninger for oppheng av utstyr. Pasientbad har fliser på vegg og gulv. Korridorer og tørre rom har linoleum eller parkett (treningsrom, dagligstue etc.), og våte rom har plastbelegg eller fliser blant annet på pasientbad. Himling i korridor er en kombinasjon av lange nedhengbare himlingselementer i metall og fasthimling. Dette for å sikre tilkomst til tekniske føringer. Kjernepartiet har trefiberplater i bjørk på vegger og i himling.

Somatikkbygget
Somatikkbygget er utformet for å gi minst mulig sjenanse for virksomheten i eksisterende sykehus. I utformingen av trafikksystemet er det lagt stor vekt på at ingen trafikkstrømmer skal krysse hverandre. Det skal ikke være gjennomgangstrafikk i sengetunene. Som et resultat av dette, har bygget fått en korsform hvor hovedtrapp og heiser ble lagt i «krysset» som danner fellesområdet. All vertikal kommunikasjon er planlagt å foregå via den sentrale heiskjernen og hovedtrappen.

Adskilte korridorer for spesifikke trafikkstrømmer (elektive pasienter/besøkende/personalet osv.) binder de forskjellige avdelinger i nybygg og eksisterende sykehus sammen.

Sengepostene ligger i nybyggets 2. til 4. etasje og består av 108 ensengsrom med egne bad Hver post (en post pr. etasje) er organisert i fire tun rundt et sentralt fellesområde. Hvert tun har 8 ensengsrom og ett isolat. En arbeidsstasjon med lager og dekontaminatorrom er plassert sentralt i hvert tun. Alle sengerom har vindu mot korridoren. Dette gir god oversikt og fin belysning i korridoren.

Fellesområdet inneholder resepsjon og personalrom, spise- og oppholdsrom for pasientene, felles treningsrom, stort desinfeksjonsrom, medisinrom, behandlingsrom, møte- og undervisningsrom, samtalerom og infotorg samt lager og avfallsrom.I tillegg til sengepostene har sykehuset - på 1. etasjenivå lagt laboratoriet/blodbank i to av fløyene, og sengesentral i den tredje. Virksomheten er knyttet sammen med eksisterende bygg for å oppnå et sammenhengende behandlingsareal.

Senere er det meningen at røntgenavdelingen skal flytte inn i samme etasje. For å få til dette skal en av fløyene utvides i henholdsvis. underetasjen og 1. etasje. Sengesentral med sengevask flyttes ned og røntgen opptar 1. etasje sammen med laboratoriet og blodbanken.

Underetasje består av teknisk rom, rom for avfallshåndtering, og seremonirom. En korridor forbinder kjernepartiet direkte til eksisterende sykehus med tilhørende kantine beregnet på personalet. En egen avdeling med pynterom og seremonirom er lagt til L-fløyens kjelleretasje. Området har skjermet adkomst utenfra for pårørende og bårebil.

Avfallshåndtering
Avfallsrommet ligger i underetasje K-fløy og det er lagt til rette for kildesortering. Fra hvert avfallsrom i etasjene over er det nedkastsjakter for skittent tøy, blandet avfall og egen heis for avfallscontainere med sortert avfall. Avfallet tas imot i eget avfallsrom. Avfallsrommet har plass til vending av trucker.

Tekniske rom er plassert slik at behovet for kryssende føringer er redusert. På grunn av ønsket om å bevare en lav etasjehøyde i transportkorridorene i kjelleren er gulv i ventilasjonsrom senket under vanlig gulvhøyde og det er lagt kulvert for tekniske føringer i sentrale deler av bygget.

Vertikale sjakter for VVS og elektro er sentralt plassert og gir mulighet for skjermet vedlikehold av installasjonene. Sjaktene har tilstrekkelig størrelse til å ivareta drift og vedlikehold av føringene.Kjelleren har separate ventilasjonsrom for hver fløy, og er knyttet opp mot ventilasjonssjaktene. Gulv i ventilasjonsrommene er senket i forhold til øvrige gulv for å gi tilstrekkelig høyde til ventilasjonsaggregatene. Luftinntak og avkast er lagt i egne ventilasjonstårn utenfor bygningskroppen. Avtrekksaggregat for isolatene ligger på tak sammen med heismaskinrom.

Tekniske rom forbindes med eksisterende bygning med kulvert og det er også kulvert i det sentrale området av kjelleren for å ivareta plassforholdene i dette området.