K211 - den første grunn- og fundamententreprisen til
Johs. J. Syltern AS






Anleggsleder Svein Ole Daltveit her fotografert på den GPS-styrte lekteren som frakter pukk til den undersjøiske skipsbarrieren.

Se forøvrig Daltveits fine hjemmeside om K211:

http://home.no.net/
sveiodal/opera/

Foto: Byggenytt
Artikkel av Svein Ole Daltveit, Johs. J. Syltern AS

Først ble det mudret til kote ÷8 ved kaiene, samt til steinfritt i spuntlinjene i sjøen. Vi benyttet en lekter på 85 x 16 meter, med ei 50-tonns gravemaskin med grabb. NOAH Langøya sto for båttransport fra Bjørvika til Langøya og behandling av sedimentene.

På land ble det startet med spuntveggen for byggegropa. Hele spuntlinja ble først forgravd til nødvendig dybde (ofte ned under kote ÷10) for å fjerne hindringer. Så fortsatte Kynningsrud Fundamentering med å ramme spunt fra kaikant i sør, i en U over Bjørvikautstikkeren, og ut mot kaikant i nord. Rør og kabler som blir berørt av bygginga, ble lagt om.

Det ble lagt et drenerende sandlag over leira på sjøbunnen. BAT Cofra installerte ca. 100 km med vertikaldren fra sjøbunn og ned til kote ÷25, i rutenett på 1,5 x 1,5 meter. Drenet består av en riflet kjerne i plast med et filter rundt. Drenet er 100 mm bredt og 4 mm tykt. Det ble presset loddrett gjennom sandlaget og ned i leira under havbunnen.

Grunnforholdene under sjøbunnen er dårlige. Når leira blir belastet, presses den sammen. Da blir vanntrykket i leira (poretrykket) høyere enn normalt. Det betyr at friksjonen mellom hvert enkelt leirkorn minker.

Blir poretrykket for høyt, får vi en utglidning; et ras i større eller mindre omfang. Siden leire er et ganske tett materiale, tar det lang tid for overskuddsvannet å komme opp til sjøbunnen, der det er normalt vanntrykk. For å påskynde konsolideringen og setningene, kan man sette ned slike drensrør i leira, for å lede porevannet raskere ut.

Over drenssystemet ble det lagt armeringsduk utenfor spuntlinjene. Duken ble sydd sammen i flak på opptil 80 x 40 meter. Ved hjelp av lekter og GPS, ble duken trukket ut og senket til sjøbunnen i riktig posisjon. Deretter ble byggegropsfyllinga bygd opp til kote ÷2. Grus ble hentet hos Feiring Bruk. Spunten rundt byggegropa ble rammet ferdig i sjøen fra lekter. Spunten for den nye Palékaia ble rammet fra land og utfylt kjørevei.

Utenfor mudringsområdet, ble det lagt separasjonsduk over sjøbunnsedimentene. Det ble først dekket til med en halv meter grus. Senere ble det fylt opp til kote ÷6.

Mens vannstanden innenfor spuntveggen ble senket til kote ÷4, startet utlastinga fra byggegropa. Prøvehull ble gravd, og massene delt inn i ulike forurensningsklasser etter hva de ulike mottakene hadde tillatelse til å ta imot. Massene ble kjørt ut med tippsemier, enten til Feiring Bruks støyvoll på Skedsmo, til ØRAS Dal Skog Miljøstasjon ved Gardermoen, eller til Lindum Ressurs og Gjenvinning i Drammen.

Krankaia i betong og laftetømmer ble sprengt og gravd opp, samtidig som det ble forgravd ned til leire (kote ÷12 til ÷15) for spunt dyp kjeller (diameter 40 meter), samt pillarer i dyp kjeller.

I bunnen av byggegropa, med nivåer fra kote ÷2 til ÷3,6, ble det etter hvert som utgraving var ferdig, støpt et arbeidsdekke. Støpejobben ble tatt hånd om av Tiller Vimek.

Fremdrifta på utgraving og støping har vært god, så de som bygger kjelleren i operaen har kommet i gang før planlagt.

Den nye Palékaia ble forankret med horisontale stag til forankringsplater i betong 15 meter bak spuntveggen. Så ble det fylt opp bak spunten, og kaifront ble støpt av Bjørn M. Lund. Operakanalen mellom Palékaia og kaiplata på operaen er 2 meter dyp.

Sør for bygget fylles det opp en skipsbarriere som skal beskytte operabygget mot skip på gal kurs. På samme måte som under byggegropa, ble det lagt ut armeringsduk med et gruslag, før stein fylles ut lagvis fra kote ÷10 til ÷4 i første omgang. Når fyllinga har konsolidert i noen måneder, etterfylles platået på ÷ 4, før fylling opp til ÷ 2. Mot sør legges det på en støtkant av betongelementer.