Den norske filmskolen Høgskolen i Lillehammer
Rehabilitering og tilbygg
Utdrag fra Statsbyggs ferdigmelding BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE Hovedutfordringen i prosjektet lå på tre forskjellige plan: Situasjonsvurdering Plasseringen av tilbygget forutsatte en holdning til videre utvikling av hele høgskoleområdet. Dette måtte baseres på den opprinnelige bygningsmasses organisering og komposisjon samt et fallende terreng på tomten. Identitetsvurdering På den andre siden lå utfordringen i å utvikle tilbyggets identitet i forhold til opprinnelig bygningsmasse. For å fremheve Filmskolens egenidentitet på Høgskolen har det vært ønskelig å gi tilbygget en form som skiller seg noe ut fra Høgskolens kubiske volumoppbygging og rettlinjede struktur. Samtidig var det ønskelig å videreføre bruken av ubehandlede og mest mulig vedlikeholdsfrie materialer i fasadene. Funksjonsvurdering Det tredje forholdet lå i funksjonsoppbygging og organisasjonseffektivitet. Filmskolen hadde tidligere vært litt spredt omkring i høgskoleanlegget, og utfordringen ble å samle Filmskolens lokaler i tilbygg og opprinnelig bygning med en optimal kommunikasjon både for seg selv og i forhold til resten av Høgskolen. Romprogrammets inndeling i forholdsvis mange små rom, rom for individuelt arbeid, undervisning, møter og administrasjon, måtte organiseres så effektivt som mulig. Arkitektonisk hovedgrep Plasseringen av tilbygget nord for eksisterende studioer understreker disse som selve hjertet i Filmskolen, og gir rom for et aktivt vrimleareal mellom studio og tilbygget på tvers av høgskolens hovedglassgate. Denne knytter videre sammen Filmskolens opprinnelige lokaler på motsatt side av glassgaten med studioer, tekn. avd., garasje/lagre og øvrige nye programarealer over to plan. På hovedplanen (plan 2) er tilbygget og de ombygde arealer knyttet sammen med en ny bro over glassgaten. Filmskolen vil med dette grepet fungere som en egen avdeling med hovedinngang direkte fra glassgaten i plan 2. Tilbyggets fløy mot nord er svakt skråstilt og sluser besøkende inn mot høgskolens inngang fra denne siden. Plassering av tilbygget er også et resultat av ønsket om å la bygningen i størst mulig grad følge det opprinnelige terrenget. Volumoppbygging Tilbygget består i hovedsak av tre volumer: Fellesarealet er formet som en «kile», og strekker seg fra hovedglassgaten ned mellom studio og det svakt skråstilte tilbygget. Fellesarealet hever seg over tilliggende studio og nybygget og gir samtidig dagslys fra høye nordvendte vinduer. Det senker seg ned mot terreng ved hovedglassgaten for å annonsere inngang fra nord. Dette forhøyede volumet klargjør prosjektets formale oppbygging og spesielt kommunikasjonsarealets fortsettelse fra hovedgaten og vestover. Tilbygget har en bumerangform. Den svake vridningen av tilbygget bidrar til å åpne opp uterommet foran inngangen til hovedglassgaten, samtidig som tilbygget skiller seg fra resten av anlegget. Avrundingen i innvendig hjørne gjør at fasaden mot vest blir «én» fasade, og gjør tilbygget til én samlende form. Formen er orientert i forhold til utsyn og understreker deltagelsen i det store landskapsrommet. Garasje/teknisk avdeling er en trappeformet bygning på sørsiden av studio, som er tilbaketrukket i forhold til tilbygget. Denne delen føyer seg mer etter den opprinnelige bygningsmasses karakter og retning. Planløsning og tekniske hovedprinsipper Plassering av inngang til hovedglassgate fra nord er beholdt som den opprinnelige, men utvidet med ett vindfang og overdekning fra plan 2/møteplass. Hovedinngangen til Filmskolen er fra hovedglassgaten i plan 2. Felles møteplass og ekspedisjon er her lagt i krysningspunktet over til Filmskolens lokaler på den andre siden av hovedglassgaten med ny gangbro. Administrasjonen ligger i fløyen rett bak ekspedisjonen. I det nye kommunikasjonsarealet er det en åpen trapp nær inngangen opp langs veggen ved studio. Det er ellers romslig møteplass for studenter på plan 1 utenfor studio mot undervisningsrom. Undervisningsrom/workshop («kino») med kjøkken skal også fungere som avlastning for studenter under arbeid i studio. I opprinnelige lokaler i plan 1 er klipp- og lydrom, kontor for gjestelærere og et par linjeledere plassert, sammen med arbeidsrom for linjelærere. På plan 2 ligger kontorer for manus og regi, og arbeidsrom for regi. I tillegg rommer denne delen et par undervisningsrom og ett møterom. Opprinnelige lokaler øst for glassgaten er tatt i bruk som de er, men med litt ombygging av vegger og oppgradering av overflater. Tilbyggets fløy mot nord inneholder administrasjonen med ledere og konsulenter på plan 2, og rom for lyd og produksjon på plan 1. Et undervisningsrom er lagt i enden av fløyen. Dette rommet vil også kunne brukes som mottakelse for gjester osv. Den tekniske kjernen med hovedsjakt for tekniske føringer, wc, bøttekott, tavlerom, lager og maskinrom er lagt i den sentrale delen av bygningen uten tilgang på dagslys. Undervisningsrom/workshop er i hovedsak lagt sentralt i bygningen på plan 1 med god kontakt til studioer og fellesareal. Analyserom, grafisk design, multimedialab. og foto/atelier er lagt lengst vest i denne fløyen. Garasje og produksjonslager er plassert vest for studio på plan 1. En ny port gir direkte kommunikasjon fra garasje til studio. Garasjen rommer to biler. Teknisk avd. med verksted og lagerekspedisjon på plan 2 er direkte knyttet til garasje/produksjonslager med en trapp. På plan 2 i opprinnelig del er det lagt inn et mezzanindekke for å gi ekstra lagerplass. Teknisk rom er plassert i kjeller sentralt i bygningen med vertikalsjakt opp til tak (alle VVS- og el.føringer, luftinntak og avkast). Teknisk rom på tak ble vurdert, men ble forkastet fordi det ville skygge for utsikten fra bakenforliggende rom i bygningskomplekset, og det ville gi negativt utslag for bygningens fjernvirkning (f.eks. fra E6). Teknisk rom på tak ville også bryte med tidligere prinsipper for anlegget. Plasseringen av vertikalstammen gir rasjonelle horisontale føringer til bruksrom. Det er unngått kanalføringer i fellesareal på plan 2 for å skape et ryddig, luftig og lyst interiør. Det er for store deler av bygningen høye krav til lydreduksjon, og lettvegger er bygget med lydkrav opp til R´w = 55 dB. Romakustisk regulering i form av akustiske himlinger, samt absorbenter og diffusorer på vegg har vært en del av bygningsmessige arbeider. Tilbygget er i risikoklasse 2 (kontor- og lagerlokaler) og i brannklasse 2 uten seksjoneringsskille til opprinnelig bygning. Glassvegg i EI60 i fellesareal på plan 2 er nødvendig med hensyn til størrelse på branncelle over 2 plan. På grunn avav valgt risikoklasse 2 er andre rømningsvei via vinduer. Materialer og uttrykk Både utvendig og innvendig er det lagt vekt på å synliggjøre materialenes egen karakter og farge i størst mulig grad. Alle påførte farger er derfor i hovedsak i sort-hvitt skalaen. For øvrig er materialvalget utført med tanke på både å tilpasse seg og samtidig uttrykke selvstendighet i forhold til den opprinnelige høgskolebygningen. Yttervegger på tilbygget er kledd med ubehandlet norsk eik. Bruk av tre som ytterkledning, samt mer eller mindre avrundede inn- og utvendige hjørner gir tilbygget den presisjon som er nødvendig for å gi bygningen uttrykk av å være «et møbel» med en noe finere karakter enn resten av anlegget. Eiken vil med sine egenskaper gi minimale drifts- og vedlikeholdskostnader i et såpass tørt innlandsklima. Som naturmateriale gir det dessuten et flott samspill med skifer- og glassfasadene på resten av høgskoleanlegget. Glassfasadene er utført med malte trerammer som på de opprinnelige bygningene. Mellom vinduer i glassbånd er det benyttet emaljert og herdet glass for å gi et mest mulig sammenhengende uttrykk. Beslag i zink er påført antigrafittimiddel for at en lettere skal kunne fjerne avrenning av garvesyre fra eikepanelet. I fasade mot nord-øst er det bevisst manipulert med etasjenes logikk (tre vindusbånd på to etasjer) for å bryte ned høye etasjer og skape en menneskelig målestokk, samtidig med at det gir et flott lysinnslipp til rom med to vindusbånd på plan 1. Fasadesystemer i glass er i aluminium. Garasjefasade og sørfasade på volum for fellesareal er båndtekket med zink. Sørfasade for teknisk avdeling over garasje er utført med skiferkledning som den opprinnelige. Innvendig er det lagt eikeparkett på gulv i fellesarealer for å markere de nye kommunikasjonsårene i Filmskolen. Alle korridorer, kontorer, arbeids- og undervisningsrom belegges med linoleum. Det er benytta et lyst grått belegg i korridorer og et i mørkt grått på bruksrom. Garasje og produksjonslagre har epoxygulv. Innvendige overflater på vegger i bruksrom er sparklet og malt. Mot korridorer og fellesareal er det benyttet malte glassvegger i den grad dette er gjennomførbart med hensyn til lydkrav. Dører har overflate i bjørkefinér. Glassvegger med brannkrav i fellesareal er utført i aluminium. I tilbygget mot det kileformede fellesarealet er det benyttet glassvegger og finérkledning i bjørk for å klargjøre tilbyggets solitære form med tre som kledning. På studiovegg mot fellesareal er opprinnelig skiferkledning beholdt. Alle avstivende vegger og søyler i betong i bygningen er synliggjort med transparent behandling. Stålsøyler i fellesareal er polstret i en viss høyde med sisaltau som optisk markering for å unngå sammenstøt, samtidig som det utgjør en kvalitet i samspill med andre naturmaterialer i interiøret. Som i resten av høgskolebygningen er det benyttet bafler som himling for å oppnå stor romhøyde og synlige betongdekker/konstruksjoner. I bruksrom med særskilte krav til lyddemping er det lagt systemhimling i mineralull, og i korridorer er det lagt systemhimling i gips. I fellesareal på plan 1 og 2 er det lagt spilehimling i furu tilsvarende det i opprinnelig anlegg. Yttertak på tilbygget har papptekking med singel som ballast. Utendørsområde Utendørsarbeider bygger på det opprinnelige anlegg med asfalterte og delvis gruslagte parkeringsplasser, terrengsprang med tørrmurte natursteinsmurer og platåer med plen og trerekker av rogn og bjørk. Det er lagt brostein ved inngangen til glassgaten mellom opprinnelig fløy og tilbygg. Rundt tilbygget er det lagt et belte med armert gress som overgang mellom plen og fasader. Utendørsområdene er opparbeidet etter ortogonal struktur for å synliggjøre tilbyggets mer organiske karakter og form.