Byggetenisk prosjektering | ||||||||||||||||||||
Av Morten Torset, Prosjektutvikling Midt-Norge | ||||||||||||||||||||
Tomteforhold Bygget Tromsø Tinghus er lokalisert på tomten kalt «Seminartomta». Seminartomta ligger rett innenfor kaia og brohodet til Tromsøbrua. Tomta skrår svakt østover. Grunnforhold, fundamentering og konstruksjoner mot grunnen Grunnforholdene på tomten var varierende fra faste sandige, siltige og leirige masser på den nordre høyreliggende platået, til leirmasser med stort innhold av kalkkonkresjoner (koraller) i det lavereliggende tomteområdet i sørøst. Grunnvannsnivået på tomta var målt til høyeste nivå i nordøst, ca kote +4,5, og avtakende mot øst og sør til ca. kote +0,7 m i sør-østre tomtehjørne. Utgravingen av tomten ble utført med åpne graveskråninger med maksimal helning på 34° bortsett fra strekningen forbi almelunden hvor det ble rammet spuntoppstøtting med uavstivet spunt for å unngå skade på almelundens rotsystem. Tilbakefylling under gulv på grunn der terrenget lå høyere enn gulvnivået, ble utført med graderte pukkmasser som ble lagt lagvis og komprimert. Der gulvnivået ligger høyere enn opprinnelig terrengnivå, ble det fyllt med lett fyllmasse av lettklinker for å få så liten belastning av undergunnen som mulig. På grunn av varierende masser i tomten, og for å unngå varierende setninger for bygget, ble bygget generelt fundamentert på betongpeler av type P270 NA. I aksen inntil parkeringskjelleren på nabotomta ble det benyttet borede stålkjernepeler med stålkjernediameter 100 mm. Dette ble gjort for å unngå rystelser og fare for skader på eksisterende parkeringskjeller. Alle peler er dimensjonert for at det senere kan bygges på en ny etasje. Gulv Gulv på grunn har generelt en tykkelse på 100 mm som er isolert og med plastfolie under gulvet. Gulv på grunn i 1. etasje som går mot høye oppfyllinger inntil kjellervegger er armert som bærende gulv for å unngå setningsforskjeller mellom dekke over kjeller og gulv på grunn. Bæresystem Det var ganske komplisert å finne en bæresystem for et bygg med så forskjellige funksjoner. Alle rettsalene er i hovedsak plassert i 1. etasje og disse salene skulle være søylefrie. Dette krever i utgangspunktet lange spenn i begge retninger. Andre og tredje etasje er i hovedsak kontoretasjer, og det var vankelig å finne et aksesystem som skulle passe med moduler i kontoretasjene og samtidig få søyleplasseringer i 1. etasje som ikke kom inne i rettssalene. Det var også viktig å få underliggende bjelker med så liten høyde som mulig for å få et fleksibelt system for fremføring av tekniske installasjoner. Byggets hovedbæresystem ble laget som et dekke/søylesystem. For å tilfredsstille de krav som nevnt ovenfor, fikk en søyleavstander på 10,8 m i tallakseretningen, og søyleavstander som varierer fra 4,8 til 10,6 m i bokstavakseretningen. Som dekker ble valgt etterspende dekker med tykkelse på 250 mm. I bokstavaksene ble det støpt underliggende etterspente betongbjelker med totalt høyde på 400 mm inkl. dekke, og med bredde på 1,2 m. Dette bæresystemet ble gunstig med hensyn til fremføring av tekniske installasjoner da underliggende bjelker kun stakk 150mm under dekke. Søyledimensjonene varierer fra &Mac198;550 i underetasje og 1. etasje og til &Mac198;400 i de to øverste etasjene. Søyler i fasadene er brannisolerte stålsøyler av type HUP og med varierende dimensjoner. Søylene har en dybde på 150 mm slik at disse blir skjult i byggets ytterveggskonstruksjon. Alle søyler er dimensjonert for at det senere kan bygges på en ny etasje. Dekke over den store rettsalen i 1. etasje mot almelunden og som danner gulv for ovenforliggende terrasse er utført av SD-400 dekkeelementer. Alle trappe-/og heissjakter samt veggskiver mot byggets «indre kjerne» er av plasstøpt betong og fungere som vindavstivning for bygget. Nyttelast på dekker er generelt 3,0 kN/m2 og med kapasitet på 4kN/m2 i områder som krever dette. Som snølast på mark S50 er benyttet 4,9 kN/m2. Tak Som takbæring er brukt gitterdragere av stål i tallakseretningen. Gitterdragerne har en lengde varierende fra 4,8m og opp til 10,2 m. Maks. senteravstand mellom gitterdragerne er 10,8 m. På tvers av gitterdragerne er lagt lett-tak. Lett-taket fungerer som stiv skive, og vindkrefter på lett-taket blir ført bort til byggets trappe-/og heissjakter. Lett-taket er tekket med to lag papp. |
|