Welcome to Adobe GoLive 4

Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika
Telefon: 67 57 10 00
Telefax: 67 54 45 76

Rådgivende ingeniører og konsulenter

http://www.norconsult.com/

Norconsult har bidratt med rådgiving og prosjektering innen følgende fag: • Geoteknikk og fundamentering • Byggeteknikk • Kommunalteknikk • Veibygging • Broer • Damkonstruksjon
	Oppgradering og omlegging av Hoffsveien er nedfelt som en reguleringsbestemmelse for eiendommen, og har således vært en betingelse for realiseringen av kontorbygget. Foto: Byggenytt

Av Terje Børsum, Norconsult AS	Norconsult har deltatt med rådgivning og utført prosjektering i prosjektet Smestaddammen Park fra prosjektet ble startet opp i Linstow Eiendom AS’ regi, til ferdigstillelse i regi av totalentreprenør NCC. Norconsult dekket fagene geoteknikk og fundamentering, byggeteknikk, miljø- og kommunalteknikk, veibygging, broer og damkonstruksjoner. Tomt, grunnforhold og fundamentering Tomten ligger på sydsiden av Ring 3 ved Smestad, og omfatter et areal fra Monolitveien i øst til Makrellbekken i vest. Den delen av tomten som er regulert til bebyggelse ligger i vest mellom selve dammen og Makrellbekken. Tomten er ikke tidligere bebygget, slik at nybygget kunne oppføres på jomfruelig grunn. Dog måtte Viken Energinett legge om en større kabeltrasé over tomten, da denne var i konflikt med byggets nord-østre hjørne. Dette ble utført før byggestart, og var således ikke en del av totalentreprisen. Byggegrunnen består av bløt leire som til dels er kvikk i dybden. Dybdene til fjell varierte mellom 10 til 20 meter. Byggene er utført med 1 kjelleretasje, med unntak av den midtre delen som har to kjelleretasjer. Det ble gravet i inntil 7 meters dybde nær inntil Ringveien. Byggegropsikring med spunt ble forkastet til fordel for stabilisering av leiren med kalk-/sementpeler satt i ribber og kombinert med avlasting av terrenget der det var mulig. Byggene er fundamentert til fjell på rammede betongpeler. Poretrykksmålinger ble utført under peleramming for kontroll av stabiliteten mot Ringveien. Grunnvannstanden ble fastlagt til å ligge under nederste kjeller i hele byggets utstrekning. Byggets kjeller er derfor utført drenert. Hovedbæresystem Byggets hovedbæresystem er utført i plasstøpt betong. Det er bygget frittbærende bunnplate som utgjør gulvene i byggets kjellere. Bunnplaten er bygget med fall i parkeringsarealene. Pelehodene er også plasstøpte og er i størst mulig grad integrert i bunnplaten. Dekke over kjeller fungerer dels som etasjeskiller mot 1. etasje, dels som dekke mot det fri. Dette fordi kjelleren under de tre byggene er sammenhengende samtidig som prosjektet fremstår som tre bygningskropper over bakken med utearealer i mellom. Dette medfører kompleks geometri med mye sprang i betongdekket over kjeller. Ved overbygningens fasade skal det tas hensyn til membraner, isolasjon, utendørs belegg, sokkel for fasade mm. Etasjeskillere er utført som plasstøpte slakkarmerte flatdekker, det vil si dekker uten underliggende bjelker eller vouter. Dette gir slett underkant på dekkene, noe som nærmest må betraktes som en forutsetning for enkel fremføring av ventilasjonskanaler og elektrokabler i denne type bygg. Det er prosjektert med normale kontorlaster i sonene langs fasadene. I midtseksjonene er det dimensjonert med høyere last for å ivareta mindre arkiver og andre funksjoner som kan innebære noe tyngre møblering. Søylemodulen er i hovedsak 4.8 - 6.4 - 4.8 meter i kontorfløyenes tverretning. I lengderetningen er modulen 7.2 meter på innersøylene og 4.8 meter på fasadesøylene. Dette søylerasteret er tilpasset de vanligste kontorinnredninger, er godt egnet for kontorlandskap og ivaretar parkeringsfunksjonen i kjelleren. Modulen er også rimelig optimal for dekkene. Det er etter ønske fra entreprenøren benyttet prefabrikkerte betong søyler. Fasadesøylene er kvadratiske, innvendige søyler er sirkulære. Byggets avstivning er ivaretatt med plasstøpte veggskiver. Plasseringen av disse er i størst mulig grad tilpasset byggets funksjoner. Veggskivene er integrert i sjakter og faste innervegger der dette er forenlig med avstivningsbehovet. Alle de tre bygningskroppene har innvendige atrier overbygget med glasstak. Glasstakene, samt tilsluttende store glassvegger, har hovedbæresystemer av stål. Det er også benyttet stål bæresystem i alle trappehus, gangbroer, heistårn og balkonger. Trappeløp er utført i prefabrikert betong. Miljø- og kommunalteknikk Norconsult har prosjektert alle byggets tilknytninger til offentlig vann- og avløpsnett, samt håntering av overflatevann fra tak, veier og plasser og andre utomhusarealer. Veganlegg Oppgradering og omlegging av Hoffsveien er nedfelt som en reguleringsbestemmelse for eiendommen, og har således vært en betingelse for realiseringen av kontorbygget. Veganlegget overdras til Oslo kommune etter ferdigstillelse, og er derfor prosjektert etter gjeldende regler for tilsvarende veger i Oslo. Det er nå, i motsetning til tidligere, lagt til rette for tovegs trafikk også langs Smestaddammen, samt fullverdige gang- og sykkelveger. Ved ferdigstillelse av prosjektet Smestaddammen er derfor hele trafikkløsningen i området lagt om slik som forutsatt i reguleringsplanen. Den nye parsellen av vegen som ligger mellom de nye kontorbyggene og Smestad borettslag, innebærer en avlastning av den tidligere traséen, som nå benyttes som gang/sykkelveg samt som adkomstveg til de tilliggende eiendommene. Broer Som en konsekvens av vegomleggingen i området var det også nødvendig å oppgradere broen over Holmenbekkens utløp ved Smestaddammens sydlige bredd. Broanlegget inkluderer en utvidelse og rehabilitering av eksisterende vegbro, samt en ny gang/sykkelbro. I tillegg er det anlagt en ny turveibro oppstrøms damkronen, som en del av det interne turveinettet i det nyanlagte friområdet rund Smestaddammen. Damkonstruksjon Oppgradering av selve Smestaddammen og arealene rundt er nedfelt som et reguleringskrav, og er derfor, i likhet med utbygging av Hoffsveien, en forutsetning for realiseringen av kontorbygget. Smestaddammen er opprinnelig en kunstig anlagt isdam, og var således regulert med et overløp ved Holmenbekkens utløp under vegbroen ved dammens sydlige bredd. Den opprinnelige damkonstruksjonen ble i løpet av 70-tallet vurdert til å være så forfallen at den ble revet, slik at Smestaddammen ble stående mer eller mindre tom for vann til stor skuffelse for beboere og turgjengere i området. Park- og idrettsvesenet i Oslo finansierte og fikk bygget en forenklet damkrone i andre halvdel av 80-årene, noe som gav et vannspeil med en viss utstrekning. Den nye damkonstruksjonen er en frittstående gravitasjonsdam som fremstår som en del av brosystemene for vegen ved dammens sydlige bredd. Planene for Smestaddammen har vekket stor interesse blant naboer og hos naturvernforeninger. Det har vært omfattende avklaringsrunder med interesseforeninger og myndigheter, herunder blant annet Norges vassdrags- og energiverk og fylkesmannens miljøvernavdeling. Det er hyggelig at Smestaddammen med sine omkringliggende grøntarealer igjen kan fremstå som et attraktivt rekreasjonsområde til glede for beboere i området, og formodentlig også for fugl og fisk som har sitt naturlige tilhold i dammen.