Bildet viser fra møterom i 4. etasje. Kontorer og møterom er utrustet med såkalte kombibaffler, moduloppbygget, som sammen med tilluft dekker kjølebehovet, og sørger for behagelig temperatur året rundt.
Foto:
Byggenytt
Av avdelingssjef Erling Pedersen, OPAK AS
OPAK AS ble engasjert av Rikstrygdeverket årsskiftet 1999/2000 for å bistå ved etablering av et nytt hovedkontor. I samarbeide med Rikstrygdeverkets prosjektorganisasjon utarbeidet OPAK en omfattende kravspesifikasjon som ble lagt til grunn for det videre arbeide.
Valget falt på Furuholmeninvest A/S’ nybyggprosjekt i Sannergata. 2.
OPAK bisto Rikstrygdeverket som forhandlingsleder, og leieavtale ble inngått i juni 2000. Furuholmeninvest inngikk deretter en totalentreprisekontrakt, basert på OPAKs kravspesifikasjon, med Selmer Skanska A/S, for oppføring av nybygget.
OPAK har gjennom hele byggeprosessen bistått Rikstrygdeverket med oppfølging av planlegging og bygging. OPAK har også forestått teknisk byggekontroll for Furuholmeninvest A/S.
Rikstrygdeverkets nye hovedkontor fremstår i dag som et spennende nybygg med en rekke tekniske kvaliteter og nyvinninger. Byggeteknisk fremstår nybygget med en bra, men nøktern standard, der det er lagt stor vekt på miljø, fleksibilitet og funksjonalitet.
I tillegg til rene kontorarealer inneholder bygget en meget stor datasentral, og et hustrykkeri. Det er også etablert en egen avdeling for undervisning og testrom. Bygget inneholder også et auditorium.
Med tanke på Rikstrygdeverkets viktige samfunnsfunksjoner er det for de tekniske installasjoner lagt stor vekt på sikkerhet, funksjoner og fleksibilitet.
Det er installert en rekke moderne VVS-tekniske anlegg, med høy kvalitet og standard. Anleggene er blant annet planlagt for å ivareta et godt innemiljø, høy fleksibilitet, og de er konstruert med energibesparende løsninger. Den høye fleksibiliteten er ivaretatt ved at anleggene er bygget opp i et modulsystem, samt at det er installert et BUS-system for styring/
regulering av belysning og inneklima. Dette betyr reduserte driftskostnader sammenlignet med konvensjonelle løsninger. Kostnader til energi og ombyggingskostnader (for eksempel fra landskap til cellekontor) vil derfor bli lavere enn i tilsvarende kontorbygg som ikke har disse løsningene.
Det er fokusert på energieffektive og -fleksible løsninger. Vannbårent varmeanlegg med lavtemperatur er installert, med stor grad av gjenvinning fra kjøleanlegget.
De tekniske anleggene overvåkes ved hjelp av et SD-anlegg, et moderne bygningsautomasjonssystem, som er integrert med BUS-anlegget. En del av dette anlegget har utstyr for effektiv energiovervåkning og –kontroll, med en rekke energimålere installert. Et energioppfølgingssystem vil sørge for at energiforbruket blir optimalt.
Det er generelt individuell regulering av temperatur i hvert enkelt rom/arbeidsplass, basert på sekvensregulering av varme og kjøling via BUS-systemet. Når rommet ikke er i bruk justeres varme og kjøling automastisk ned til et lavere nivå, slik at energiforbruket reduseres.
Generelt er det for sanitæranlegget lagt opp med skjult rørføring i vannskadesikker utførelse basert på et rør i rørsystem. Veggmonterte WC er installert, med ulike spylemengder for å ivareta krav til renhold og miljø. Det er installert trykklagsdempende og vannbesparende armaturer. Det vannbårne anlegget er tilknyttet et fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra kjøleanlegget brukes blant annet til snøsmelting om vinteren.
Det er installert balanserte ventilasjonsanlegg, totalt 8 stk. hovedsystem.
Luftbehandlingsaggregatene er utstyrt med vifter, filtre, varmegjenvinnere, kjøle- og varmebatterier. Anlegget er dimensjonert for å oppnå et gunstig energiforbruk, med en energieffektiv viftedrift.
Kontorarealene ventileres generelt med konstante luftmengder, basert på omrøringsventilasjon fra tak. Kurs- og møteromsavdeling samt auditorium ventileres med variable luftmengder (såkalt VAV-system), med diffus lufttilførsel ved gulv. I hvert kontor er det installert såkalte kombibafler, moduloppbygget, som sammen med kjølt tilluft dekker kjølebehovet, og sørger for at behagelige temperaturforhold oppnås året rundt.
På grunn av store krav til driftssikkerhet og reserveløsninger er det lagt opp til nødkjøling, som starter automatisk ved strømbrudd. Nødkjølingen drives i slike situasjoner fra et reservekraftanlegg. Av sikkerhets- og miljømessige hensyn er det etablert en egen sjakt i kontoretasjene for papiravfall, med kvern for makulering og avsug til utvendig komprimator. I tillegg suges papirrester etc. fra trykkerimaskiner via et rørsystem til makulering og komprimering.
Det elektriske anlegget er et moderne tidsmessig anlegg der det er lagt stor vekt på rasjonelle føringsveier og løsninger. Krav til sikkerhet har vært bestemmende for blant annet etablering av nødstrømsanlegg og lynavlederanlegg. Av energibesparende tiltak kan nevnes EIB-styring av lys i alle rom med automatisk styring via bevegelsesdetektorer, samt lokal og sentral lysstyring.
I alle møterom, opplæringsrom og auditorium er det forutsatt at installasjonen skal kunne integreres med audiovisuelt utstyr. Det er valgt moderne energieffektive armaturer med T5 og hel elektronisk forkobling som standard med mulighet for opp- og nedlys i kontorer. Det er benyttet en armatur pr. cellekontor. I gangarealer og fellesområder er det benyttet downlights som allmennbelysning og wallwashere i noen fellesområder.
EIB-anlegget sammen med det moderne belysningsutstyret gjør at anlegget fremstår som et fleksibelt og energieffektivt belysningsanlegg.
Som det første bygget i Norge er bygget utstyrt med datakabling i cat. 7, hvilket er en nyvinning, og gir mulighet for betydelig større datahastighet i fremtiden enn det vi har i dag.
En spennende nyvinning er også en planlagt evakueringsheis for bevegelseshemmede. Den vanlige regel er at alle heiser går til utgangsetasjen og ikke kan benyttes dersom brannalarmen utløses. Vi har i dette bygget, i samarbeide med brannteknisk rådgiver og heisleverandør, planlagt at en av heisene, forutsatt at det ikke er brann i heisrom, heissjakt eller trapperom, skal kunne benyttes til evakuering av egne ansatte med bevegelseshemming. Så vidt vi vet foreligger ingen slik heis i Europa, og det foreligger derfor heller ingen heisforskrifter for en slik heis. Siden vi, sammen med denne gruppen brukere, har vurdert denne løsningen til å være den beste og sikreste, har vi i et samarbeide med blant annet brannvesenet, definert og gjennomført en rekke krav til en slik heis, og vi har fått brannvesenets aksept på løsningen, noe vi er meget glade for. Det skal bli spennende å se om dette kan bli en fremtidig løsning for nye kontorbygg, for evakuering av blant annet rullestorbrukere er generelt ofte for dårlig ivaretatt.
Vi gratulerer Rikstrygdeverket med nytt hovedkontor, og vi takker både Rikstrygdeverket, byggherren og totalentreprenør for et godt og givende samarbeide gjennom hele byggeprosessen.