Av Eilif Aslaksen

Lavvoen - et hjem, en møteplass og et vern mot kulde og stormkast. Den er kanskje det mest samiske som finnes. Og naturligvis skal samenes ferd inn i et nytt årtusen stakes ut fra en lavvo. Stolt og robust rager det nye Sametinget i lia ved bredden av Karasjohka.

- Det har vært en lang vei, konstaterer sametingsdirektør Per Edvard Klemetsen. Han tenker ikke bare på selve byggeprosessen som startet i august 1998, men har også samenes kamp for å sikre sin egen eksistens og rettigheter i tankene.

Klemetsen har nettopp ønsket Kongen godt tur hjem til Oslo. Hundrevis av festkledde samer rusler rundt i den lyse vandrehallen og biblioteket. 5.300 kvadratmeter står nå til disposisjon for det samiske folket - og plenumssalen som altså er formet som en lavvo, er det helligste rommet i det nye bygget. I 1917 var Metodistkirken i Trondheim stedet hvor samer fra hele Norge for første gang møttes til et landsmøte. Nå 83 år senere, har samene sitt eget parlamentsbygg - og staten Norge sitt andre.

En stat - to folk
Siden 1989 har landets konge besøkt Sametinget hvert fjerde år, og i forbindelsen med åpningen av det nye sametingsbygget 2. november var Hans Majestet Kong Harald i Karasjok. Handlingen er en bekreftelse og annerkjennelse av at Norge er bygget på terrioriet til to folk; det norske og det samiske. Veien fram til denne erkjennelsen har vært lang og også vond for mange. Det er noe av dette sametingsdirektøren tenker på mens alle gleder seg over det nye bygget som har kostet nærmere 130 millioner kroner.

- Siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet betegnes som den mørkeste perioden i samisk historie, sier Klemetsen.

-Fornorskningspolitikken grep inn på alle samfunnsområder som skole, næring, kirke og forsvar. Samene ble sett på som underutviklede mennesker med en primitiv kultur. Etter hvert begynte samene å kjempe for sine rettigheter og organisasjoner ble stiftet. Landsmøtet i Trondheim i 1917 var den første.

Som en følge av striden omkring utbyggingen av Altavassdraget på slutten av 1970-tallet, ble Samerettsutvalget opprettet av myndighetene. Og opprettelsen av et folkevalgt samisk organ ble resultatet av utvalgets forslag. Siden 1989 har Sametingets administrasjon holdt til i leide lokaler i
Karasjok.

- Åpningen av en egen samisk parlamentsbygning er en realisering av en drøm som ble født for svært lenge siden, sier direktør Per Edvard Klemetsen.

Norges vakreste?
Kongen viste i sin åpningstale til en artikkel i Aftenposten hvor det het at "Sametinget får viddas vakreste bygg". Kongen ville trolig ikke vært uenig dersom noen hadde sagt at dette er et av Norges vakreste bygg.

- Det er ikke vanskelig å si seg enig i at dette er blitt et imponerende byggverk. Arkitektene har tydeligvis latt seg inspirere både av naturen og livet her oppe. Det ser vi i materialevalg, farger og ikke minst i den kunstneriske utsmykking. Plenumssalen er formet som en lavvo, og vandrehallen går i en sirkel gjennom bygget, inspirert av reindriftssamenes skillegjerder. De store glassflatene sørger for at naturen nærmest kommer inn i rommene. Alt er blitt en harmonisk helhet som er Sametinget verdig, sa Kong Harald.

50 kuldegrader
Det nye praktbygget har reist seg i løpet av to år. Bygningsarbeiderne har fått erfare hvordan klimaet kan være om vinteren. Vinteren 1999 ble det satt kulderekord på under 50 minus grader og arbeidet måtte innstilles i cirka 50 dager.

I følge Statsbygg har sametingsbygningen vært et krevende prosjekt for alle aktører, blant annet på grunn av dets kompliserte geometriske form, og mange særpregede løsninger og utførelser.

Bygget er tuftet på en presis geometri der en halvsirkel med kontorer og møterom i to etasjer hegner om et vakkert sydvendt uterom med utsikt over Karasjok. Anlegget er klart sonedelt med plenumssalen som et naturlig høydepunkt. Fellesarealene er henvendt mot biblioteket, mot Sametingets møterom, mot kontorer og landskapsrommet.

Eksteriører så vel som interiører er utført i varme materialer, utvendig sibirsk lerke og innvendig ubehandlet furu. I tillegg til treverket er enkelte stålkonstruksjoner eksponert både ute og inne. Samspillet mellom treverk og stål gir huset en moderne karakter samtidig som det er ytterligere et register som gir assosiasjoner til bebygde elementer i samisk tradisjon.

Ved bålet
I gamle dager satt de eldste rundt bålet i lavvoen og drøftet store såvel som små utfordringer. Nå møtes samenes representanter i en ny tid med andre problemstillinger. Kong Harald sa i åpningstalen at de fysiske forutsetningene burde være til stede.

- Nå er det opp til Sametinget selv å gi innhold til den politikk som skal utvikles til beste for det samiske folk, sa kongen.

I det andre parlamentsbygget i Norge heter det "med lov skal landet bygges". I Karasjok heter det "fra lavvoen skal landet bygges.".