| Av sivilingeniør Albert Ølnes Felt H ligger i sin helhet i en nedsprengt fjelltomt som delvis består av alunskifer. Alunskifer er en sedimentert bergart som kommer fra marin avsetning av gytjeaktig leire. Alunskifer er en skifrig, svart, karbon- og svovelholdig kambrosilurisk bergart som inneholder aktiv magnetskis. Dens innhold av kismineraler gjør at alunskiferen ved tilgang på oksygen blir aggressiv og svellefarlig. Aggressiv fordi den kjemiske prosessen utvikler svovelsyre. Svellefarlig fordi bergarten utvider seg under oksyderingen. Risikoforholdet ved bygging på alunskifer er todelt: • Risiko for sulfatangrep på betong og korrosjon på stål. • Risiko for svelling av alunskifer med uakseptable belastninger og deformasjoner på bygningskonstruksjoner som følge. Alunskifer er dessuten uranrik, og kan gi høye forekomster av radongass. I Oslo går det en forkastningssone i retning fra Rådhusplassen, vest for Grand Hotel og langs vestre del av tomta til gamle Rikshospitalet. I dette området sammenfaller sonen i grove trekk med Bislettbekken. Alunskifer finnes øst for denne forkastningssonen, men det er så vidt vites ikke registrert alunskifer vest for sonen. Det ble tatt prøver av alunskiferen som ble analysert hos Teknologisk Institutt. Resultatene viste at alunskiferen ikke var spesiell aktiv, men for å være på den sikre siden valgte man å isolere alunskiferen som en aktiv bergart. Hensikten med isolering er å hindre at oksygen kommer til alunskifer og setter i gang de skadelige prosesser. Omtrent 25% av byggegropa ble vurdert å være alunskifer. På felt H ble alunskifer isolert på tradisjonelt vis ved å påføre 2 lag oksydert asfalt etter grundig rensk, tørking og priming. Asfalten ble påført for hånd med kost. Kostnaden er ca. kr. 650-700,- pr. m2. Alternative isoleringsmåter er å erstatte asfalten med epoxy eller høyverdig tett betong. For neste byggetrinn på Pilestredet Park ble det brukt både asfalt og høyverdig tett betong som isolasjonsmetode. |
Foto: Albert Ølnes
|