Reguleringsplanen for Bjørvika legger opp til en bygningsrekke mellom Nyland allé og sporområdet.
Nyland allé er forutsatt som en mer enn 40 m bred gate med biltrafikk og beplantet midtfelt med kollektivtrafikk.
Nylandsveien og Bispelokket danner begrensninger mot øst. Etter hvert som trafikken på Bispelokket avvikles, får Nylandsveien direktekontakt med Nyland allé, for så eventuelt på litt sikt å bli nedlagt, slik at Akerselva igjen kan bringes opp i dagen.
Mot vest ligger Hotel Opera hevet over trafikkforplassen til Sentralstasjonen. Bygningen er oppført oppe på det bestående P-hus for stasjonsområdet med ca. 600 bilplasser.
Mangt kan sies om regulerings- og illustrasjonsplanen for Bjørvika. I den gitte situasjon måtte vi forholde oss til Oslo Atrium som et solitærhus; en bygning, ikke et bykvartal, med forhage mot- og med en viss avstand til byens fortau og gater.
Prosjektet er resultat av invitert konkurranse i 2 faser, oktober 1998 og mai 1999.
«Store Vennlige Kjempe, SVK»
Første prosjekt viste et alternativ der bygningen legges ned på parkeringshusets tak, slik at kontakt mellom bakkeplanet og husets interiør kunne etableres; med en mulig sekundær inngang for NSB-ansatte direkte fra jernbaneområdet.
Bygningen har en eksponert beliggenhet tett på landets mest betydelige reisesenter, og representerer det første møtet mellom kvadraturen og den nye byen i Bjørvika.
Som solitærbygning ønsket vi å gi den et visst monumentalt og verdig, stolt preg. Bygningen skulle opprinnelig være NSB's hovedsete, og som sådan kunne den i og for seg også vise fram et sterkt og bestemt ansikt.
Den vennlige delen av kjempehuset ville vi finne inne i huset: i kontrast til det kubiske bymessige ytre, ønsket vi en polarisering og formet interiøret omkring lødige terrasser som springer ut fra det ovale, omvendt kjegleformede sentralrommet.
En U-formet bygningskropp, rettet mot Nyland allé og fjorden grupperer seg omkring terrasser og sentralrom, mens et midtbygg, en bygning i bygningen, avgrenser sentralrommet og trenger seg gjennom den store glassveggen mot Nyland allé.
Denne maskerte bevegelsen (som faktisk ennå venter på sin fullbyrdelse ved at midtbyggets sidefasader ikke er ferdigstilt) og de frodige terrasser er viktige elementer av det huset har å by på for de forbipasserende byborgere; her er lite butikker foreløpig men du kan iallfall glede deg over synet av en frodig hverdag for 1200-1400 kontorarbeidere.
Interiørets hovedtrekk kan avleses på bygningens fasader, der de tre steinfasader er bygget over 2 temaer som griper over i hverandre: de horisontale pregede øvre etasjer mot de mer statiske nedre fasader.
Husets interiør er behandlet nyansert etter hvert som man beveger seg oppover i sentralrommet; i de nedre etasjer går arbeidsflatene helt ut til kontakt med det ovale sentralrommet, mens de tre øvre etasjer frigjør seg fra denne hovedformen.
3 skarpe «kutt» skjærer seg ut fra hovedrommet, ett nært syd-inngangen til sentralstasjonen, ett mot det monumentale sporområdet (der vi håper på en snarlig sanering av de tunge perrongoverdekninger) og ett mot parkområdet mot parken og Nylandsveien. Disse «kutt» representerer romsoner som er åpne over 2 og 3 plan.
Oslo Atrium har ingen egentlig bakside. Bygningen åpner seg rimeligvis mot Nyland allé og henvender seg ellers nyansert til de tre andre sider.
Fasadenes hovedtema refererer seg til interiøret i sentralrommet: Hovedrommet med sine kraftige dragere er uttrykt med søylestillingen mot syd, mens den u-formede bygningskropp har stenkledt fasade, bygget over 2 tema som griper over i hverandre: det horisontale strekk i de øvre etasjer referer seg til de tilbaketrukne veggflatene mot sentralrommet mens de mer statiske ytre veggflatene i de nedre etasjer knytter seg til sentralrommets fast definerte kjegleform. De tekniske rom er formet som stentårn mot øst- og vest-gavl.
Kontorinteriørene er disponert i ca.. 18 meter brede, fleksible arbeidsflater, der hovedkommunikasjonslinjene er tydelig markert med sine siktlinjer og fondmotiv. Hver av fløyene er betjent med egen våtkjerne og adkomstarealer, og kan derfor underdeles til funksjonelle enheter for flere brukere eller selvstendige divisjoner. Midtbygget er tenkt som åpent teamkontor og møtesenter.
Kontorarbeidsplassene er disponert med vekselvis kombikontorer og teamkontorer i en fast, klar rytme som gir interiøret et avvekslende preg.
Det sentrale kommunikasjonsområdet er knyttet til møteterrasser og gangbroer der det er planlagt for stående skjermarbeidsplasser.
Kantinen er utformet over 2 plan; i sentralrommet og på terrassen mot syd, mens en omfattende kurs- og konferanseavdeling belegger mesteparten av plan 1.
Fasadematerialet, travertin-stein, gir med sin fargeholdning og struktur et håndslag både til Hotel Opera og den gamle stasjonsbygningen.
Prosjektgruppe på kontoret: (kjernegruppe)
Prosjektansvarlig:
Niels A. Torp
Prosjektleder:
Øyvind Neslein
Harald Lone
Harald Heie
Per Schjeldsøe
Anne Merete Knap
Bjørn Kongsgaard
Finn Utengen
Reidar Halvorsen
(beskrivelse)
Interiørarkitekter:
Trine Rosenberg
Hege Liven
Tekniske tegnere:
Marit Hiorth-Schøyen
Ellen Vikmoen
Ingeniør: Petter Christensen
Modellbyggere:
Alexander Savert
Asgeir Stordahl
 |
Niels Torp har ønsket å gi Oslo Atrium et visst monumentalt og verdig preg. |