De store utstillingshallene er et søyle/bjelke-system i stål. Mellom hallene ligger en sone med teknikk og kommunikasjon som betjener de ulike hallene. Stålsystemet har behov for avstivning og hallene skal skilles brannteknisk fra hverandre. Alle disse konstruktive og funksjonelle kravene peker mot en betongbygning – en betongfilét som vi har kalt den.

Utstillingshallene i stål har fått betegnelsene A, B, C, D og E – mens den smale betongbygningen betegnes bare som filéten mellom A/B, B/C, C/D etc. Rent arkitektonisk var det viktig at man virkelig opplevde dette som en bygning av betong – et monolittisk byggverk med «fasader» som henvender seg til begge de tilstøtende hallene.

Betongfiléten er ca. 6 meter bred og er i to etasjer. Første etasje inneholder publikumsrettede funksjoner som garderober, resepsjoner, toalettanlegg, møterom etc. Disse henvender seg stort sett ut til den langstrakte vrimlehallen som forbinder de to hovedinngangene til varemessen. Andre etasje er fyllt opp med tekniske rom og føringsveier – stort sett fra det meget omfattende ventila-sjonstekniske anlegget. Føringsveiene bringer ventilasjonskanalene i riktig posisjon før de synlig strekker seg ut i et ordnet system under stålbjelkene i utstillingshallene.

De store dimensjonene på hallene og ikke minst høyder på betongveggene krevde tykke betongvegger. Mot utstillingshallene og vrimlehallen utgjør dette enorme betongflater, slik at interiørene ville bli dominert av et betonguttrykk. I tillegg, et sterkt ønske om lyse betonggulv med slipt overflate.

De arkitektoniske elementene i varemessen begrenser seg til betong, stål og glass. Gjennomgansmelodien er betonggulv, vegger av massiv støpt betong opp mot vegger av stål og glass og et veggsystem av metall. Taket er galvaniserte stålplater. Arkitektene hadde et sterkt øns-ke om å kunne støpe alle synlige betongvegger uten støpeskjøter. De skulle fremstå som sammenhengende og monolittiske – som om de skulle være støpt i en omgang. Alle kan forstå at dette var en stor utfordring all den stund veggen i for eksempel vrimlehallen er nærmere 300 meter lang og 10 meter høy. Arkitektene ønsket i utgangspunktet alle betongveggene i hvit betong. Kostnadene førte til at det kun i vrimlehallen ble støpt med hvit betong, det øvrige i grå standard betong. I ettertid er vi fornøyde med dette – det gir betongen et rikere uttrykk og skiller mellom «finere» og mer robuste deler av anlegget.

Forskalingssystemet var viktig. Vi vurderte flere alternativer, men besluttet oss for plateforskaling der plateskjøtene og platemønsteret vises med en svak grad.

I vrimlehallen som på mange måter er varemessens storstue ønsket vi en understrekning av den store veggens lengderetning. Horisontale, V-formede og 7 mm utstikkende riller gir den øns-kede virkningen.

Rent støpeteknisk var dette ingen enkel oppgave – de horisontale rillene fortsetter over de vertikale støpeskjøtene og bidrar til å viske dem ut.

De publikumsrettede rommene og inngangene fremstår som presise utskjæringer på den store betongflaten.

Vi har ikke tillatt noen reparasjoner av de få steinreir som med godt øye kan sees på veggene. Vi synes dette gir betongen den rette forankring i det støpte – i at betongen er en blanding av sement, stein, sand og vann.

Likeledes er vi begeistret for de sjatteringer som fremstår i den støpte flaten – det gir veggene liv og vi opplever det som betongens genuine uttrykk, akkurat som steinen og treet har sine spesifikke tegninger i sitt materialuttrykk.
Gulvet i vrimlehallen ble støpt i hvit betong med riss-anvisning i søylemodulen på 6 meter. Etter at gulvene nå er slipt fremstår de som meget presise og vakre.

Entreprenøren Veidekke og de meget dyktige planleggere, forskalingssnekkere, jernbindere og betongstøpere har alle ære av det vellykkede resultatet.