BundByggs prosjektleder Lasse Tidemand, med foten på overlyskonstruksjon for foajéen for noen av teatersalene.
Foto:
Byggenytt
I en samtale med Byggenytt sier BundeByggs prosjektleder Lasse Tidemand at totalentreprisen ved Kunsthøgskolen har vært meget utfordrende og spennende. Entreprenørselskapet har tidligere ikke vært engasjert i noe tilsvarende. BundeBygg har lang erfaring fra de fleste typer utbyggingsprosjekter, det være seg kontor- og næringsbygg, institusjonsbygg, boliger, etc. Kunsthøgskolen i Oslo, eller «Seilduken», som byggeprosjektet har fått som kallenavn, er et svært spesielt byggeprosjekt. Stikkord i første rekke er at mesteparten av de utbygde arealene er spesialarealer, til dels med ekstreme takhøyder og strenge akustiske og ventilasjonstekniske krav for scenekunstavdelingene, teater, ballett og opera.
Byggestart som fant sted i september 2001, ble innledet med betydelige rivningsarbeider av enkelte bygg som senere er blitt reist tilbake til opprinnelig skikk. Dette var nødvendig for å kunne sprenge ut tomt for nybyggene uten å skade de gamle, og for i hele tatt å kunne komme til med byggingen av de nye scenebyggene. Det ble sprengt ut ca. 33.000 m3 og lagd en fjellskjæring på 15 meter for etablering av nybyggene i nordre del av tomten. Her ble den største kranen plassert midt inne i bygget på en skinnegang for å kunne bevege seg etter hvert som man bygget seg fra vest mot øst. En mindre kran ble etablert lenger sør hvor operabygget er reist. Den største kranen, med en uteligger på hele 60 meter og kranførerkabin 40 meter over bakken, måtte kunne tåle mange tunge løft. Den kunne prestere 12 tonn på 24 meter arm, og det kom godt med da de 63 prefabrikerte I-bjelkene med spenn på opp til 17 meter og en vekt på 14 tonn skulle manøvreres på plass over de store scenekunstsalene.
Lasse Tidemand vektlegger den betydelige og kompliserte betongjobben i prosjektet. Det er plasstøpt store veggflater på opp til 21 meter med forskalingsflak 10,5 meter høye. Betongveggene ble støpt med denne høyden i en støp. Det ble brukt selvkomprimerende betong og det ble meget stort trykk i bunnen av veggene, men fordi det ikke var noen svakheter i forskalingen har veggene blitt svært bra. Overflatene er glatte og pene og helt frie for reir. Dette kan tydelig sees i sentralhallen hvor staghullene danner et fint mønster i de store betongveggflatene.
Dekkene i hovedkonstruksjonen består av plattendekker. På grunn av krav til lyddemping og egensvingninger er det utført flere lag over dekkene med isolasjon, påstøp, opplekting og tregulv. Disse er i seg selv et eget prosjekt i prosjektet. Hele 5000 m2 av slike spesialgulv er utført. Det tilsvarer ca. 7 til 8 fotballbaner. Det ligger i kortene at et byggeprosjekt av en slik størrelse med hensyn til logistikk, har vært vanskelig å gjennomføre, midt i et trangt bysentrum og tiltransport av til dels meget store bygningselementer.
I dette byggeprosjektet er slike problemer og løsningene av disse desto mer bemerkelseverdig da all tiltransport måtte skje gjennom en port på kun 4 meters bredde.
Tilgjengelighet har for øvrig vært en hovedutfordring på Seilduken. Med ferdige råbygg og takene på plass var tiden inne for å bruke sakselifter og teleskoplifter av ymse størrelse og slag. Til sammen har det i byggeprosessen vært benyttet ca. 30 stykker av disse for å kunne løse byggeoppgavene inne i bygget.
Scenetårnene i teatersalen og operasalen, for eksempel, har en høyde på ca. 20 meter. Over denne høyden kommer så snorloftene på et par meter. Tradisjonelle stillaser er kun benyttet i lysgården i sentralrommet.
I sum mener Tidemand at byggeprosjektet best kan beskrives som husene med de mange store rom med en gjennomsnitlig takhøyde på 10 meter som tilsvarer 3 til 4 etasjer i et vanlig næringsbygg. Da sier det seg selv at å gjennomføre byggeprosjektet sikkerhetsmessig. har også vært en betydelig utfordring.