Arkitektens artikkel




Arkitekt Knut Østby på kommunikasjonsbro i lysgården.

Foto:
Byggenytt

Av Knut Østby, Samark AS sivilarkitekter mnal npa

Byggeprogram
Stortinget vedtok i 1996 at de fem kunsthøgskolene i Oslo skal samles i en administrativ enhet, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), og at alle skolens avdelinger skal samlokaliseres i Oslo indre øst. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) besluttet i juni 1999, etter en tilbudskonkurranse, at denne lokaliseringen skal være i Seilduksfabrikken ved Akerselva, i bydel Grünerløkka–Sofienberg.

Grunneier, byggherre og tiltakshaver er Brødrene Jensen AS/Sameiet Jensen Eiendom som har inngått leiekontrakt med departementet. Byggherren har etter godkjent forprosjekt inngått totalentrepriseavtale med BundeBygg AS

Byggeprogrammet for KHiO inneholder spesialarealer på til sammen 40.000 m2 brutto areal fordelt på 2 byggetrinn. 1. byggetrinn utgjøres av de tre scenekunsthøgskolene (ballet, opera og teater) samt sentraladministrasjon for den samlede kunsthøgskolen, mens 2. byggetrinn inneholder de to billedkunstskolene, akademiet og kunst- og håndverksskolen.

1. byggetrinn, som nå er ferdigstilt, har ialt noe over 16.000 m2 brutto areal, mens det er inngått en opsjonsavtale med Staten for 2. byggetrinn. Stortinget behandlet i juni 2002 sammenslåingen av kunsthøgskolene i Oslo for annen gang, og slo fast at Seilduksfabrikken skal være lokalisering for den samlede skolen. Programmet for 2. byggetrinn er nå under arbeid med en total arealramme på 24.000 m2 brutto. Realisering og fremdrift for 2. byggetrinn er ikke avklart.

Den samlede kunsthøgskolen vil få ca. 500 studenter og 150 ansatte (årsverk) hvorav en stor del er timelærere. 1. byggetrinn vil få ca. 90 studenter og ca. 60 ansatte (årsverk).

Hovedutforming
Løsningen for kunsthøgskolen i Seilduksfabrikken baseres på ny bruk av de verneverdige og store bygningene i den sentrale delen av anlegget samt et stort nybygg på den øvre og et mindre på den nedre delen.
Hovedidéen for disponering og bruk av tomta ligger i å videreutvikle den eksisterende bebyggelsesstrukturen med store og langstrakte bygningskropper i tegl parallelt med hverandre og vinkelrett på elva. Den valgte utbyggingsløsning styrker kontakten mellom Grünerløkka og elveparken samtidig som den underordner seg den samlede enheten i bebyggelsen og bidrar til å underbygge områdets hovedpreg. Overgangen i landskapsrommene ved Øvre Foss markeres arkitektonisk ved nybyggets utforming.

Hele skoleanlegget bindes sammen av en innendørs kommunikasjonakse på to plan gjennom hele anlegget parallelt med elva.

Det sammensatte anlegget gir skolens forskjellige avdelinger og fag en egen identitet samtidig som anlegget er sammenbundet og fremstår som enhetlig i forhold til byen omkring. Det gamle fabrikkanlegget har vist seg å være svært tilpasningsdyktig til ny bruk. Kunstutdanningens krav til robuste og generelle verksteder, store sammenhengende fleksible arealer uten bærevegger, stor takhøyde og spennende lysinnfall blir godt ivaretatt i de gamle spinneri- og veveri-hallene. I en slik forstand vil hallene kunne fremstå som svært nær en tilbakeføring til de opprinnelige romkvalitetene.

Uteområdene
Uteområdene mellom bygningene vil i stor grad integreres i høgskolens virksomhet, enten i form av at verksteder og ateliéer trekkes ut, eller i form av utstillinger og andre typer aktiviteter. Alle utearealer vil i prinsipp foreslås som allment tilgjengelige, men virksomheten kan ha behov for enkelte avgrensinger av praktiske og sikkerhetsmessige grunner. Mot elva vil store arealer reguleres til friområde hvilket gjør disse arealene helt åpne for allmennheten. Det er bygget en ny gangbru som en fortsettelse av den påbegynte gangveien fra sør og inn til Seilduksfabrikken på østbredden. Denne brua binder Kunsthøgskolen til den nye Arkitekhøgskolen på den andre siden av elven samtidig som den gjør viktige deler av elveparken mer tilgjengelig. I tillegg føres fjernvaremerør i brua fra vest- til østsiden av elva, for å forsyne Kunsthøgskolen med varme.

1. byggetrinn
1. byggetrinn består av tre store nybyggvolumer samt to mindre eksisterende bygninger som er revet, men som er bygget opp igjen tilnærmet lik de opprinnelige bygningene utfra antikvariske krav. Byggeoppgaven er særdeles kompleks med mange krav av teknisk og funksjonell karakter som skal løses i kompakte bygningskropper med et betydelig volum under bakken. I tillegg har krav fra planmyndighetene og kulturminnemyndighetene gitt ytre begrensninger.

Det er i alt 22 scener, saler og studio fra 65 m2 til 400 m2 som er stablet tett sammen og over hverandre i et bygningsmessig system med krav til akustikk, egensvingninger, luftkvalitet, store høyder, lyssetting og sceneinstallasjoner. Dette komplekse bygget skal være undervisningslokaler med publikumstilgjengelighet som også gir strenge krav til brannsikkerhet og rømningsveier. Bygningene skal være et undervisningsverksted for scenekunst mer enn en skole og et presenterende teater. Derfor er det gjennomgående røffe og enkle detaljer, eksponerte tekniske føringer og tilpasningsdyktige planløsninger.

Den bygningstekniske løsningen er basert på en kombinasjon av plasstøpte betongvegger, prefabrikerte betongdekker og betongdragere samt stål i søyler og øvrige dragere. De innvendige veggene er løst etter «boks i boks-prinsippet» ut fra krav til minimal lydgjennomgang. Utvendig er nybyggene forblendet med tegl, og de gjenoppbygde eksisterende bygningene er dels murt med gjenbrukt gammel tegl, dels med slemmet ny tegl.

De to største av nybyggene ligger med en 10 graders-vinkel med hverandre som tar opp hovedretningene i den eksisterende bygningsstrukturen og i landskapet. Mellomrommet mellom disse bygningskroppene som er horisontalt delt i to, ivaretar både personkommunikasjon og materialtransport. Siden skolen først og fremst er en undervisningsinstitusjon er disse sonene ikke skilt fra hverandre som i konvensjonelle scenebygg med «back-stage» og «front-stage». Det er nyttig for studentene å oppleve sammenhengen mellom arbeidet bak, foran og på scenen. Men viktigst er arealøkonomi og oversiktlighet i en kompakt og lukket bygningsmasse. Mellomrommene spesielt på inngangsplanet, blir multifunksjonelle områder; oppholdsarealer eller storstue med kantine for studenter og ansatte, vrimlearealer og foajéfor publikum og transportarealer for sceneteknikk og kulisser. KHiO har utlyst en konkurranse for skolens studenter og ansatte for utsmykning av blant annet dette multifunksjonelle arealet. Resultatet av denne konkurransen vil foreligge før jul.

Saler, scener og studio har adkomst fra hovedplanene og fra gallerier og åpne broer i dette vertikale kommunikasjonsrommet. Kontakten mellom studentgarderobene og undervisningsrommene blir med dette korte og oversiktlige. Studentgarderobene spenner mellom de to bygningskroppene. Garderoben er det sentrale punktet i en students hverdag. Fra første dag på skolen får hver student en garderobeplass som beholdes hele studiet gjennom. Garderobeplassen er det viktigste verkstedet for studenten. Det er her man forbereder seg til undervisningstimene enten med kostymer eller treningstøy.

Kulturelva Akerselva
Kunsthøgskoleprosjektet er sammen med Arkitekthøgskolen de første resultater av myndighetenes store satsing for å styrke byutviklingen og byfornyelsen i Oslo´s indre øst. Det er en monumental og nasjonal byggeoppgave med positive ringvirkninger ikke bare for Akerselva og nærområdet, men for Grünerløkka og hele Oslo. Etableringen bidrar til å skyve kulturtyngdepunktet østover i byen.

Sett i internasjonalt perspektiv er KHiO banebrytende med samlingen av flere kunstutdanninger under samme tak som gjensidig vil berike hverandre. Med det nye scenekunstbygget har Norge fått de beste rammene for utdanning av skuespillere, instruktører, ballettdansere og operasangere i hele Europa.

Elveparken langs Akerselva vil fremstå som et kulturelt kraftsenter der det for 100 år siden var et industrielt kraftsenter.


KHiO byggetrinn 1
Byggherre:
Brødrene Jensen AS/Sameiet Jensen Eiendom
Prosjektleder:
Vedal AS
Leietaker:
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Leietakers prosjektleder:
Statsbygg
Totalentreprenør:
BundeBygg AS
Prosjekteringsleder:
BundeBygg AS

Prosjekteringsgruppen:
prosjekteringsleder fram til totalentreprise:
Samark AS
arkitekt:
Samark AS
rådgivende bygg:
Scandiaconsult AS
rådgivende vvs:
ÅF Andresen og Jacobsen AS
rådgivende elektro:
Ing. Per Ødemark AS
rådgivende akustikk:
Multiconsult AS
rådgivende brann:
Norconsult AS
landskapsarkitekt:
Snøhetta AS
interiørarkitekt:
Samark AS i samarbeid med Snøhetta AS