HiAks prosjektleder for etableringen av nytt høgskolesenter på Kjeller, og leder av brukergruppa nedsatt for å følge byggeprosessen, Ragnar Emmerhoff, på den flotte takterrassen. Han har bakgrunn som høgskolelektor i Avdeling for formgivning og produktdesign.
Foto:
Byggenytt
Ragnar Emmerhoff - Høgskolen i Akershus sin prosjektleder for etableringen av nytt høgskolesenter, har hatt en stri tørn. Han rakk så vidt å få lokalene noenlunde innflyttingsklare til undervisningsstart i månedsskiftet august/september. Men da Byggenytt fikk en befaring sammen med prosjektlederen midt i september, var det fremdeles en god del som ennå ikke var kommet på plass.
4 avdelinger fra ulike steder i fylket er nå samlokalisert i et felles høgskolesenter. Avdeling for yrkesfagopplæring kommer fra Stabekk. Dette er den største avdelingen som utgjør ca. halvparten av studenttallet. Avdeling for vernepleierutdanning kommer fra Sandvika. Avdeling for formgivning og produktdesign kommer fra Blaker. Og avdeling for sykepleierutdanning kommer fra Lørenskog. I tillegg har også Høgskolestiftelsen på Kjeller flyttet inn I nybygget.
Det nye høgskolesenteret huser ca. 3000 studenter, inkludert deltidsstudenter. Lærerantallet er ca. 250. Det sier seg selv at å komme skikkelig i gang under nytt tak er en kjempejobb.
- Vi startet flyttingen i midten av august. Da var nybygg og ombygde fløyer klare til å ta imot de første flyttelassene, sier Emmerhoff. Nå etter en måneds intensivt arbeid, er det et stikkord som kan beskrive flytteprosessen godt: tilpasninger.
- Videre er det viktig å ha i mente at det er 4 forskjellige høgskoler som er slått sammen og nå skal leve under samme tak, fortsetter Emmerhoff. En ny driftsorganisasjon er etablert. Administrativt personell, forskningspersonale, og studenter må alle forholde seg til en ny hverdag hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi står i fokus. På dette området er undervisnings- og forskningsfasliteter utstyrt med noe av det mest moderne på området. Ikke minst for lærerne er dette en stor utfordring. Mange må igjennom en intensive opplæring for å kunne ta i bruk og utnytte disse mulighetene.
- Å få til helhetlige løsninger på alle nivåer, har stått sentralt i etableringen av det nye høgskolesenteret, fremholder Emmerhoff. Som leder av brukergruppen på 9 personer, med bred representasjon fra de ulike avdelingene, ser jeg i dag hvor viktig det har vært å få kunne være med i planleggingen og utviklingsprosessen av høgskolen. Her vil jeg berømme byggherrens prosjekleder, arkitektene og entreprenørsom har hatt et godt grep om prosjektet og tatt oss brukere på alvor fra første stund.
I denne sammenheng lokaliseringen av de forskellige rom og organiseringen av skolens indre liv, som det sentrale elementet. Dette romprogrammet skal ha en fleksibilitet som bærer i seg muligheter, ikke blokkerer. Dette er løst på en utmerket måte med servicetorget og sentralrommet rundt kjernevolumet som rommer pedagogiske verksteder og auditorier i 1. etasje, IKT-flaten i 2. etasje og biblioteket i 3. etasje. I kransen rundt finner vi så spesialverkstedene, kantine, studentbokhandel og velferd.
For å beskrive romlokaliserin gir Emmerhoff et eksempel: Storkjøkkenvirksomhet leder over til ernæringsforskning som henger sammen med naturfagslaboratorier, som i sin tur henger sammen med verksteder for materialstudier, design og produktutvikling. Slike sammenhenger finnes det flere eksempler på.
På spørsmål fra Byggenytt om hvordan stemningen er i begynnerfasen i den nye høgskolen, svarer Emmerhoff at han har møtt mange positive reaksjoner. Personalet har imidlertid støtt på en ekstra utfordring: de fleste må nøye seg med mindre kontorer enn det de var vant med.