Branntekniske løsninger | ||||||||||||||||||||
![]() |
Høgskoleanleggets bygningsmessige organisering. A, B, C og D er rehabiliterte bygninger. E, F, I, H, og G er nybygg. |
|||||||||||||||||||
Av sivilingeniør Geir Drangsholt, TekØk AS | ||||||||||||||||||||
Høgskolen i Akershus består av fire eksisterende treetasjers bygninger (bygg A, B, C og D) som er sammenbygget med en glassgårdsløsning med et kjernebygg oppført som en åpen løsning over tre plan (bygg F), lukket inne på fasadesida ved et nytt bygg i to etasjer med en terrasseløsning på taket (bygg E). I tillegg til dette er det etablert tre mindre enetasjes bygg (bygg G, H, I) på utsiden av dette «atriet» i tilknytning til to av de eksisterende byggene (bygg A og B). Bygningsmassen er ferdigstilt som et moderne universitetsbygg med kjeller under hele bygningsmassen der kjernebygget (bygg F) er plassert over det eksisterende garasjeanlegget (se figur side 2). Det totale arealet på bygningsmassen er i størrelsesorden 25.000 m2 og skal huse ca. 3000 studenter og tilsatte. Bygningsmassen er seksjonert ved at avstanden mellom de eksisterende fasadene i bygg AD har en avstand til kjernebygget som er ca. 10 meter. Det overbygde glassgårdsarealet som dekker disses seksjoneringsarealene og takarealet over kjernebygget er røykventilert. I tillegg til dette så der kjernebygget og auditoriebygget (bygg E) fullsprinklet da de er oppført med åpen branncelle over flere plan. Endeveggene til de enkelte byggene som grenser inn mot hverandre er oppført som seksjoneringsvegger. De eksisterende byggene (bygg AD) var opprinnelig oppført som kontorbygg med celleinndeling og korridorer. Disse byggene er modernisert og ombygget slik at de inneholder en blanding av kontorer og åpne kollokvierom/undervisningsrom som grenser inn mot korridoren. Dette gjør at hver etasje som er mindre enn 800 m2 er etablert som en stor branncelle. De enetasjes byggene (bygg G, H, I) er seksjonert bort fra de treetasjers byggene (bygg A og B) slik at de blir plassert i BKl 1. De treetasjers eksisterende byggene (bygg AD) er plassert i BKl 2, mens kjernebyggene er i BKl 3. Deler av bygningsmassen er hovedsakelig kontorer (bygg A-D) og er bygget i RK 2, deler av bygningsmassen (bygg G, H, I) er rene undervisningsarealer og er bygget i RK 3, mens kjerneområdene (bygg E og F) er valgt plassert i RK 5 på grunn av de åpne forbindelsene, antall personer som oppholder seg samtidig i auditoriene samt avstandene i rømningsveiene. For å ivareta personsikkerheten i bygningsmassen er det gjennomført bruk av sluser foran alle trapperom (kun et trapperom er trykksatt da det ikke lot seg gjøre å etablere sluse). Bygningsmassen har et heldekkende brannalarmanlegg og nødlysanlegg. For å sikre sikker rømning fra kjernebygget er det etablert bro-forbindelse til tre av de omkringliggende byggene (bygg BD) i flere plan i tillegg til hovedrømningsveiene. Denne broforbindelsen er sprinklet i tillegg til den passive beskyttelsen som bærekontruksjonen er oppført i. I tillegg til dette så er det benyttet fasadesprinkling i tilknytning til rømningsveiene der det er fare for nedfall av glass samt i noen spesielle områder i tilknytning til rømningsgatene på grunnplanet. Rømning fra grunnplanet i de store auditoriene er ivaretatt ved rømning direkte ut til det fri eller via de seksjonerte gatene som går rundt kjernebygget. Røykventilasjonssystemet er dimensjonert slik at røykskiktet blir liggende over hodehøyde på øverste plan. Byggeprosjektet har brannteknisk bydd på store faglige utfordringer noe som hovedsakelig skyldes tilpasninger og ombygging av de eksisterende byggene inn imot nybyggene. HiAk fremstår i dag som et universitetsbygg der brannsikkerheten har fått lov å være en premissgiver gjennom hele byggefasen der de ansvarlige aktørene har vist stor forståelse, vilje og interesse for å ivareta et godt brannsikkerhetsnivå. |
|