Høgskolen i Akershus - arkitektens artikkel
	Høgskoleanleggets bygningsmessige organisering. A, B, C og D er rehabiliterte bygninger. E, F, I, H, og G er nybygg.
Av HRTB AS Arkitekter MNAL
Bebyggelsen Høgskolen i Akershus er ordnet rundt et overdekket sentralrom. Sentralrommet består i en høyloftet gate som går rundt et sentralbygg. Disse danner kjernen i høgskolens aktiviteter og knytter bebyggelsen og funksjoner sammen. Skolens ulike fagavdelinger er fordelt i bygningene rundt dette sentralrommet. Fire bygg er gamle. Dette er bygningene A, B, C og D som alle er på tre etasjer. De er bygget mellom 1970 og 1990 som forskningsanlegg for Telenor, men rehabilitert for å dekke skolens behov. I tillegg er det bygget fire nye bygg: E og F som ligger inntil sentralrommet og er knyttet sammen med trapper og broer, samt G, H og I som er tre spesialiserte verkstedsfløyer i en etasje. Dette er verkstedsfløyer for fagavdelingene. Atkomst Hovedinngang er fra en stor åpen plass mot sør. Her er også plass for å sette fra seg sykler. Resepsjonen ligger i sentralbygget rett innenfor hovedinngangen. Garderober er plassert i kjelleren under bygning B med en åpen trapp fra sentralrommet. Varemottak er i nord og ved verkstedfløyene i vest. Parkering er i kjelleren med innkjøring fra sør. Intern kommunikasjon Sentralrommet er formet som en åpen gate i tre etasjer med ulike plasser. Gaten rommer kantine, samlings- og utstillingsarealer. Herfra nås alle høgskolens ulike avdelinger. Tverrgangen består av korridorer som løper fra øst mot vest i alle etasjer og gir atkomst til de fellesrom og studielokaler som ikke nås fra sentralrommet . Hver av bygningene har langsgående interne korridorer som fører til sentralrommet eller tverrgangene. Alle viktige heiser og trapper nås direkte fra sentralrommet. I tillegg er det branntrapper i alle bygg som er mer enn en etasje. Fra trappene i sentralrommet er det broer inn til den omkransende bebyggelsen. Arkitektoniske løsninger Høgskolens bygningsanlegg er gjort så konsentrert som mulig for å fremme faglig kontakt og integrasjon. Det er lagt vekt på å skape moderne og tidsmessige lokaler med stor fleksibilitet og generalitet for å kunne tilpasse seg endringer som vil komme. Rom som krever volum er samlet i de nye bygningene som har en større romhøyde enn de gamle. Samtidig er det etterstrebet at de skal fremtre forskjellig. Dette er gjort både for å tydeliggjøre hver enkelt dels historie og for å skape kontraster og opplevelser. Farger og materialbruk Den gamle bebyggelsen var ganske nøytral og grå. En pallett av sterke farger er brukt for å skape liv i anlegget og å fremheve kontrasten mellom nytt og gammelt. De nye bygningsdelene har en røff og slitesterk materialbruk med slipte betonggulv, innfargede betongfasader og stål i trapper og rekkverk. Materialene er valgt for å tåle slitasje og for å kontrastere de gamle bygningene. Bruk av etasjene 1. etasje Fellesfunksjoner. De viktigste fellesfunksjonene som auditorier, store seminarrom og kantine ligger i første etasje og nås fra den åpne gaten. Unntaket er IKT-avdelingen og biblioteket som ligger i sentralbyggets (F og E) 2. og 3. etasje. Foran biblioteket er det en stor åpen terrasse mot sør. Fagavdelinger. De mest besøkte verksteder og øvingsrom ligger også i første etasje. 2. og 3. etasje Fagavdelinger. Fagavdelingenes lokaler i disse etasjene nås via tverrgangene i sør. Her er mindre seminarrom, basisrom for studenter og atkomst til lokaler for lærere og administrasjon. Administrasjon og kontorer for vitenskapelig personale. Disse avdelingene ligger som en krans mot gaten i bygningene B, C og D. Fra gaten kan de nås med heis i bygning C eller via den åpne trappen nord- øst i gaten. De kan også nås fra tverrgangene via korridorene mellom fagavdelingenes seminarrom. Plassering av fellesfunksjoner Kantinen ligger dels i bygning C og dels ute i gaten. Bygning C rommer kjøkken, servering, oppvask og spiserom som kan lukkes av. I gaten er det «fortausrestaurant» og kaffebar. Bokhandel, studentklubb og samskipnadskontor. Disse ligger øst for kantina i 1. etasje i bygning C. Trimrom og garderobe ligger i underetasjen og nås fra en åpen trapp i gaten foran bygning B (vis-à-vis resepsjonen). Pedagogisk senter. Auditorier og pedagogiske verksteder er plassert i det nye midtbyggets første etasje sammen med resepsjon, kopisenter og rekvisittalager. Her er IKT- senteret. Biblioteket er plassert i sentralbyggets tredje etasje ( E og F ) og har en stor veranda mot sør. Bibliotekets IT-rom ligger sammen med IKT-avdelingen i byggets annen etasje. Plassering av fagavdelingene I prinsippet har hver faggruppe sin egen bygning. Industridesign Avdelingen ligger mot vest i bygningene A, H og I : Verksteder for tre, metall, keramikk og diverse spesialrom for plast, glass, stein etc ligger i første etasje. Studiesaler og seminarrom ligger i annen og tredje etasje. Formingslærere Lokalene ligger mot sør i annen etasje i bygning E. Informatikk Avdelingen omkranser IT torget i annen etasje på sentralbygget ( F ). Ernæringsfag Kjøkkener, naturfagslaboratorium og andre rom knyttet til ernæringsfag er plassert i første etasje mot vest i Bygningene B og G . Helse og sosialfag Treningsleilighet og to treningsposter ligger i bygning D. Teorirom er i sentralbygget: Auditorier i E og seminarrom i F. Plassering av vitenskapelig personale, administrasjon og drift Resepsjon Omtalt under punktet om 1. etasje. Her er også kopisenter. Hustrykker Ligger i underetasjen i bygg D. Driftsavdelingen Vaktmester og renhold har base i underetasjen på bygg A. Varemottak Dette ligger nord for kantinekjøkken og ernæringsfag i første etasje. Administrasjonen og vitenskapelig personale Omtalt under pkt 2-og 3 etasje og disponerer mesteparten av disse etasjene i bygningene B, C og D.