El-installasjonene i Energihuset er basert på dagens/morgendagens teknologi og våre intensjoner har vært å integrere alle styre-/overvåkningssystemer for å få utnyttet disse maksimalt.
For miljø og inneklima har vi valgt lys og varmeutstyr som optimaliserer dette. For trivsel har vi lagt stor vekt på estetikk og design, dette har også vært avgjørende i våre valg av utstyr. Da Elekto AS er største eier i bygget og har vært rådgivende ingeniør elektro (RIE) har det vært naturlig å gjøre bygget til en slags utstilling for hva som kan leveres av utstyr og funksjoner.
El-forsyning
Bygget forsynes i fra el-verkets transformator. Denne forsyningen går i hovedsak til lys og tekniske installasjoner. Byggets oppvarming skjer via oppvarmet vann i form av gulvvarme eller via varmebatteri i ventilasjonsanlegg.
Ved å tilføre 160 kW på byggets varmepumpe hentes det ut ca. 500 kW med vannvarme i fra havnebassenget i Bodø. Dette er mer enn tilstrekkelig for å varme opp bygget. Ved eventuelle kortvarige behov for mer varme, eller ved service på varmepumpe kan en el-kjele på 600 kW benyttes.
Bygget har kun en måler for avlesning av forbruk imot nettleverandør. Dette er for å minimalisere abonnementskostnader og fastavgifter. Hver enkelt av byggets leietakere har derfor egne undermålere. Disse er EIB-målere som byggets toppsystem automatisk leser av og genererer debiteringsunderlag.
Da Bodø Energi er lokalisert i bygget, har det vært nødvendig å installere aggregat 50 kVA og UPS 30 kVA for deres installasjoner.
Bæresystemer
For distribusjon av kabler har det vært benyttet tradisjonelle føringsveier i form av kabelbro og kanaler. I spesielle rom har Thorsmann levert sine DFK aluminiumskanaler.
Kanaler montert langs yttervegger er satt på avstandsstykker med ventilasjonsrist slik at varme i fra varmeovner lettere eliminerer kaldras fra vinduer. På grunn av at el-installasjonene styres av EIB-anlegget, i hovedsak feltmonterte komponenter har vi kunnet redusere dimensjonene på føringssveiene i forhold tradisjonelle anlegg.
Jording
Bygget er plassert på Rønvikleira og fundamenteringen er under «flomålet», vi har derfor en helt optimal overgangsmotstand på jordelektroden. Vi har valgt å installere en trestruktur i jordingsanlegget med separate stigere for driftsjording og signal referanse jord. For å unngå loop i mellom disse to jordingssystemene ute hos forbruker, har vi benyttet uskjermede patchesnorer mellom datauttak og PC.
Fordelingsanlegg
Bygget er forsynt i fra to separate transformatorer, en til energisentral (varmepumpe og el-kjele) og en for lys og tekniske installasjoner. Hovedtavle for lys og tekniske installasjoner distribuerer kraft via standard stigekabler til underfordelere. For prioriterte fordelere som UPS, ventilasjon og heis benyttes funksjonssikre kabler. For å enklest mulig oppnå selektivitet mellom hovedtavle og underfordelere har vi montert effektbrytere i hovedfordeler og lastbrytere foran kurssikringer i underfordelere.
Lysanlegg
Kursopplegg til belysning er i hovedsak basert på 4 x 2,5 mm2 kabler som styrer lys i rom via feltmonterte EIB binærutganger. Da en 4 p/16 A-kurs i teorien kan belastes med 11 kW, begrenser denne løsningen kursopplegget til lys dramatisk. Alle kontorer har separat styring via EIB tilstedeværelsesdetektor. EIB-logikken sørger også for at så lenge det er tilstedeværelse i kontorer eller fellesrom, vil også tilhørende korridorer være belyst. Da EIB tilstedeværelsesdetektorer har innebygd lysføler, vil disse sørge for at lys automatisk slås av når tilskudd av lys utenifra blir over angitt nivå. I tillegg til standard kontorarmatur (opply/nedlys) har alle kontorer lavvolt downlights for å gi rommene et varmere preg. Disse downlights styres av sentral dimmer pr fløy, pr. etg, og skal sørge for at bygget ikke er helt mørkt når det er ubemannet.
Innomhus har vi i hovedsak benyttet T5-armaturer og kompaklysdown-lights med lav luminans.
Det har vært lagt stor vekt på bruk av belysning som utsmykning av bygget. Ved hjelp av avansert (PLS/ EIB) styringsteknikk, har det vært mulig å få hele byggets fasade til trinnløst å endre karakter. Dette gjør at bygget har fått et særpreg i Bodø. (Se egen artikkel i fra Stokkan Lys ved Kristian Drage)
EL-varmeanlegg
Bygget er varmet opp via vannbåren varme hentet i fra havet. For tilskuddsvarme og kaldtras har vi benyttet Nobø Miljøovner. Glassfylte ovner med lav overflatetemperatur. I spesielle møterom og resepsjon, har vi benyttet toppmodellen til Nobø, Safir. Denne er arkitektenes drøm når det gjelder innredning/design. For energioptimalisering lar vi EIB varmestyringen «snakke» med ventilasjonsanlegg og energisentral.
Overskuddsvarme i fra tekniske rom kjøres i retur til energisentral og benyttes i oppvarmingen av bygget. Hvis byggets totale kjølebehov er større enn oppvarmingsbehovet, vil varmepumpeanlegget bli brukt som et kjølepumpeanlegg.
Driftstekniske - og
automatisewringsanlegg
Filosofien bak EIB-anlegget, har vært å lage et system som bruker knapt legger merke til. Når førstemann kommer på jobb om morgenen, slås lys i fellesområder på og disse vil være på så lenge det er aktivitet i dette området. Anlegget er basert på tilstedeværelsesdetektorer. Disse sørger for at lys styres av/på og at ubemannede rom ikke har full oppvarming. I møterom og sjefskontorer har vi montert EIB lysbrytere. Dette for at ulike scenarioer kan velges ved behov.
I områder hvor det har vært vanskelig å få fram kabel til lysbryter, har vi valgt å benytte Funkbus-vipper. Disse er radiostyrte brytere som kommuniser med EIB-anlegget via et EIB/funk grensesnitt.
I stedet for kunst er vestibylen til energihuset utsmykket med lys. Styringen av ulike scenario har vi valgt å gjøre via et EIB display. Når det ikke benyttes til lysstyring vil vitale energidata for Energihuset vises.
Når Energihusets toppsystem registrerer alarmer som for eksempel: høy temperatur, motorsvikt, nettutfall etc, vil det genereres alarmmeldinger til el-installatørs vakttelefon.
Telefordelinger
I hver fløy i hver etasje er det plassert telefordelinger. Disse fordelingene inneholder utstyr for tele/data, calling, brannalarm, innbruddsalarm, adgangskontroll og ITV. Ut i fra hovedtelematikkrom i 1. etasje til telefordelinger distribueres parkabler for tele/calling mens data distriuberes over fiberkabler.
Spredenett
Spredenettet i bygget er Cat. 7-kabling med Cat. 6-skjermet RJ45 i fra R&M. Kabel har kapasitet til 600Mhz båndbredde mens kontakter og patchepaneler har 250 mHz. Bygget har ca. 1100 uttak.
Brannalarmanlegg
I bygget er det installert et brannalarmanlegg som dekker fellesarealer, rømningsveier, tekniske rom og lager. Anlegget er levert av Autronica og er av type AutroSafe. Datarom og el-sentral har høyfølsomme optiske detektorer. Viktige datarom har installert høyfølsomme aspirasjonsdetektore. (230 optiske og 3 aspirasjonsanlegg). Informasjonsdisplay med orienteringskart er plassert på strategiske steder. Brannalarmanlegg kommuniserer også med SD-anlegg. Anlegget styrer også røykluker i trapperom og heis.
Innbruddsalarmanlegg
og adgangskontrollanlegg
I energihuset er det installert et FG-godkjent innbruddsalarmanlegg som er integrert med adgangskontrollanlegget. Disse anleggene har et felles integrert windowsbasert administrasjonssystem med grafiske presentasjonssystemer. Alarmer vil «poppe» opp på plantegninger på skjerm. Alle ansatte i bygget har adgangskort for å få adgang til dører og til å betjene alarmanlegget. ID-kort har bilde, magnetstripe og smartbrikke. Smartbrikke benyttes for kantinedebiteringssystem, slik at hver enkelt benytter sitt ID-kort for betaling i kantine.
Bodø Energi benytter et ledig spor i sine kort til tidregistrering.
Systemet er et ProxComsystem levert av Varslingssystemer AS. Det inneholder 75 kortlesere utvendig og innvendig.
Utenomhusanlegg
Filosofien bak den utvendige belysning har vært å gi bygget og området rundt et særpreg i bybildet samtidig som den skal være funksjonell og effektiv.
Med tanke på at byggets frontfasade skal gi en visuell opplevelse har vi lagt stor vekt på valg av utendørs belysning. Løsningen er basert på plassbelysning i forkant av bygget.
Til dette er det benyttet lysstolper med 70 W metallhalogen planstrålere. Det kunne ikke aksepteres armaturer med blending eller ubehagelige luminanser da dette ville ta fokus vekk fra byggets frontfasade. Både teknikk og design er med på å underbygge intensjonene med byggets uttrykk.
I bakken på hver side av hovedinngang er det nedfelte armaturer med opalisert glass. Dette for å gi en markering og ledeeffekt inn mot inngangen. Denne bevegelsen fortsetter også på innsiden gjennom vestibylen.
På en øy foran inngangen har vi plassert tre monumentale lystuber med varierende høyde fra 2,5 meter til 4,5 meter. Tubene har et klart markert estetisk uttrykk, på samme tid som det gir lys til området rundt inngangen.
| Klikk for større bilder |
 |
 |
 |
 |