Kostnadsnivået i Norge nå –
truer det BA-næringen?

Byggenytt stiller spørsmålet til konsernsjef
Terje R. Venold i Veidekke ASA
.

Både ja og nei, svarer Venold. Det er helt klart at det høye aktivitetsnivået på byggsiden som har vedvart over flere år, har medført at kostnadsutviklingen har gått kraftig opp og befinner seg kanskje på topp i dag. Dette ser vi på vår utgiftside i form av høyere lønn til våre medarbeidere, men ikke minst i form av prisene på de varer og tjenester vi kjøper. 2/3 av vårt kostnadsbilde går til å dekke underentreprenørsiden, mens 1/3 går til lønn til egne ansatte.

Dette høye aktivitetsnivået som selvsagt er størst i det sentrale Østlands-området, medfører at det er begrensede ressurser til å gjennomføre byggeprosjektene. Dette medfører en klassisk tilbuds- og etterspørsels-situasjon med en markedstilpasning som sender kostnadene kraftig oppover. Dette truer en mulig gjennomføring av enkelte byggeprosjekter fordi de ikke vil være rentable. I tillegg vil det relativt høye rentenivået også kunne medvirke til at enkelte byggeprosjekter ikke kommer til realisering.

Hovedutfordringen i dag er altså at vi har et høyt aktivitetsnivå på byggsiden. På anleggssiden er det annerledes. Der har vi en betydelig overkapasitet i dag, noe som gjør at vi har mange permitterte og arbeidsledige innenfor anleggssektoren. Vi har brukt mye tid og krefter på dialog med politikerne om den svake aktiviteten på anleggssiden. Problemet er at politikerne ser på bygg og anlegg som et område. Den kompetansen som tunnelarbeidere eller veiarbeidere besitter, er ikke ressurser som man kan flytte over til byggsiden.

Skatte- og avgiftsnivået er høyt i Norge. Det er alment kjent, fortsetter Venold. Politikken på dette området setter de rammebetingelser som vi til enhver tid må forholde oss til. Det største problemet i denne sammenheng for oss, som for næringslivet generelt, er uforutsigbarhet på rammebetingelsessiden. Forsøket på innføring av konjunkturavgift er et skrekkeksempel på dette. Vi klarte å stoppe denne hovedsakelig ved å argumentere med at markedet selv ville regulere presset i byggeaktiviteten. Vi så på det tidspunktet at konjunkturene ville snu. At aktivitetsnivået fremdeles er høyt skylles tidsforskyvningen som ligger i ordremassen. Det tar et år eller så før korrigeringen slår inn.

Det er vår tro at vi nå er inne i en utvikling hvor aktivitetsnivået flater ut og at kostnadsnivået igjen tilpasses mer normale forhold. Det vi alle alle fall ser er konjunktursvingninger som er helt naturlige og som vi må leve med, særlig på byggsiden. Innen anlegg derimot hvor en betydelig del av oppdragene er statlige, burde mulighetene for å utjevne svingninger være større. For vår virksomhet må vi jobbe med å effektivisere vår egen produksjon, naturligvis. Det største potensialet hos oss ligger i selve planleggingen og kostnadsoppfølgingen av prosjektene. Vi må kort og godt bli bedre på gjennomføringen.

Et annet viktig moment er at vi beveger oss mer og mer over i såkalte utviklede kontrakter med våre kunder. I dag er over 60% av kontraktene våre av slik art. En del av de større, profesjonelle byggherrene er bevisste på hva de er ute etter for å sikre seg at prosjektene blir gjennomført innenfor de kostnads-, tids- og kvalitetsrammer som er optimale. Det vi ofte gjør er at vi setter oss sammen med kunden og tar med oss hele vår erfaring og kompetanse for å utvikle, prosjektere, planlegge og gjennomføre prosjektet. Slik kan vi redusere usikkerhetsmomentene for byggherren. Men vi tar selvfølgelig samtidig et større ansvar, risiko. I denne prosessen kan vi være med på å utvikle prosjektet sammen med kunden slik at ikke bare kostnadene kan reduseres, vi kan også være med på å øke inntektspotensialet. Vi kan finne løsninger som for eksempel i byggingen av et kjøpesenter, kan utøke leiearealet ved at vi finner løsninger som effektiviserer arealbruken.

Utviklede kontrakter kommer til å bli mer og mer vanlig. Det betyr at vi går fra å være en produksjonsbedrift til å bli det man på godt norsk kaller en entreprenør av design built-prosjekter, tilføyer Venold. Dette er noe av bakgrunnen for vår strategi de senere årene, som er målrettet mot det å utvikle og bygge ut vår virksomhet slik at vi har tilstrekkelig kompetansebredde og konkurransestørrelse som gjør oss i stand til å tilby kundene alternative løsninger. Vi har et svært høyt kostnadsnivå i Norge, ja – og det kan øke ubehagelig i perioder, ja! Da må vi kompensere dette ved at vi kan gjennomføre byggeprosjekter på en smartere måte. Kostnadsnivået truer ikke næringen, men utforder vår egen produktivitet og løsningsevne, avslutter Venold.
Konserndirektør Terje R. Venold i Veidekke ASA mener det høye kostnadsnivået i Norge stiller entreprenørene overfor store utfordringer som må møtes med nye måter å tenke og arbeide på.