I den debatten som nå pågår for fullt om hvordan nye Bjørvika skal se ut, har det ved flere anledninger vært nevnt at Hotel Opera er første brikke i utviklingen fremover. Bygget har således en signaleffekt og vil prege de grep som gjøres videre. Det synes vi er positivt og gledelig, fremholder Trøseid. Men når det er sagt, så er Hotel Opera ikke et enkeltstående byggverk som er ført opp her på grunn av en utbygger. Hotel Opera er realisert som følge av at man bygget parkeringshuset for Flytogterminalen og Oslo S. Stortingets vedtak om lokalisering av hovedflyplass på Gardermoen, førte med seg økt behov for parkeringskapasitet på Oslo S. Man bygget parkeringshuset og det stakk 3 meter over bakkenivå. Hvis man ikke hadde gjort noe annet, ville denne bygningskroppen kunne ha preget nordfasaden i det som nå ser ut til å bli en fremtidig bypark. Dette innså flere, blant andre vi i Olav Thon Gruppen, at man kunne bruke denne grunnen til noe mer enn en parkeringsplass. Vi foreslo derfor for NSB som tomteeier, at de måtte utrede mulighetene for å reise noe bebyggelse på dette parkeringslokket. I Plan- og bygningsetaten var man allerede i gang med reguleringsmessige tanker om at det var plass til og fornuftig, å reise en bebyggelse på kanskje en av Oslos mest sentrale tomter. Gjennom det utredningsarbeidet som ble gjort av NSB, viste det seg at det var mulig å legge en kvartalstruktur mellom jernbanesporene og den fremtidige Nylands allé.

Nylands allé har lenge stått sentralt i Plan- og bygningsetatens tanker om byformingen av Bjørvika, fortsetter Trøseid. Planen er å forlenge Prinsens gate og la den strekke seg gjennom Bjørvika som en bred allégate eller boulevard. Nord for denne boulevarden skal det så reises en bebyggelse som er definert i form av en byggelinje. I denne sammenhengen er altså Hotel Opera realisert som første steg. Neste bygg i linjen vil være NSB’s nye hovedkontor som vil komme øst for Hotel Opera. Så skal det altså komme en en rekke bygg som vil føye seg inn som ledd i en kjede og danne nordveggen i dette byrommet som boulevarden representerer. Det er sagt at det ikke finnes noen plan for byutviklingen i Bjørvika. Men det meget strenge byplanmessige grep som Nylands allé representerer, kaller jeg i aller høyste grad for en klar og begripelig plan for utvikling av denne bydelen. Når det gjelder høyden på Hotel Opera, så er den helt i samsvar med de premisser Plan- og bygningsetaten satte for bebyggelsen her. NSB’s nye hovedkontor vil få samme høyde, og jeg regner med at de byggene som etter hvert vil danne den tidliger nevnte nordveggen, vil måtte forholde seg til byggehøyden som politikerne i utgangspunktet satte for Hotel Opera.

Når det gjelder kritikken av Hotel Opera med hensyn til byggets størrelse, må det sees i sammenheng med at E18 i dag ligger så tett opp til byggets sydfasade. Hotel Opera er planlagt og bygget i forhold til den brede boulevarden, den første av europeisk format i Norge. Det vil være en helt annen situasjon enn den som oppleves i dag. Jeg tror at om10 -15 år vil politikere og byborgere flest, oppleve dette som et meget vellykket grep. De politikere som i dag måtte uttrykke anger over å ha gitt tillatelse til å bygge Hotel Opera, vil i morgen glede seg over at de var med og tok denne beslutningen, tilføyer Trøseid.

Det er reist kritikk mot vårt hotellbygg i form av at det vil stå i motsetning til, på en måte ta luven av Snøhettas Operabygg med sin lave form. Her vil jeg minne om at samtlige arkitekter som deltok i konkurransen, hadde kunnskap om de reguleringsforhold som lå til grunn for Hotel Operas byggetillatelse. Det vil også være en betydelig avstand mellom Hotel Opera og operabygget, faktisk et helt kvartal bestående av boulevarden og et parkanlegg.

Det er også reist kritikk mot vårt prosjekt at det stenger for utsikten mot fjorden fra Flytogterminalen og Oslo S. Dette gjelder særlig for Paviljongen, det tilliggende kontorbygget vest for hotellet. Dette er for såvidt riktig, men det er fortsatt utsikt mellom byggene. Jeg vil imidlertid nok en gang minne om at Paviljongen ble reist i samsvar med krav fra Plan- og bygningsetaten for å danne en mer intim, tettere fondvegg mot øst for Christian Frederiks plass. Vi har med andre ord i ett og alt forholdt oss strengt til de reguleringer som ble lagt til grunn for byggeprosjektet.

Jeg er tidligere sitert i Aftenposten at tomteområdet hvor Hotel Opera ligger, ikke akkurat er noe grisgrendt strøk. Hotellet er et stort bygg, men det står i krevende omgivelser med store, tunge bygg rundt seg. For meg virker det meningsfullt å tilføre virksomhet til dette området som er Oslos mest sentrale trafikknutepunkt. Her har samfunnet investert milliardbeløp i infrastruktur. Det skulle derfor bare mangle at ikke samfunne skulle ta vare på de verdier som er nedlagt her ved å sikre tiltakshavere en rimelig grad av utnyttelse for på den måten å skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser. Dette må da også være god miljøpolitikk. Men en utbygging må gjennomføres på en kvalifisert måte, i samsvar med et helhetlig perspektiv på nye Bjørvika.

Vi er i en helt unik situasjon når det gjelder byutvikling av Bjørvika, fortsetter Trøseid. Det er det offentlige som er grunneier. Det er stat og kommune som kan ta de store, tunge beslutningene rundt infrastrukturmessige forhold. Her kan vi, folket, byborgerne, gjennom våre politikere bestemme utviklingen. Men staten og kommunen må opptre samlet, og ta et fast grep om den videre utvikling. Politikerene har fortsatt full kontroll over situasjonen. De kan bestemme hvordan Bjørvika skal se ut om 10-15 år. Jeg håper og tror at politikerne vil være seg sitt ansvar bevisst.

Med hensyn til Hotel Opera føler vi at bygget er en begynnelse på realiseringen av de visjoner Oslo kommune har hatt for Bjørvika. Uansett har vi lagt en kvalitet på bygget som vi tror vil kle den nye bydelen, avslutter Trøseid.