Veidekke friskmelder byggebransjen

I forrige intervju i serien Månedens hjelm uttrykte organisasjonsarbeider Tor Mostue i Fellesforbundet Region Oslo, seg ganske pessimistisk på vegne av byggebransjens utvikling i Oslo. Han pekte særlig på den økte bruken av leid arbeidskraft fra mer eller mindre useriøse utleiefirmaer, og den manglende rekrutteringen til håndverksyrkene.

Byggenytt har kontaktet Veidekke ASA om kommentarer til denne pessimismen.

Pål P. Syse tok utfordringen. Han er konserndirektør for Kompetanse- og Organisasjonsutvikling i entreprenørselskapet. Denne stillingen ble opprettet for et halvt år siden for å rekruttere mennesker til bedriften og næringen, og for å utvikle de mennesker vi har i bedriften, sier Syse. Veidekke har derfor etablert en personal- og organisasjonsstrategi som har satt fokus på dette med rekruttering både med hensyn til måten å gjøre det på og hvilke grupper vi vil rette oss inn mot.

Syse har forståelse for en del av Mostues synspunkter så lenge det er snakk om forholdene i Oslo. Her er prosjektene store med svært mange aktører med underentreprenører og deres underentreprenører i flere ledd nedover. Forholdene kan derfor bli lite oversiktelig og lite personlig. Denne type arbeidsplasser er ikke de mest trivelige, og det er på slike arbeidsplasser at vi ser at sykefraværet er høyest. Når det gjelder landet forøvrig, er det absolutt unyansert å si at byggebransjen ikke er trivelig lenger. Jeg kjenner bransjen over hele landet gjennom Veidekkes mange etableringer og har erfarng fra mange gode og trivelige arbeidsplasser.

Det finnes også mange gode og trivelige byggeplasser i Oslo-området. Men det kreves at man har nærhet både til sine egne medarbeidere og de underentreprenørene man har, og ikke minst kjenner dem. Mostue har rett i at det er en utvikling i bransjen med stadig økende bruk av innleid arbeidskraft på bekostning av egenproduksjon. Vi ser til og med at enkelte entreprenører har som strategi å ikke ha egenproduksjon. I Veidekke har andelen innleide eller underentreprenører i forhold til egenproduksjon ikke endret seg vesentlig. Vi har hatt en jevn rekruttering til selskapet, ikke minst gjennom lærlingeordningen. Vi har alltid hevdet at vi er nødt til å ha en egenproduksjon for å være en totalentreprenør, og for å kunne levere gode produkter. Men det er klart at i pressete situasjoner gjennomføringsmessig er også vi nødt til å hente inn underentreprenører. Nå er sysselsettingsloven, som Mostue påpeker, endret og har åpnet for innleie av arbediskraft til visse oppgaver. Som følge av dette har vi hatt en prosess i Veidekke, i samarbeid med våre tillitsvalgte, med prekvalifisering av noen få selskaper som kan bistå oss med arbeidkraft i topp-perioder. Dette er kjente, velrenommerte selskaper som baserer seg på utleie av arbeidskraft i kategori hjelpearbeidere. Min erfaring er at svært få norske fagarbeidere søker seg til selskaper som driver utleie av arbeidskraft.

Den uttalte bekymring om manglende rekruttering til håndverksyrkene deler vi fullt ut. Vi har registrert at man ikke greier via tradisjonelt skoleverk eller andre tradisjonelle rekrutteringsveier, å sørge for den forsyning av fagarbeidere som er nødvendig i fremtiden. Veidekke tok derfor initiativet til og satte i gang Skole på byggeplass for ca. 4 år siden, i samarbeid med A-etat og fylkesskolesjefene, først og fremst på Østlandet. Vi har nå ca. 100 elever gående på Skole på byggeplass. Og vi har nå etablert et samarbeid via EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) med de andre entreprenørene. Samtlige av de større EBA-bedriftene er avtakere av denne kompetansen. Skole på byggeplass er den største rekrutteringskilden til Veidekke i dag på håndverkersiden. Skole på byggeplass fanger opp den gruppen av ungdom som faller utenfor det videregående systemet av en eller annen grunn. Det har vist seg disse ungdommene har ressurser til å bli en bra arbeidskraft. Gjennom Skole på byggeplass har vi rekruttert mange dyktige medarbeidere.

Når nye medarbeidere er på plass, er det viktig å ta vare på og utvikle den nye arbeidskraften. Vi har derfor i gang med et eget program i Veidekke mot våre lærlinger og unge arbeidere definert som gruppen under 25 år. Programmet tar spesielt for seg fysisk fostring gjennom vår bedriftshelsetjeneste. Dette er noe av det best forebyggende arbeidet vi kan gjøre. Vår næring er fysisk utfordrende.

Vi deler altså bekymringen over rekrutteringen, ja. Men jeg tror at det enorme underskuddet på arbeidskraft i byggebransjen på kort sikt som synes opplest og vedtatt, er noe overdrevet. Og jeg vil absolutt ikke anbefale storstilt import av arbeidskraft fra Europa av ledige bygningsarbeidere. Det er ingen god løsning. Det kan skape dårligere sikkerhet på våre byggeplasser på grunn av språkproblemer, og det er en ustabil arbeidskraft. Det er ikke førstevalget til disse menneskene å reise til Norge. Byggebransjens utfordring på arbeidskraftsiden er ikke i 2002 eller 2003, men heller i 2005, 2006 og 2007. Strategien må derfor være et målbevisst og utholdende arbeid for å rekruttere en vedvarende arbeidsstyrke.

Mostue tar opp forholdet med langpendling som i hovedsak gjelder svensk arbeidskraft, og problemer han mener er knyttet til dette. Det at noen vil jobbe 4 lange dager slik at de kan reise til Sverige i helgen, mens andre vil jobbe normal uke, kan kanskje skape konflikter på den enkelte byggeplass. Men jeg ser ikke det med svensk arbeidskraft som hverken en trussel eller et problem, uttaler Syse. Det har alltid vært en del svensker (og dansker) på norkse byggeplasser, særlig i Oslo-området. Og dette har i all hovedsak vært meget bra arbeidskraft som vi har kunnet kommunisere med, og forstå. Så langt har det vært bedre lønnsforhold i Norge og billigere å bo og leve i Sverige. Legg så til at avstanden fra Sverige til Norge ikke er så lang, da vil dette med langpendling av svensk arbeidskraft være et vedvarende fenomen. Det er ikke så veldig bekymringsfullt. Det er heller en positiv mulighet. I denne sammenheng kan det være interessant å trekke inn Veidekkes skandinaviske satsning som begynte i 2000/2001. I dag har vi en virksomhet på 2,5 milliarder kroner i Danmark og 1 milliard kroner i Sverige. Det var flere beveggrunner for denne satsning. La meg her trekke fram poenget med Skandinavia som et felles marked, også arbeidskraftsmessig, og at dette felles markedet kan virke konjunkturutjevnende, avslutter Syse.


Pål P. Syse, konserndirektør for Kompetanse- og Organisasjonsutvikling i Veidekke ASA, synes fremtidsutsiktene for byggebransjen er positive.
Skole på byggeplass - klikk for større bilde!