Utbyggings-
direktør Thor Martin Skar i Telenor Fornebu Eiendom AS, signaliserer tydelig stolhet over å ha vært med på å ha bragt Nordens største kontorbygg frem til første delmål.
direktør Thor Martin Skar i Telenor Fornebu Eiendom AS, signaliserer tydelig stolhet over å ha vært med på å ha bragt Nordens største kontorbygg frem til første delmål.
3 nye sluttdatoer står for døren før prosjektet er vel i havn.
Foto:
Byggenytt
14 måneder senere, medio november, møter vi på ny utbyggingsorganisasjonen ved ca. 75% byggefremdrift, denne gang representert ved utbygginggdirektør Thor Martin Skar. Som Bjørn Sund har Skar en imponerende merittliste når det gjelder deltakelse i store og høyt profilerte byggeprosjekter. Vi kan nevne byggeprosjektene for OL på Lillehammer og hovedflyplassen på Gardermoen. Begge steder inngikk han i teamet til Bjørn Sund.
Skar understreker riktigheten i strategien med å satse på få og store aktører. Med fasit langt på vei i hånd ser vi at dette har vært svært gunstig for byggesakens gang. På den bygningsmessige siden er det som kjent to store hovedentreprenører, Selmer Skanska på nord-avsnittet og NCC på syd-avsnittet. Entreprenører av denne størrelsesorden har selvsagt langt større erfaring enn byggherrer med å styre alle de ulike aktører som er nødvendig for å gjennomføre et byggeprosjekt. De møter problemstillingene på stedet, bokstavelig talt, og kan takle fortløpende og direkte at ting ikke er ferdige, ikke levert, også videre. Denne kompetansen har spart oss for utallige diskusjoner mellom entreprenører og byggherre som vi ellers ville ha fått.
Resultatet av tilbudskonkurransen for de tekniske totalentrepriser, ga oss en unik mulighet til å knytte disse sammen til en stor totalleveranse, blant annet ved tiltransport av enkelte underentrepriser og rammeleveranser. Bravida er i dag totalentreprenør for VVS, elektro/IT, automasjon og reservekraft. Store tekniske totalentrepriser er ennå i sin spede begynnelse i Norge. I Europa for øvrig er derimot slike totalentrepriser i god gjenge, også inn i driftsfasen. Samme utvikling vil nok finne sted hos oss. Bravida har også kontraktfestet opsjon på serviceavtaler en viss tid etter ferdigstillelse.
Det å ha én entreprenør å forholde seg til på tekniske kontrakter, er en stor fordel ved at de vanskeligst fremdriftsmessige og tekniske grensesnitt viskes ut, og at ett firma har det fulle ansvar for funksjonalitet. Vi vil se at flere og flere byggherrer vil gå inn i lignende entrepriseform fremover, særlig i de store prosjektene. Men det er selvfølgelig en begrensning hvor store kontraker et firma har mulighet og vilje til gå inn på. Det er et kapasitetsspørsmål. Markedssituasjonen spiller også inn. Er byggeaktiveteten høy, kan en byggherre rett og slett ikke få den nødvendige konkurranse mellom entreprenører som har evnen til å gjennomføre en totalentreprise, og derfor være nødt til å splitte opp jobbene på de forskjellige fagene. For vår del var vi nok heldige og traff markedet på en gunstig tidspunkt. Den store Gardermoenutbyggingen var nettopp avsluttet. Det var derfor mulig for oss å få store entreprenører på store områder.
Byggenytt gjør dette intevjuet en uke før den planlagte innflytting 23. november og spør Skar: Holder det?
Er det en ting vi holder absolutt hellig, så er det innflyttingsdatoene, kommer det kontant fra ham. All min erfaring tilsier at man må være sterk og kompromissløs når det gjelder å holde sluttdatoer. Vises det den minste vakling på dette, kan du være sikker på at grepet glipper, og en utsettelse blir sannsynlig. Men denne standhaftigheten og en tro på at det skal gå uansett vanskeligheter, må ikke bare gjennomsyre ledelsesnivået enten det er hos byggherren eller hos entreprenørene. Drivkrafen må også ligge langt nede i organisasjonene. Selvfølgelig har alle entreprenører egeninteresse i å bli ferdige til rett tid. Også med hensyn til eget rennomé. Men et byggeprosjekt som dette er en hektisk affære. Det vil alltid oppstå komplikasjoner i varierende grad, og ofte på de verst tenkelige tider. Da må samarbeidet være det beste mellom byggherre og entreprenører, og helst være bygd opp fra første spadetak i prosjektet. Det må herske en positiv ånd bygd på en gjensidig åpenhet og respekt som åpner for at alle kan gjøre feil. Har du i én situasjon ærlig stått fram med at du har gjort feil, kan du ved neste korsvei, komme med ditt og være på banen! Det er alltid diskusjoner og en del harde ord i en byggesak som dette. Men slik må det være. Det er bra med litt temperatur, ellers blir det for dødt, drivkraften blir for liten.
Denne samarbeidsånden er selvfølgelig et ledelsesansvar både hos byggherren såvel som hos entreprenørene. Men det er også viktig at denne opplevelse av det som så populært kalles god kjemi, og forståelsen av hvordan utnytte denne maksimalt, gjennomsyrer hele organisasjonen. Det betyr konkret at de enkelte formenn og baser må være med. Enkelt sagt betyr det at går det bra i bånn så lar resten seg ordne. Det er for eksempel den enkelte snekker eller rørlegger som først møter situasjonen som skjærer seg. Har basen da et godt sammensveiset team, vil de praktiske kunnskapene og kreativitet ofte løfte fram idéer som fører til nye løsninger, eller at ting kan gjøres på en enklere måte. I en slik sammenheng snakkes det om skrivebordsløsninger, og at det er først når en arbeidsoppgave er utført at man vet hvordan den skulle ha vært gjort. Det er viktig i en planleggingsfase å dra inn praktikerene, de mest erfarne. I ettertid ser vi at vi kunne ha vært bedre på dette området. Men det er en del av utviklingen. Å delta er også en læreprosess. Den nye kunnskapen får vi ta med oss til neste prosjekt.
I informasjonen om store byggeprosjekter i dag har HMS (helse-miljø-sikkerhet) en stor plass. I Telenor Fornebu-prosjektet er profileringen av dette kanskje større enn noen gang tidligere. Er dette så viktig, Skar, eller er det bare uttrykk for en slags mote, at det hører med, liksom?
HMS-arbeidet i et prosjekt er svært viktig, svarer Skar meget bestemt. Først og fremst handler det selvsagt om å unngå ulykker og skader. Men det handler også om å skape et godt miljø og et godt produkt. Et viktig parameter for HMS er den såkalte H-verdi, det vil si antall skader med sykefravær pr. 1.000.000 arbeidstimer. På Gardermoen hadde vi en målsetting med en H-verdi på 10, og endte opp med 9,5. På Fornebu har vi lagt lista enda høyere med en målsetting på 5. Pr. i dag ligger vi på 7,6, et resultat som vi ikke er fornøyde med og som henger sammen en del uheldige omstendigheter i det siste. Vi har imidlertid ikke mistet fokus på målsettingen og skal, sammen med våre entreprenører, legge oss ekstra hardt i selene i den siste strekningen inn mot mål.
Bak en god H-verdi ligger det selvsagt mer enn det opplagte forhold at ulykker og skader er redusert til et minimum. Det viser også at man tar vare på hverandre, viser hensyn og er omtenksomme. På en ryddig og fin arbeidsplass er det mindre sjanse for at uhell oppstår. Flyten, effektiviteten blir bedre, samtidig som folk trives og jobber lettere. Og i sluttenden ligger et bedre produkt. Dette høres selvsagt ut. Men det er et møysommelig og utrettelig arbeid som aldri tar slutt.
Selv om Fornebu-prosjektet ennå ikke er i mål, så nåes første delmål den 23. november. Er det en stor begivenhet du vil legge på minnet?
Helt opplagt, svarer Skar. Nå har jeg hatt gleden av å sitte sammen med Bjørn Sund i tidligere byggorganisasjoner for store prosjekter, i forbindelse med Lillehammer-Ol og Oslo Lufthavn på Gardermoen. Men Telenor Forebu er her og nå. Bygget er Nordens største kontorbygg. Det er et svært flott bygg. Vi er stolte over å ha fått være med på å lede byggearbeidene som har bragt prosjektet dit det står nå. Det er et spesielt bygg som i både norsk og internasjonal sammenheng legger til rette for nye og spennende arbeidsformer. Byggeprosjektet har derfor vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Når jeg nå like før første innflytting ser den fleksibiliteten som er bygd inn i prosjektet, med helt nye innredningsløsninger, for eksempel, som er tilpasset den siste teknologien, så er det med en et visst vemod og kanskje misunnelse at jeg er med på å overlevere delprosjektet til Telenor Drift.
Men det gjelder å haste videre. Dette er et prosjekt med snert i. Det er ennå ikke fullført. Det gjenstår ennå tre hellige innflyttingsdatoer. Vi må ta med oss stå-på-humøret som til nå har gjennomsyret Telenor Fornebu. Vi må fortsatt være flinke til å lede, men samtidig være selvkritiske. Og fremfor alt passe på hverandre og kunne se den jobben den enkelte gjør og komme med en oppmuntring nå og da. Som for prosjektets nye brukere, vil stikkordene også være gyldige for vår byggorganisasjon i sluttarbeidene: dialog og kommunikasjon.
|
|
 |
 |
 |
 |
 |