Byggebransjen i vanskeligheter
Månedens hjelm bæres denne gang av Tor Mostue i Fellesforbundet Region Oslo, på bildet ved en av Oslos nye store byggeplasser: Pilestredet Park.


Foto: Byggenytt


Oslo kemnerkontor kan melde om utstrakt bruk av svart arbeid i byggebransjen i Oslo. Så mange som 72 selskaper er blitt avslørt i 2001 for å drive svart. I 2002 vil kemneren satse enda mer offensivt. Da skal de store utbyggingsprosjektene under lupen.

Samtidig som dette gjøres kjent, meldes det om urovekkende mangel på rekruttering til håndverksyrkene. Entreprenørselskapene støvsuger nå markedet på jakt etter arbeidskraft.

Byggenytt har møtt Tor Mostue, organisasjonsarbeider i Fellesforbundet Region Oslo. Få kjenner bedre til problemene bransjen sliter med i dag, enn han. I 1998 utga han sammen med kollega Kjell Skjærvø et artikkelhefte "Hvitbok om svart arbeid, arbeidsleie og rølp i byggebransjen - 10 eksempler fra byggeboomen i Oslo-området på 90-tallet". Heftet vakte stor oppsikt og har siden kommet i 10 opplag (tilsammen ca. 10.000 eksemplarer).

Firmaer som driver utleie av arbeidskraft utgjør hovedproblemet. Vi pleier å si det slik at 90% av de firmaer som har til formål å drive utleie av arbeidkraft i byggebransjen, er useriøse. 90% av de useriøse firmaene i samme bransje er utleiefirmaer, uttaler Mostue.

Vi ble i Fellesforbundet først oppmerksom på dette problemet i 1994. Da hadde konjunkturene i byggebransjen for alvor snudd fra den dypeste dal til en byggeboom, en høykonjunktur som pågår fremdeles. De dårlige tidene på 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet hadde slanket byggebransjen kraftig. Entreprenørene sto derfor dårlig rustet til å møte det nye byggevolumet. De fleste entreprenørene hadde redusert antall timelønte, det vil si ansatte, drastisk. Et system med underentreprenører og innleie av arbeidskraft bygynte å vokse hurtig fram. Og det er i dette sjiktet av leiefirmaer vi først og fremst finner juks og useriøsitet, sier Mostue.

Denne utviklingen har bare akselrert etter at loven om allment forbud mot å drive utleie av arbeidskraft ble fjernet for et par år siden. Nå er det tillatt og lovregulert. Før lovendringen var det slik at vi kunne peke på et firma og si at det var et leiefirma og klage det inn for Arbeidsdirektoratet. Det var ikke alltid at det hjalp noe særlig, men det var i alle fall opplest og vedtatt at dette ikke var lov. Man måtte søke om dispensasjon. Nå er altså lovverket mer liberalt og det har medvirket til å øke problemene.

Jeg forstår at entreprenørene ikke ønsker å sitte med alt for mange timelønte. Konjunkturene kan snu, selv om det er ingen ting som tyder på det i dag, fortsetter Mostue. Men det får være måte på forsiktighet. Et av de større entreprenørselskapene for eksempel, hadde på 80-tallet ca. 1000 timelønte. I dag har selskapet ca. 230. Et annet eksempel kan være en mellomstor entreprenør i stor fremgang med svært mange byggeprosjekter på gang i Oslo. Allikevel har selskapet ikke flere timelønte enn ca. 25. Lignende forhold gjelder i de fleste entreprenørselskapene. I tillegg kommer problemene med korte byggefrister, høy rente og ekstrem mangel på arbeidskraft. Ikke rart at det da er fort å ty til utleiefirmaer og pøse på med folk. Selv om det rent produksjonsmessig er mindre effektivt, så lønner det seg allikevel.

Et forhold å ta tak i her, er det faktum at svært mange av utleiefirmaene består av svensker først og fremst, men også dansker og finner, som er langpendlere. For disse gjelder det å jobbe så lange dager som mulig slik at man kan ta en lang helg fri og reise hjem. Det er ikke uvanlig at det jobbes 80 timer i uka. Normale entreprenører tillater ikke slik arbeidstid. Dette fører til at arbeidskraft dreneres over til firmaer hvor det ikke er restriksjoner på hvor mye man kan jobbe pr. dag. Dette er også med på å skape useriøse forhold.

Men kjenner ikke entreprenørselskapene til de rådende forhold, spør vi i Byggenytt, ser de mellom fingrene på dette?

Jeg vil ikke skjære alle over en kam, svarer Mostue. Vårt inntrykk er at et par, tre store entreprenører har en vilje og en viss evne til å takle problemet. Men stort sett er det for dårlig kvalitetssikring av leiefirmaene. Dette har jeg erfaring for fra flere kontraheringsmøter hvor jeg har vært tilstede. Kvalitetssikringen er ofte en ren formalsak. I tillegg kommer forholdet med at et byggeprosjekt er som en pyramide. En underentreprenør kan være godt kjent og vurdert med rette som seriøs av hoved- eller totalentreprenøren. Men underentreprenøren kan på sin side også mangle folk og være nødt til å sette arbeid bort til et utleiefirma. Og slik kan det ofte være i flere ledd nedover i hierarkiet. Og jo lenger ned, jo større useriøsitet. Det kan derfor være totalt ukjent for byggeplassledelsen at disse folkene er på byggeplassen. For å beskrive hvor ille det egentlig står til med snusket i bransjen, så kan jeg fortelle at det hender at firmaer ringer oss for å spørre om vi kjenner til det ene eller det andre utleiefirmaet. Når vi da svarer at firma x må dere for alt i verden ikke bruke - det har den fortida! - så hender det allikevel at reaksjonen bli slik: Men vi får ikke tak i folk, vi er nødt til å bruke dette firmaet, dessuten er det bare snakk om et kort oppdrag, på 5 uker.

Skal byggebransjen overhodet ha sjanse til å stoppe denne utviklingen, må entreprenørene selv ta kvalitetssikringen av kontraktsforhold langt mer alvorlig. Med enkle grep kan man få større kontroll over hvem man leier inn som underentreprenør til en jobb. Et grep kan være at det kreves attest fra arbeidstakerregisteret. Dette er en attest som viser hvor mange ansatte en bedrift har, og som gjør det lettere å sjekke hvor mye lønn en underentreprenør skal fakturere, sier Mostue.

Rekrutteringen
Tor Mostue er selv utdannet murer. Han synes at byggebransjen har forandret seg enormt siden han gikk i lære i 1970. Vi var 15 stykker i klassen og jeg tror det bare var 2 som ikke hadde fedre som var bygningsarbeidere. Da eksisterte ennå tradisjonen sånn noenlunde med en naturlig rekruttering ved at håndverket gikk i arv fra far til sønn. På 90-tallet underviste jeg på Sogn videregående på murerlinja. I de 3 årene jeg underviste, hadde jeg ca. 60 elever. Jeg kan telle på en hånd de som var sønn av en bygningsarbeider. Av murere var det 2 eller 3. Hvis en far i dag som er glad i gutten sin, og gutten forteller at han vil bli bygningsarbeider, vil faren med stor sannsynlighet bestemt motsette seg dette.

Byggebransjen er rett og slett ikke trivelig å jobbe i lenger, tilføyer Mostue. Det at utleiefirmaer i stadig større grad overtar til fortrengsel av vanlige timelønte, stresser og uthuler bransjen. Outsourcing er på vei inn i bransjen for full fart. Det har kommet så langt at entreprenører gjennomfører oppdrag uten egne folk i det hele tatt. Samtidig splittes fagene opp ved en stadig større spesialisering fra utleiefirmaenes side. Et eksempel her kan være at tidligere tok entreprenørens tømrere også seg av gipsing på stålstendere. I dag settes dette arbedet bort til utleiefirmaer som kun utfører slikt arbeid, som regel med tilfeldig og ufaglært arbeidskraft. De større entreprenørene blir i denne situasjonen presset over på defensiven og konsentrerer seg om å holde på egne ansatte som tar hånd om kjeneproduksjonen i et byggeprosjekt, det kan være forskaling og tømrerfaget. Men det tynnes ut i rekkene. Det blir stadig færre yngre fagarbeidere til å ta over stafettpinnen.

Situasjonen er med andre ord ganske dyster, fortsetter Mostue. Jeg tror at det ikke nytter å rekruttere på den gamle måten lenger. Å vente på at yrkesskolene skal klare å snu utviklingen, har jeg liten tro på. Da har jeg mer tro på en utvikling som vi ser hos noen av de store entreprenørene med et system med skole på byggeplassen hvor man søker å trekke til seg eldre, ufaglært ungdom og tilby dem et løp uavhengig av det tradisjonelle. Etter min mening er det her entreprenørene, og hele byggebransjen, må satse. Det finnes tross alt et stort antall undom som har møtt veggen på arbeidsmarkedet av ulike grunner, og som ikke har utdannelse, men som godt kan tenke seg å få det. Kanskje også i byggebransjen!