Bjørvika trenger mer enn opera
Lotte Sandberg, Aftenpostens arkitekturkritiker, på toppen av Poshusets (Postgirobyggets) østre tvillingtårns takterrasse, med Hotel Opera, Oslo Atrium og Bjørvika under seg.

Foto:
Byggenytt

Til nå ser det ikke ut til at Den norske opera har maktet å tilføre området rundt Youngstorget noenting, kanskje foruten Fremskrittspartiets operetter i nabogården. Den nye operaen i Bjørvika innebærer en sterk arkitektonisk oppgradering, men for å bli en levende bydel trenger Bjørvika langt mer.

Det er Aftenpostens arkitekturkritiker Lotte sandberg som sier dette til Byggenytt. Hun er denne gangs intervjuobjekt i serien Månedens hjelm.

Som ny bydel vil Bjørvika møte betydelig konkurranse fra de andre sentrumsområdene, ikke minst fremtidens sterkt bebygde akse Vestbanen-Aker Brygge-Tjuvholmen. Her vil kulturtilbudene ligge tett: kinoer, teater, museer, bibliotek, bare for å nevne noe. Uansett hvor flott Snøhettas operabygg måtte bli rent arkitektonisk, vil det aldri være godt nok trekkplaster alene.

Sats på kultur, legg flere kulturinstitusjoner til bydelen, er hennes råd til de rette vedkommende. Dette kan være det grepet som gir nødvendig kraft og prestisje til å sikre et realistisk og gjennomførbart byutviklingsprosjekt, sier Sandberg og ser for seg kandidater som både Munch-museet og Museet for samtidskunst.

Edvard Munch er det største kulturelle trekkplaster Norge har. Det er helt bak mål å gjemme hans kunst bort på Tøyen hvor bare de mest målbevisste finner fram. Med Munchs verk plassert i et nytt offentlig kulturbygg i Bjørvika, kan turisttilstrømningen året rundt bidra sterkt til å tilføre Bjørvika det liv bydelen trenger. Slik kunne Munch danne en rettmessig inngangsportal til hovedstaden.

Hun minner også om at direktør Per Bjarne Boym i Museet for samtidskunst, ønsker seg lokalisering til nye Bjørvika. Å bli assosiert med tonengivende samtidskunst kan være en god løsning for en bydel med ambisjoner om å være i tiden. En slik investering vil være innrettet mot å overføre symbolverdier forbundet med nytenkning og kvalitet. Sammen med en forhåpentligvis nyskapende arkitektur vil samtidskunsten bidra til å gi Bjørvika en tiltrengt aura av kreativitet.

Begge disse ønskemål burde være realistiske i verden rikeste land, sier Sandberg. Men for å kunne gjennomføre noe slikt, må det politikere, beslutningstakere til som kan skjære igjennom distriktshensyn, folkemening, uforpliktende synsing og stå løpet ut. Vi vil gjerne sammenligne operabyggets forhåpentlige effekt med Sydneys operahus og Bilbaos Guggenheimmuseum. Man skal være klar over at begge disse byggene ble til mot alle odds, bestemmende myndigheter firet ikke en tomme da avgjørelsen først var tatt.?
?
Det tør være kjent at Lotte Sandberg ikke deltok i gledesrusen over vedtaket om den nye operaens lokalisering til Bjørvika.

- Vedtaket var et tåpelig sluttspill i en farseaktig politisk prosess. Operaen skulle selvfølgelig vært plassert på Vestbanen som lå klar og formelig ba om å bli brukt, sier Sandberg. Her trengtes ikke infrastrukturinvesteringer i milliardklassen, for bare å nevne den problematikken. I stedet må Oslos innbyggere ta til takke med resultatet av et politisk spill som har rot i en håpløst gammeldags tankegang. I AP-poltikeres hoder ligger det en forestilling om at det å bringe en kulturinstitusjon av stort format til Bjørvika, er en slags prisverdig klassekamp på vegne av byens øst, legger Sandberg til. Det er særlig dette paradokset som ergrer henne mest. Det at man plasserte operaen i et tomteområde uten å kjenne til de økonomiske konsekvensene og uten å ha økonomisk ryggdekning for å kunne realisere den gigantiske utbyggingen som operabygget nødvendigvis ville måtte føre med seg.

Utbyggingen av Bjørvika er imidlertid et faktum. Terningen er kastet. Thons Hotel Opera er allerede året gammelt. Og ved siden av vokser Oslo Atrium fram og vil stå klart til innflytting vår/sommer 2003. Sandbergs syn på hotellet er som ventet, like negativt som mange andres, både fra politisk og faglig hold: i beste fall et uhell. Sandberg er heller ikke i særlig grad begeistret for Oslo Atrium. Også dette bygget har i hennes øyne et noe tungt og ruvende uttrykk som ikke lover bra for den videre utviklingen i Bjørvika.

Men operasakens utgang førte heldigvis noe godt med seg, også Sandberg synes det er spennende at Oslo får en helt ny bydel. Å få en ubrutt fjordlinje tilgjengelig for publikum, fra Bjørvika i øst til Tjuvholmen i vest, er alene en fantastisk mulighet. Utviklingen av Bjørvika egger til å fantasere. Hvilke muligheter ligger ikke her! Efraringer fra det som til nå er gjort og gjøres av bypolitikerne i Oslo, gjør henne imidlertid skeptisk. Ett skrekkeksempel fra forrige byggeboom er Galleriet i Oslo som i dag nærmest ligger brakk med store næringsarealer ingen vil bruke lenger. Oslo er tross alt en liten by, og strekningen Bjørvika-Tjuvholmen utgjør et stort sentrumsområde sett i forhold til byens innbyggertall. Med konkurrerende utbygningsområder som Vestbanen og Tjuvholmen, kan fort utviklingen i Bjørvika komme håpløst i bakevja. Det viktigste er at bydelen befolkes. I det hele tatt forstår ikke Sandberg den alt for ensidige satsningen på næringslivsbygg i et marked med enormt overskudd på slike.
Klikk for større bilder