Oslo har alltid vært den stygge andungen blant de skandinaviske hovedstedene. Nå har byrådet valgt å legge ned Plan- og fasaderådet i Oslo, og latt det gjenoppstå som Rådet for byarkitektur. Byggenytt tok en prat med byrådsleder Erling Lae for å høre hva dette grepet kan bety for byutviklingen.
Vi møtte byrådslederen på hans kontor i Rådhuset. Det er stort som en tennisbane, og med utsikt til fjorden. Nesten hvem som helst kan bli interessert i arkitektur av å holde til på et slikt kontor.
- I Oslo har vi ikke tenkt helhet når det gjelder byutviklingen. Prosjektene har sprunget i været, men det eneste man har vært opptatt av, har vært hvordan det enkelte bygg har tatt seg ut. Ingen har tatt ansvaret for helheten. Dermed har byen Oslo blitt som den har blitt. Nå har vi en historisk sjanse til å legge nye føringer for byutviklingen. De neste ti årene vil vi med utbyggingen Bjørvika se den største utvikling av Oslo siden Christian den 4 . Det nye rådet skal hjelpe oss med at helhet og estetikk skal prege denne utviklingen, forteller Lae.
Men kommer dette nye rådet til å bety noe forskjell. Risikerer det ikke å ende opp som et sandpåstrøingsorgan?
— Faren er der, men det var tverrpolitisk enighet om å opprette dette organet, og selv om rådet ikke har besluttende myndighet, skal dets anbefalinger følge prosjektet gjennom hele prosessen frem til behandling i bystyret. Vi tror det har kommet en ny bevissthet og opptatthet om denne problematikken nå. Estetikk og helhet er stikkordene for den byutvikling som skal komme.
Skremmer erfaringene fra Bærum som har valgt å legge ned sitt Estetisk råd?
- Jeg liker Bærum, men Bærum er ikke Oslo. Bærum er først og fremst en villakommune, ikke en by. Dermed blir behovet for å tenke helhet veldig annerledes. I Oslo er det tvingende nødvendig. Det er faktisk rart at vi ikke har hatt det for lenge siden.
Hvorfor valgte dere professor Jan Digerud som leder for utvalget?
- Fordi han er en profilert person med sine meningers mot. Vi tror han har de kvalitetene som skal til for å få dette utvalget til å fungere og gi politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Jeg tror en politikers kanskje viktigste oppgave er å lytte til og få innspill fra folk som ikke er enig med deg. Ingen har rett i alt. Derfor er vi som politikere helt avhengig av å få gode innspill fra eksperter.
Men vil ikke den kommersielle virkeligheten for byggherrene kunne ødelegge for de storslagne planene?
- Det kan bli et problem, men det må ikke bli slik. Selvsagt skal det lønne seg for byggherrene å bygge, men jeg tror at man samtidig kan ta hensyn til den helheten som bygget er en del av. Det er ikke uten grunn at København har sine kirketårn som er synlige nesten hvor som helst i byen. Det er fordi man har vært seg dette bevisst. Det er en slik tankegang vi ønsker å fremelske. Vi tror faktisk at det vil være til fordel for det enkelte bygg. Resultatet vil bli mer verdifullt for alle parter. Rådet skal ikke bli en byråkratisk institusjon som bryr seg med alle mulige detaljer, men det skal passe på at de store linjene blir fulgt.
Hvem er syndebukken bak den kaotiske byutviklingen som har preget Oslo?
- Jeg tror ikke det finnes bare en syndebukk, det er et sammensatt problem, men det offentlige må helt klart ta sin del av skylden. Jeg pleier for spøk å si at Rådhuset aldri kunne ha blitt bygget etter krigen. Etter krigen begynte det offentlig å bygge veldig nøysomme prosjekter, hvor skjønnhet ble sett på som for kostbart. Samtidig var kommunen for lite flink til å planlegge helheten. Men også arkitektene må ta sin del av skylden. Jeg tror nok at det var en tendens til at den elitistiske smaken til tider fjernet seg for langt fra den folkelige smaken. Kåre Willoch sa en gang at alle arkitekter burde ha navnet sitt på en plakett på byggene de har tegnet. Det er en spøk, men tanken er ikke helt dum. Arkitektene glemte en tid at det gikk an å være folkelige og populære uten å være vulgære. Det tror jeg har snudd nå, det gamle motsetningsforholdet mellom hva folk liker og hva arkitektene liker er ikke så fremtredende. Se bare på Aker Brygge som er svært moderne, men samtidig vellykket.
Har den stemoderlige behandlingen Oslo har fått av resten av landet betydd noe for denne utviklingen?
- Den har betydd veldig mye. Du har aldri kunnet gjøre noe positivt for Oslo på et nasjonalt plan, uten at du har fått protestrop fra resten av landet. Det er ingen kultur i Norge for at man skal være stolt av hovedstaden sin. Bevisstheten om at Oslo er Norges ansikt utad er fraværende. Dette så vi veldig godt i årets valgkamp. Der gikk faktisk landets regjering til valg på at alt var stod så dårlig til i Oslo. Det kan bare skje i Norge, i Storbritannia f.eks. ville det vært en utenkelig tanke at Tony Blair kunne gå til valg på at London var en skam. Der forstår man på det nasjonale plan at hovedstaden er et symbol for landet. Kan ikke regjeringen være stolt av hovedstaden sin har den gjort en dårlig jobb, mener de.
Skyldes dette en mangel på bykultur?
- Ja, absolutt. Jeg husker da jeg flyttet til Oslo i sin tid, så var planen etter hvert flytte så langt vekk fra sentrum som det var praktisk mulig. Man ville bo i en villa med skogen rundt seg. Nesten på landet, og minst mulig by. Men i dag har dette endret seg. Folk vil bo i byen, og bruke byen, ikke bare omgivelsene. Om Oslo har det alltid blitt sagt at den kanskje ikke er en vakker by, men at den har de beste omgivelsene. Marka og fjorden har vært det vi har fortalt om Oslo. Nå ser vi at Oslo som by begynner å få en del kvaliteter som er verdt å ta vare på. Folk går ut, vi åpner byen mer og mer mot fjorden, folk vil bo så sentralt som mulig og vi ser at ungdom fra hele landet ønsker å flytte til Oslo. Dette er bra. Det betyr at vi er i ferd med å gjøre Oslo til et bedre sted å bo. I Norge var det lenge slik at vi så på store byer som noe unorsk. Vi skulle egentlig ikke ha store byer i dette landet. Det synet tror jeg er i ferd med å snu. Flere og flere ser at en levende og aktiv og etter hvert vakker by har kvaliteter i seg selv. Det må bli slutt på at det er en ulykke at folk flytter til byene. Det er ikke negativt i seg selv.
Så vyene er på plass, men hva er kriteriene for at denne byutviklingen skal bli en suksess?
- Når det gjelder Bjørvikautviklingen, er hovedoppgaven å få staten, kommunen og havnevesenet til å trekke i samme retning. Det er derfor vi oppretter dette rådet nå. Det er selvfølgelig en utfordring å få disse tre organene til å samarbeide, men jeg føler at vi har kommet godt i gang. Vår oppgave er å forplikte staten, som er den største grunneieren, gjennom planarbeidet. Det tror jeg vi skal lykkes med. Akkurat nå er jeg veldig optimistisk.
Og når vil hele utviklingen av Bjørvika være ferdig?
- I 2011 skal alt være klart. Da ligger veien i tunnel, vi skal ha en promenade langs sjøsiden for å åpne opp mot fjorden og Operabygget skal ligge der som en perle. Vi skal ha mange boliger og variert næringsvirksomhet, kaféer, butikker, boliger og næringsvirksomhet.
Det høres kanskje ikke så verst ut?
- Nei, det gjør ikke det.
 |
Byrådsleder Erling Lae i Oslo har tro på at det nye Rådet for byarkitektur vil hjelpe Oslo med at helhet og estetikk skal prege utviklingen av byen i årene som kommer. |
| Klikk for større bilde |
 |