Telenor Fornebu - Bravida sørger for funksjonaliteten

Prosjektdirektør Arnfinn Wilhelmsen i Bravida kan konstatere at funksjonaliteten fungerer som den skal i kvartal 1 etter at Telenor har gjennomført sin første innflytting.

Nye innflyttinger kommer utover i 2002. Nå gjelder det for Bravida og fullføre sin jobb med stil!


Foto: Byggenytt

I det Byggenytt intervjuer prosjektdirektør Arnfinn Wilhelmsen i Bravida, 19. desember, er han i godt humør. Telenors første innflytting på Fornebu 23. november, er i boks og de nye arbeidsplassene ser ut til å fungere bra. Bravida har levert den funsjonalitet som byggherren har bestilt. Bygg og utstyr fungerer teknisk som det skal. Riktignok er det en del mindre justeringer som må følges opp, slik det alltid vil være i store prosjekter, sier Wilhelmsen.

Men tøffe og krevende oppgaver står fremdeles i kø for Bravida. Pr. i dag har vi en fremdrift i prosjektet på ca. 78%, fortsetter Wilhelmsen. De siste 22% vil bli særdeles krevende. Kvartal 2 skal innflyttes i midten av februar. Så kommer innflytting i kvartal 4 i juni. Deretter kommer kvartal 3 og kundesenteret i august, og til sist Telenor`s driftsenter. Det er med andre ord ingen grunn til å slakke på tøylene. Snarere tvert i mot. Nå gjelder det å avslutte prosjektet med stil!

For oss startet Telenors Fornebuprosjekt sommeren 1999 da vi ble prekvalifisert til å kontraktsforhandle med byggeherren. Vi fikk vår første kontrakt, en totalentreprise etter NS 3431, i januar 2000 som omfattet elektro- og tele-/datainstallasjonene, selve basisinstallasjonene i byggene. Kontrakten beløp seg til ca. 175 millioner kroner. Etter hvert kom det flere kontrakter. I april 2000 ble vi tildelt kontrakten vedrørende adgangskontroll og sikkerhet, en mindre, men krevende kontrakt. I juli fikk vi så to store kontrakter som omfatter rør- og ventilasjonsinstallasjonene. Det var BPA som i utgangspunktet fikk disse, men fusjonsprosessen med Bravida var da i avsluttningsfasen hvor det kun gjennsto noen formelle avklaringer. Bravidas siste store kontrakt ble inngått med byggherrten i oktober 2000. Denne omfattet automasjonspakken og er nok den mest krevende kontrakten rent teknisk sett. I tillegg har Bravida fått en rekke andre tiltransporterte kontraker vedrørende lysutstyr, reservekraft, uttaksenheter på datagulv for strøm og tele/data til arbeidsplasser, samt noen andre. Tilsammen beløper våre kontraker med endringer og tilleggsarbeid seg til ca. 600 millioner kroner. Med andre ord er meget stort engasjement for Bravida. Totalt sett skal vi utføre ca. 1 million arbeidstimer.

En svært viktig oppgave i prosjektet er å håndtere grensesnittene mellom de forskjellige fagdisiplinene, fremholder Wilhelmsen. Vi har for det første grensesnittene mellom alle disiplinene i våre tekniske leveranser, samt en rekke grensesnitt mot andre leverandører. Grensesnittarbeidet er kritisk for å lykkes, slik at riktige leveranser gjøres til rett tid, og at det ikke er tvil om hvem som har ansvaret på hver side av grensesnittet. Oppstår det et ingenmannsland blir resultatet fort funksjonalitetssvikt. Vi har lagt ned svært mye arbeid i å analysere grensesnittene for å være sikre på at vi har fått med oss alt.

I tillegg til grensesnittsarbeidet er det et omfattende planleggings- og dokumentsjonsarbeid som ligger til grunn før den praktiske gjennomføringen skjer ute på arbeidsplassen. I denne prosessen ligger for eksempel etablering av jobbpakker og sammensetting av arbeidslag, omfattende prosedyrer for å teste alle leveranser fra produksjon hos fabrikant, via montasje til komplett utført leveranse. Det er snakk om samspill hele veien. Logistikken er i denne sammenheng meget viktig. Stikkordet er riktig leveranse til riktig tid.

Det som er nytt i dette prosjektet i forhold til det som er vanlig for landbaserte prosjekter i Norge, er at vi som utfører de tekniske entreprisene, rapporterer direkte til byggherren. Alle våre kontrakter er rettet direkte mot byggherren på samme måte som byggentreprenørene, Selmer Skanska og NCC, har sine kontrakter rettet mot byggherren. Vi er sånn sett likeverdig part i forhold til byggherren. Vanligvis er de tekniske entreprisene organisert som underentrepriser hos byggeentreprenøren. Dette er en utvikling i bransjen som sansynligvis vil komme i sterkere grad etterhvert. Vi ser nå en klar tendens til at eieren og/eller brukeren av et bygg vil være mer opptatt av funksjonaliteten i bygget enn selve skallet. Dette er en utvikling vi i Bravida har forberedt oss på. Vi har målbevisst satset på å være en totalentreprenør som dekker alle de viktigste disiplinene som utgjør funksjonaliteten i et bygg. I tillegg må vi også kunne utføre prosjekteringen og kunne stå for drift og service i etterkant. I våre kontrakter med byggherren har vi derfor opsjoner på drift/service av bygget etter overtakelsen. Og vi vil følgelig arbeide hardt for å få utløst opsjonen.

I et så stort byggeprosjekt som dette, med så omfattende leveranser, vil det selvfølgelig være en betydelig fordel i å være godt kjent i bygget og kjent med teknikken og installasjonene. Det vil allikevel være fullt mulig for Telenor på fritt grunnlag å velge partner da vi har lagt stor vekt på å levere god FDV-dokumentasjon i alle våre leveranser.

Vår prosjektorganisasjon her på Fornebu er slik at jeg som prosjektdirektør har totalansvaret for at alle leveranser skjer i henhold til kontrakt, koordineringen av alle våre kontrakter samt økonomisk styring og oppfølging. Det daglige operative ansvaret er fordelt på prosjektlederne for de forskjellige disiplinene. Når saker trenges behandling på overordnet nivå, er det min jobb å samhandle med byggherrens utbyggingsdirektør Thor Martin Skar. Vår organisering er svært lik byggherrens organisering i prosjektet. Det skaper klare og korte kommunikasjonsveier som er en viktig suksessfaktor i prosjektet. Byggherren har én totalentreprenør for de tekniske entrepriser å forholde seg til. Vår jobb er å levere den funksjonalitet som forventes levert.

For å klare vår oppgave har vi også benyttet innleid arbeidskraft i stor utstrekning. Det var ikke realistisk i dette kjempeprosjektet å kjøre bare med egne folk. Særlig med hensyn til installasjonsarbeidene på sterkstrømssiden, har vi benyttet oss av innleid arbeidskraft. På det meste har vi hatt innleid arbeidskraft fra 17 forskjellige firmaer. Det har vært en stor utfordring å administrere og koordinerte dette. God logistikk har vært nødvendig da så godt som alle innleide mannskaper har kommet utenbys fra. Heldigvis er vår prosjektledelse godt besatt med erfarne folk som kjenner bransjen godt fra deltakelse i mange store prosjekter landet rundt. Denne erfaringen har kommet godt med også på dette området. Den største arbeidsinnsats vi har gjennomført på en måned er over100.000 arbeidstimer, det vil si en toppbemanning i prosjektet på langt over 500. Begge tall inkluderer innleid arbeidskraft.

Telenor Eiendom Fornebu AS er en krevende byggherre, også med hensyn til HMS. Målet for byggeprosjektet er å ikke ha større H-verdi enn 5. Vi syntes innledningsvis det var et svært tøft mål da bransjen normalt har en langt høyere H-verdi. Vi har imidlertid lojalt fulgt opp byggherrens målsetting og pr. i dag ligger vi faktisk på 5. Så langt ligger vi altså bra an. Men vi må holde høy beredskap hele tiden. En skade som fører til sykefravær er nok til å sende vår H-verdi over 5. Med hensyn til generelt sykefravær ligger vi under 4% som er måsettingen for prosjektet totalt sett. Vi har lagt stor vekt på å få HMS integrert som en naturlig del av våre ledelsesoppgaver. HMS er en svært viktig ledelsesoppgave. Vi er også fokuserte på Rent bygg-problematikken. Denne henger nært sammen med HMS. Til syvende og sist handler en ryddig arbeidsplass om trivsel som i sin tur gir bedre produktivitet og mindre rissiko for skader. I prosjektets tidlige fase synes jeg Rent Bygg filosofien ikke fungerte godt nok. Men det har bedret seg kraftig utover i byggefasen. I dag er denne byggeplassen godt over gjennomsnittet med hensyn til Rent bygg. Men alle aktører har en stor utfordring på dette området, også Bravida.

Byggenytt ber avslutningsvis Arnfinn Wilhelmsen oppsummere Bravidas innsats så langt og vyene knyttet til dette store og prestisjefylte byggeprosjektet.

Det er litt tidlig med en grundig evaluering, svarer Wilhelmsen. Men noe kan allerede oppsummeres blant annet det at vi fikk vi store utfordringer i forbindelse med fusjonsprosessen med BPA på høsten i år 2000 med tanke på koordineringen av alle Bravidas kontrakter. Organisering og leveransene var tross alt godt i gang fra to forskjellige selskaper. Det å få alle parter til å jobbe tett sammen som om vi var en bedrift, er ikke gjort over natta. Men totalt mener jeg vi i Bravida har taklet dette på en profesjonell måte ved at vi nå fungerer som et stort team.

Et annet moment i etterpåklokskapens klare lys er at vi kunne ha vært mer samlokalisert enn det vi er i dag. Jeg hadde ønsket meg at de rådgivende ingeniørene for VVS og elektro (disse disiplinene ble tiltransportert oss) hadde sittet sammen med oss. En slik samlokalisering ville ha betydd mye for alle parter. I et så stort prosjekt er samlokalisering en stor fordel. Ting skjer fort, beslutninger må taes raskt. Da har man behov for mange uformelle møter og diskusjoner for å komme fram til de rette løsninger så fort som mulig. Med avstand blir det mer formell kontakt etter en bestemt struktur.

Til slutt ønsker Wilhelmsen å bringe til torgs sine tanker omkring det å se helheten i et byggeprosjekt hvor også kostnadene for drift og vedlikehold i etterkant taes i betraktning. Det vil si at prisen på et byggeprosjekt ikke bare handler om å ferdigstille et bygg klart til innflytting til lavest mulig pris, men at en også tar hensyn til driftskostnadene, for eksempel for de neste 10 års drift av bygget, slik at eieren får lavest mulig kostnad totalt sett. Kan det være at en totalentreprenør i fremtiden også påtar seg de neste 10 års drift som en totalpakke sammen med selve byggeprosjektet?
Klikk for større bilder!