Arkitektur som bevegelse i rom, del 2
Kari Nissen Brodtkorb

Arkitektkontoret
Kari Nissen Brodtkorb AS

Av Jan Carlsen

I første del av denne artikkel fortalte arkitekt Kari Nissen Brodtkorb om sin oppvekst og studietid preget av en instinktiv fascinasjon for romlige opplevelser, det hun kalte «en form for kroppslig intelligens» som grunnlag for utøvelsen av arkitektyrket, en interesse som skulle komme til å få stor betydning for hennes faglige praksis etter opprettelsen av eget arkitektkontor i 1985 og som professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

I et intervju i bladet Glass og Fasade (4/04) ble denne holdning forklart slik: «Jeg er meg meget bevisst ulike rom fra min egen barndom. Overfor mine studenter prøvde jeg stadig å fremkalle barndommens rom. Gode og dårlige opplevelser knyttes til rom. Det ligger mange eventyr i dem. Jeg er et dansende menneske, forteller hun. Kari Nissen Brodtkorb har både konkurrert i selskapsdans og danset ballett. Opptatt av det kroppslige som denne interesse viser, tenker hun på kroppen brukt som en blyant i rommet. Skal du skape rom for mennesker, må du selv ta rommene i bruk. Vi trenger sensuelle rom.»

Også i jurybegrunnelsene for to av de gjeveste arkitekturprisene Kari Nissen Brodtkorb har mottatt, A. C. Houens fonds diplom i 1994 og Statens Byggeskikkpris i 2004, berører denne kroppslighetens estetikk. Juryen for Houens fond sa om bygningen Stranden på Aker Brygge (1990) at den «har et moderne uttrykk, men i teglflater og ståldetaljer finnes samtidig et tydelig slektskap bakover i tid til teglarkitekturen i de gamle verftsbygningene. Den spenstige avslutningen i gesims og hjørner gir retning og bevegelse. Baugform, stag, barduner og utkragete dekk og buer uttrykker det maritime, og i havnemiljøet gir dette assosiasjoner til en stolt og flott skute». Bygget har «retning og bevegelse», det «spenstige» fremheves.

– Men for meg, sier hun, handlet det aldri om metaforen båt/baug. Min metafor var arabesque, en danserisk bevegelse med strekk opp og ut. For å beskrive dette filmet NRK min datter på én tåspissko – hun var danser i operaen – øverst oppe i spissen på Stranden.

Om boligområdet Lysaker Brygge i Bærum (første byggetrinn i 2004, andre byggetrinn 2005), som ble beæret med Byggeskikkprisen, het det at bebyggelsen kan «fungere som en læreprosess for alle som er opptatt av sammenhenger mellom bolig- og byutvikling», blant annet takket være gang- og sykkelveien langs fjorden helt inn til Oslo sentrum. Her var «håndverksglede og stolthet hos bygningsarbeiderne merkbart til stede», og juryen påpekte «den høye kvaliteten i utforming av atkomster, fellesrom og fasader», et eksempel på omtenksom regulering og «en godt gjennomført arrondering for å gi alle beboere del i tilliggende herligheter». Og videre het det: «Byggeriet er gjennomført med en sjelden grad av materialitet og poetisk følsomhet for variasjoner og kvaliteter i det ytre miljø».

– Da Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS fikk oppdraget på Aker Brygge, det kombinerte kontor- og forretnings- og boligbygget, hadde dere allerede tegnet flere boliger og kontorbygninger. I forrige del av denne samtale nevnte du eneboligen på tomten til Bærum Verk, som inngikk i utstillingen «Bolig for fremtiden» i 1987, men da var du allerede i ferd med å få karakteristikken boligarkitekt?

– Ja, det er jo vår spesialitet, sier Nissen Brodtkorb, og Stranden består av 120 leiligheter så det er også et boligprosjekt. Men Stranden er først og fremst en flerfunksjonell sammensatt urbanistisk organisme. Bygningen er fortsatt et av mine hjertebarn, til tross for at jeg ble gråhåret på grunn av en uhyre krevende prosjekteringsprosess.

– Og likevel ble det arkitektoniske resultatet så vellykket.

- Sammen med mine dyktige medarbeidere, og en uvanlig flink svensk stålkonstruktør, klarte vi å skape et bygg som hører til på stedet og står seg bra. Det gleder oss at arkitekturhistorikeren Christian Norberg-Schulz betegnet huset som «poetisk modernisme».

Kari Nissen Brodkorb forteller om to boligprosjekter fra første halvdel av 1990-årene, Husbank-finansierte leiligheter i Ullevålsveien og like mange rekkehusenheter i Voksenkollveien. Hun snakker om det stedlige utgangspunktet, faktorer bestemt av landskap og nabobebyggelse, og sitt ønske om alltid å søke et rasjonelt grunnlag for prosjekteringen for å få frihet til å forme. Slik var det også for seksti boliger på Smedstad Hovedgård der de – til tross for høy utnyttelsesgrad – maktet å bryte ned et stort volum og oppnå en harmonisk skala, en menneskelig måletsokk, med liv på terrassene. Dette prosjektet fikk Murverksprisen.

– Samtidig med det lovpriste boligområdet Lysaker Brygge tegnet dere Strandpromenaden i Østre havn i Kristiansand, 94 sjøsideboliger, ferdig innflyttet i fjor, et prosjekt som ble innstilt til Statens Byggeskikkpris.

– Tomten ligger i randsonen av Kvadraturen, utbryter Nissen Brodtkorb, oppgaven var derfor også interessant i forhold til et byplanmessig perspektiv. En annen utfordring var de 27 leilighetene i Engervannsveien i Sandvika, med forretninger og et begravelsesbyrå i første etasje, og slik har det fortsatt fram til byboligkvarteret som nå bygges på Tjuvholmen utenfor Aker Brygge. I tillegg kommer en del prosjekter som rubriseres under skjebnen «ikke bygget», for slik er arkitektyrket noen ganger. Kontoret har også laget et utall regulerings- og bebyggelsesplaner, gitt faglig rådgivning og utført diverse analyser og utredende prosjektering for en rekke bedrifter og offentlige myndigheter. Vi er fornøyd over å ha initiert gjenbruk av Kirurgibygget i Pilestredet Park, for Statsbygg ville opprinnelig rive det.

– Er det like givende å tegne næringsbygg? Og hva slags oppdrag har du på ønskelisten når det gjelder nye utfordringer?

– Vi går løs på hver oppgave med samme entusiasme, uavhengig av program. For meg er arbeidet både hobby og lidenskap. Forhåpentligvis er både kontorbygget i Karenslyst allé og det krumme bygget i Strandveien på Lysaker et synlig tegn på vårt engasjement. Etter førti års kontinuerlig bygging har jeg vel vært innom de fleste problemstillinger, bortsett fra barnehage, det skulle jeg gjerne ha tegnet, som lidenskapelig bestemor.

Et byggverk som har vakt oppmerksomhet er Centralhuset i jernbanestasjonsanlegget i Göteborg, et reisesenter på 34.000 m2 som bl.a. rommer hotell og butikker og spisesteder, daglig besøkt av 40.000 mennesker, tilknyttet et transportknutepunkt tegnet av hennes norske kollega Niels Torp.

– Vi bevarte hallen, sier Nissen Brodtkorb, og hengte hotellet over jernbanesporet. Her kjører togene inn under sengen, dette skal snart testes av fire barnebarn og bestemor på ekspedisjon

Haga Golfklubb i Bærum er en annen type arkitekturverk, skånsomt plassert inntil en kolle i et stort landskapsrom, og atter en gang anvender arkitekten begreper som bevegelse, romlighet og lys når hun beskriver arbeidet med utformingen av golfspillernes klubbhus og de naturskjønne omgivelsene.

– Kontoret ditt mottok Onduris-prisen i 1996 for «arkitektonisk mot», hva gikk den utmerkelsen ut på?

– I 1994-96 tegnet vi boliger på en tomt mellom Filipstad og Aker Brygge for UNI Storebrand. Etter et hyggelig samarbeid, for det var et morsomt prosjekt, ble vi presentert for en overgang til svensk totalentreprise med rammebetingelser som ingen i bransjen med yrkesetikken i behold burde akseptere. Primært handlet det om tid og ansvarsforhold, mulighetene til å gjøre en skikkelig jobb. Det handlet ikke om penger. Det er ikke med lett hjerte man forlater prosjekter man er blitt glad i, og heldigvis var norske kolleger solidariske, en svensk arkitekt overtok oppdraget og tidsplanen ble selvfølgelig lang. Kanskje arkitekter burde gjøre slikt oftere, si nei til visse betingelser, det må finnes yrkesetiske grenser.

– Noen hevder at arkitekturen befinner seg ved et tidsskille, at nye stiluttrykk og planløsninger banker på døren, er du enig i det?

– Det skjer mye positivt i faget, svarer Kari Nissen Brodtkorb, men det finnes her som ellers i samfunnet overfladiske trender egnet til bekymring. Når overflate og mote er blottet for kroppslig intelligens, lider rommet. Man opplever stadig prosjekter med romlig fattigdom, og da har arkitekten forsømt sitt fag, et fag som handler om romkunst. Karaoke-arkitektur kalte en kollega det meget treffende, denne hangen til «tidsskriftsitater» og motepreget ikongyteri. Ingen sier det bedre enn filosofen Søren Kierkegaard: «Den som gifter seg med tidsånden blir tidlig enkemann.» På den motsatte ytterlighet finner vi arkitektur som akademisk abstraksjon, blottet for empati, vi trenger alle å føle at arkitekten har vært hjertelig til stede i våre bygde omgivelser.

– Og hvordan ser du på byplanleggingen?

– Det er urovekkende at markedsstyrte enkeltprosjekter styrer byutviklingen i så stor grad. Byen fremstår som en addisjon av særinteresser. Det offentlige burde ta større ansvar for hvordan vi planlegger våre byer. Vi må våge å tenkte visjonært. Når skal hovedstaden få noe som tilsvarer det kulturelle løftet som Vigelandsparken-prosjektet var i sin tid? Og en byplansjef som gis myndighet til å lage helhetsplaner? De bygde omgivelser speiler samfunnets verdier, våre materielle og økonomiske og ikke minst kulturelle prioriteringer.

Vi sitter på tegnestuen i den ominnredete møllebygningen ved Grinidammen i Bærum, vårt intervjuobjekt har skissert på et ark mens hun fortalte om kontorets prosjekter, og nå holder hun en forsvarstale for håndens intuitive streker. Det digitale redskapet er nyttig, men kanskje selve datateknologien har for stor innflytelse på byggets resultat?

– Vi har lett for å la oss forføre av de nye mediene, sier Kari Nissen Brodtkorb, men vi må ikke glemme de urgamle kunnskapene og teknikkene som har skapt så mye fin byggekunst gjennom århundrer. Forbindelseslinjer mellom hjerne og hånd, en dialektisk symbiose som som utgjør et samvirke mellom kropp og sensualitet. Jeg satt i juryen for operakonkurransen i Oslo, og husker det personlige 2. premie-prosjektet til arkitekt Stein Halvorsen, hans enkle og følsomme håndskisser skilte seg ut blant over 300 digitalt fremstilte utkast. Snøhetta vant, fordi de leverte det beste operaprosjektet, men Halvorsens personlige bidrag gjorde inntrykk.

– Vil du kalle deg selv for en romantiker? spør vi ledende.

– Vel, sier Kari Nissen Brodtkorb til slutt, jeg prøver å forene det rasjonelle med det følsomme, så svaret er vel heller at jeg er en rasjonalromantiker.
Klikk for større:
Stranden
Lysaker Brygge
Ullevålsveien
Voksenkollveien
Strandpromenaden i Kristiansand
Engervannsveien i Sandvika
Karenslyst allè
Jerbanestasjonsanlegget i Gøteborg
Haga Golfklubb i Bærum