Arkitekturen mellom husene
Henriette Salvesen,
div.A arkitekter

http://www.diva.no/
Av Jan Carlsen

– Når vi tegner en bygning eller bebyggelse er uterommene like viktige som selve byggverkene, sier Henriette Salvesen i div.A arkitekter, det handler om den stedlige helheten. Arkitekturbegrepet blir lett redusert til det bygningsmessige objektet, og fasadespråket får ofte størst oppmerksomhet, mens vi forsøker å skape en fysisk ramme for den kontekst dansken Jan Gehl i en boktittel har kalt livet mellom husene.

Henriette Salvesen (født 1953) er partner i div.A arkitekter sammen med sin engelskfødte ektemann Christopher Adams. Kontoret ligger i Industrigata i Oslo, og hun understreker at div.A – med fem arkitekter i alt – er et team, særlig vil hun fremheve de yngre medarbeidernes betydning for virksomheten.

– For oss er det maktpåliggende å forene det beste i fortidens bebyggelsesmønster, eller husgrupperinger, med samtidsarkitekturens planløsninger, teknologi og uttrykksformer. Men man må unngå å kopiere historien og henfalle til nostalgiske estetiske virkemidler som skråtak og smårutete vinduer. Et hus skal ikke være seg selv nok i en mimrende døsighet, men inngå i omgivelsenes sammenheng på en dynamisk og nyskapende måte.

–Hvordan kom du fram til et slikt arkitektursyn?

– Jeg vokste opp i et trivelig rekkehusområde på Bygdøy i Oslo som var preget av en liknende fagfilosofi, der summen utgjorde mer enn de enkelte delene. Og jeg tror dette miljøet må ha påvirket meg fra barnsben av. Bebyggelsen hadde fine fellesarealer, det var forbud mot å sette opp gjerder, og også stranden og bryggen var for alle. Senere oppførte entreprenøren Selvaag et boligfelt i nærheten, som jeg fulgte med stor interesse og iver som 12-åring, blant annet ved å gå inn i de fleste husene mens de var under bygging, og allerede da syslet jeg med tanken om å bli arkitekt.

Etter å ha tatt artium ved internasjonale United World College i Wales tidlig i 1970-årene, gikk arkitektdrømmen i glemmeboken en stund, mens hun tok forberedende ved universitetet i Oslo og fortsatte på jusstudiet. Men Henriette Salvesen fant ut at dette ikke var hennes greie, hoppet av jussen, søkte på arkitektlinjen ved NTH i Trondheim og kom inn – og etter et par år på Gløshaugen ble hun fristet av den mer kreative undervisningen ved den anerkjente Architectural Association-skolen i London hvor hun fullførte sin arkitektutdanning i 1975-78. Mange spennende lærere fikk studentene til å tenke selv, med frihet under ansvar, i en prosjektbasert og ikke eksamensorientert undervisning.

Etter et år hos den berømte arkitekten Richard Rogers i London, med påfølgende læretid hos Jon Voraa og Lund & Slaatto i Oslo, startet Henriette Salvesen og Christopher Adams i 1981 egen praksis, en tegnestue som i 1987 tok navnet div.A arkitekter og som i dag befinner seg i tetsjiktet blant norske arkitektkontorer tross sin relativt beskjedne størrelse.

Div.A satser spesielt på åpne og inviterte konkurranser, har deltatt i omlag 130 siden starten og kan skilte med 25 førstepremier. Ikke alle er realisert, men en rekke omtalte bygninger – ikke minst innenfor skolesektoren – skyldes denne fremragende innsats.

– Vi er ikke med på anbudskonkurranser, forklarer Salvesen, med det laveste honoraret får vi ikke tilstrekkelig rom for fordypning. Prosjektkonkurranser er kre-
vende, men gir oss større muligheter profesjonelt, og et slags gjennombrudd kom da vi vant tevlingen om OL-landsbyen Skårsetlia i Lillehammer sammen med Lund Hagem Arkitekter, innviet i 1994.

Den intime tunbebyggelsen fikk de Statens Byggeskikkpris for, og neste milepæl ble nådd året etter med det respektfullt tilpassede – og samtidig moderne – besøkssenteret ved inngangsportalen til Vigelandsparken i hovedstaden. Men det er særlig på skolefronten div.A har høstet berømmelse, og det er også her kontorets fokus på forholdet mellom ute- og innekvaliteter, og den landskapsmessige behandling, kommer tydeligst fram. Blant de mest kjente – oppført mellom 1998 og 2005 – er Skøyen skole og Kastellet skole i Oslo, samt Ringstadbekk skole i Bærum som ferdigstilles i høst og Hundsund skole og grendesenter planlagt innviet i 2007.

Da div.A vant konkurransen om Hundsund i 2004, siterte undertegnede i bladet Arkitektnytt fra juryuttalelsen: Vinnerutkastet har «den beste og mest funksjonelle helhetsplanen», med en bred grendegate ført gjennom området, med gode muligheter for å oppnå det øns-
kede sosiale miljø. En romslig forplass gir bra adkomstforhold, har «balanserte og enkle hovedformer og byr på en intelligent analyse av romprogrammets komponenter med stor tilpasningsevne til fremtidige endringer». Denne vurdering gir et presist bilde av kontorets nøkterne og stilrene arkitekturtenkning, og igjen ser vi hvordan «utomhusplanen» vektlegges like mye som bygningsutformingen.

– Skoleproblematikken engasjerer oss i stor grad, forteller Henriette Salvesen, vi er interessert i relasjonen mellom pedagogikk og skolens arkitektur. Det pedagogiske er i permanent utvikling og forandring, og derfor må også arkitektenes grep fornye seg. Vi prøver å lage steder for elevene og lærerne, ikke rigide bokser med klasserom og korridorer. Hundsund skole og grendesenter er kanskje det beste eksemplet på hvordan sko-
lens hjerte ligger utenfor bygningen, slik man finner det i de tradisjonelle landsbyene.
– Det virker som om du ikke ser noe skille mellom bygningsarv og modernisme.

– Som sagt må vi unngå stilkopiering, poengterer Salvesen, men hvis man studérer det opprinnelig norske eller universelle, vil man oppdage verdiene i sammenstillingen av enkle volumer, gjerne av tre og stein, spartansk utformet, plassert omkring tun og passasjer preget av en menneskelig skala. Målestokken er vesentlig, både for bygninger og rommene mellom husene.

I tillegg til boliger har div.A arkitekter tegnet flere hytter, blant annet den vidt publiserte Jebsen-hytta på Kvitfjell og egen hytte i Hemsedal, sistnevnte er omstridt fordi visse krefter i kommunen misliker det flate taket og helst vil ha en romantisk stil i tråd med de fleste andre hyttene på stedet. Av mer omfattende byggverk kan nevnes sykehotellet på Rikshospitalet (1998) og Vinderen bo- og servicesenter (2001), begge i Oslo.

– Vi arbeider også med byplanlegging, sier Henriette Salvesen, for eksempel deltok vi i konkurransene om de nye bydelene på Fornebu og i Bjørvika. Arkitektur og urbanisme har det felles, i våre øyne, at det gjelder å kombinere tradisjon og samtid ved å bruke en målestokk folk gjenkjenner og setter pris på. Noen kolleger vil si at vi er for idylliserende, at vi legger oss for nært opptil idealer som hagebyene fra mellomkrigstiden. Dem om det. Vi tåler kritikken, og fastholder at i det moderne må folk også få oppleve det genuint evigvarende som finnes i den urgamle arkitekturen.

Her snakker Henriette Salvesen seg varm om Pompidou-senteret i Paris og byg-ningens omgivende byrom, tegnet av Renzo Piano og hennes tidligere arbeidsgiver Richard Rogers på 1970-tallet, et futuristisk – og likevel populært – byggverk som besøkes av 25.000 mennesker daglig. Hun henviser gjentatte ganger til Jan Gehls teser om nødvendigheten av å aktivisere plasser og gater, for å generere liv mellom husene. Man må skape en mangfoldighet som levendegjør scenografien, særlig er virksomhetene i førsteetasjene viktig.

– Gater er byens pulsårer, avslutter hun, og hvis bygningene lukker seg inne i seg selv eller blir for «egoistiske», mister stedene sin vitalitet. Selvsagt ønsker vi å tegne vakre hus, det gjør alle arkitekter, men for div.A er det også viktig å etablere arenaer for fellesskapet. Stedenes bruksverdi betyr veldig mye, samtidig som bebyggelsen må bli arkitektonisk tiltrekkende.

Kontoret til div.A arkitekter befinner seg i en ominnredet gammel 2-etasjers bygning midt i det tette og myldrende Majorstuen, med store vinduer som går helt ned til fortausnivå. Det er et helt annet miljø her enn på det grønne gårdstunet i Drøbak der nyutdannede Henriette Salvesen og Christopher Adams tegnet og bygde sitt vesle hus med hjemmekontor på tunet i 1980. Men kanskje er det nettopp i dette paradoksale spennet – fra det fjordnære Bygdøy via naturskjønne Wales og småstedet Drøbak, til London og Oslos urbanitet – at Henriette Salvesen og div.A arkitekter henter inspirasjon og oppnår den fruktbare balansen og dynamikken mellom natur og bebyggelse.
Klikk for større: