Av Jan Carlsen

Pir II Arkitektkontor AS i Trondheim, som feiret sin tiårsdag tidligere i år, er blant landets mest fremgangsrike. Kontoret har gjort seg bemerket på mange forskjellige nivåer innenfor fagfeltene husbygging og byutvikling, fra en liten ferskvarehall til et omfattende urbanistisk prosjekt med dristige fornyelsesgrep. Pir IIs virksomhet bekrefter at norsk samtidsarkitektur er inne i en spennende fase både når det gjelder planløsninger, arkitektonisk formgivning og arbeidsmetoder.

Vi møter en av kontorets fem eiere, Fredrik Shetelig, for en samtale om Pir II. De fire andre eierne er Kari Hovin Kjølle, Mette Melandsø, Ogmund Sørli og Maryann Tvenning. Til sammen har kontoret ti fast ansatte. Alle de fem gründerne jobbet på samme arkitektkontor i Trondheim da bransjen tidlig på 1990-tallet opplevde trangere tider, og ble oppsagt; da grep de sjansen og slo seg sammen om byplankonkurransen «Byen søker vannet» i 1993, som de vant ved å åpne havnefronten for innbyggerne og skape felles byrom langs sjøsiden, og dermed var deres kurs staket ut. I 1994 opprettet de kontoret Pir II, på piren ved samme navn, og siden har prosjektmengden økt og oppdragene variert i størrelse og type. I dag holder de til i Teknostallen sør for Trondheim sentrum.

Arkitekt Fredrik Shetelig er født i Asker utenfor Oslo i 1960, utdannet seg først til bygningsingeniør ved Oslo Tekniske Skole men skjønte at han hadde kunstneriske evner og begynte på arkitektavdelingen ved NTNU i Trondheim hvor han tok diplomen – etter delstudier ved Bergen Arkitektskole og i Aarhus - i 1990. En tid underviste han ved NTNU, før han ble ansatt ved Trondheim-kontoret som i 1993 så seg nødt til å si opp en del av staben. Og da begynte som sagt Pir IIs bemerkelsesverdige karriere.

- Vi benyttet oss av enkle tiltak i planen for ”Byen søker vannet”, forteller Fredrik Shetelig, løsninger med lav investeringsgrad. Og derfor fikk vi førstepremien, vi valgte et realistisk utgangspunkt. Senere har vi fått flere slike oppgaver, og i dag ser man jo – langs Nidelven og fjorden og i andre norske havnebyer – at denne sorten maritim byforvandling har fått vind i seilene.

- Hvordan arbeider dere? Er Pir II et kollektiv?

- Et kollektiv er vi nok ikke, men vi fokuserer på firmaet som helhet fremfor på få enkeltpersoner. Vår gruppedynamikk fungerer godt, i faglig samklang rundt bordet, men selvsagt deles prosjektansvaret blant de ansatte som arbeider i team. Vi har bygd oss opp nedenfra, og har lagt vekt på å utvikle kontoret såvel profesjonelt som i bedriftsmessig forstand.

- Hva mener du med bedriftsmessig?

- Vi befinner oss, som et hvert arkitektfirma, mellom børs og katedral og må også ta hensyn til inntjeningsevne og økonomisk styring. Derfor har vi lært av erfarne bedriftsfolk, finanseksperter med bra holdninger, slik at vi kan etablere et trygt grunnlag for arbeidet ved tegnebordet. Underprisingen som foregår blant arkitekter, med uforsvarlig lave honorarer, er en uting. I det lange løp er arkitekturen tjent med en sunn økonomi basert på de beste prinsipper i næ-
ringslivet for øvrig. Dette ser vi som en forutsetning for den kreative virksomheten vi er satt til å utføre.

Etter sjøsidekonkurransen i 1993 fulgte kloakk- og pumptestasjoner på Ravnkloa, og en bro over kanalen som ikke ble realisert, deretter vant Pir II i 1996 arkitektkonkurransen om omlag 200 boliger for Heimdal Utbyggingsselskap – kontoret har i alle år deltatt i konkurranser og ofte med hell – for så å tegne sin første skolebygning, Okstad skole, som var et fint konsept men preget av spareknivens strenge lover.

- Vi arkitekter er som poteten, sier Shetelig, og kan brukes til alt. Vi har tegnet byplaner, samferdselsanlegg, boliger, skoler og hoteller. Det har vært lite næringsbygg, riktignok, men dette skyldes tidligere tiders klondykebygging.

- Og så kom det store gjennombruddet med bærekraftige Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad som fikk Økobyggs miljøpris og var utstilt på biennalen i Venezia.

- Den konkurransen vant vi i 1998, og bygningen sto ferdig i 2002. Fredrikstad kommune hadde gjort et utmerket forarbeid som oppdragsgiver, teknisk og økonomisk, og prosjektet ble et økologisk flaggskip for regionen. Mange kommuner sier at de vil satse på miljøvennlig arkitektur, men ikke alle følger opp de vakre ordene. I Fredrikstad fikk de det til, og la meg også nevne at Kvernhuset var et inspirerende samarbeid med designeren Duncan Lewis som arbeider i Frankrike og er kjent for sin integrerte, helhetlige arkitekturtenkning. Vi har tegnet flere skoler siden Okstad og Kvernhuset, den ferskeste er en ny ungdomsskole på Mæla i Skien kommune.

Å beskrive alle byggverkene til Pir II lar seg ikke gjøre på denne spalteplass, men før arkitekt Fredrik Shetelig trekker fram et prosjekt kontorets hjerte banker spesielt for kan følgende utvalg gi et bilde av det allsidige repertoaret: Brygga Sykehjem i Fredrikstad (utsatt til 2005), boliger i Alta, Porthuset ved Nedre Elvehavn i Trondheim som består av hotell, boliger og forretninger, en gruppe hytter på Stokkøya, ferdighusene «Kuba» og «Kubrik» tegnet for Nordbohus og – etter seier i en arkitektkonkurranse i fjor – Øst Samisk Museum i Neiden med Statsbygg og Sametinget som oppdragsgivere.

I tillegg har kontoret blant annet tegnet et hotell på Taiwan og en motorvei i Hang Zhou i Kina. Og et par dager før dette intervju fant sted fikk Pir II Arkitektkontor vite at de hadde vunnet plan- og designkonkurransen om psykiatrisenteret i Trondheim sammen med Arkiplan og engelske Anshen and Allen, et prosjekt på over 20 000 kvadratmeter som juryen kaller «et fremtidsrettet psykiatrisenter med høy bruksmessig og arkitektonisk kvalitet godt innpasset i universitetsklinikken». Videre heter det at utkastet er åpent og inviterende, tar på en elegant måte hensyn til omkringliggende verneverdige bebyggelse og «utnytter ressursene i tomtesituasjonen til beste for pasientene, ansatte, studenter og publikum». Ingen dårlig presang for et kontor som nylig fylte 10 år.

Fredrik Shetelig understreker at problemstillingene kan virke forskjellig fra det å tegne et lite ferdighus til det store og komplekse psykiatrisenteret de nå skal detaljprosjektere, men de faglige utfordringene er de samme. Det dreier seg om å finne gode funksjonelle svar på programmet og gestalte bygget eller bebyggelsen på en tilfredsstillende arkitektonisk måte. Og det er nå han forteller om kontorets saga fra «Byen søker vannet»-tevlingen i 1993 til det urbanistiske konseptet de nå holder på med for Trondheim by.

- Arkitektur er mer enn hus, poengterer Shetelig og gir et riss av kontorets Trondheim-studier «Framtidsbilder» som de gjorde for kommunen i 1997. – Vi tok for oss de to sonene elvekorridoren og havnefronten, med Brattøra som et viktig område, og undersøkte hvordan jernbanen og havnefunksjonene kunne utvikles i en bysammenheng. Vi jobbet mer med ideer enn detaljer, og ønsket å legge forholdene til rette for dannelsen av kollektive byrom, steder å være, som for eksempel en strand og broer over vannet, slik at energipunkter kunne oppstå. Samspillet mellom ulike funksjoner, for å styrke Trondheims urbanitet, var sentralt i arbeidet. En av diskusjonene hadde fokus på godsterminalens skjebne, og det hele ble et nyttig innspill for kommunen.

- Men førte ”Framtidsbilder” til konkrete utbyggingsinitiativer?

- Ikke umiddelbart, svarer arkitekt Fredrik Shetelig, men tre arkitektkontorer ble tidligere i år invitert til å gjøre en mulighetsstudie for utvikling av havneområdet Brattøra, og Pir II ble valgt til å jobbe videre med reguleringsplanen. Sentralt i dette arbeidet er en bro tvers gjennom eksisterende bebyggelse og over jernbanesporene. Broen vil gi helt nye muligheter for en effektivisering av jernbanesporene slik at alle transportformer – båt, buss, tog og bil – samles til en kompakt superterminal.

- Og det radikale konseptet sa byplanmyndighetene ja til?

- Nettopp, de satser på idéen vår, og det er en enorm opplevelse for oss som arkitekter og planleggere. Å få anledning til å gi slike gode grep på byen oppleves som et privilegium. Dette gir jo premisser for videre utvikling i området for de neste femti årene eller enda lenger.

- Hvordan vil dette endre Trondheim?

- På byplannivå gir dette en lenge etterlengtet kontakt mellom Midtbyen og fjorden, avslutter Fredrik Shetelig, samtidig som komprimeringen av terminalfunksjonene gir Brattøra et høyere urbant potensiale. På regionalt nivå vil Trondheim og Brattøra styrkes som etableringssone i kraft av en kollektivdekning de lux. Når alt kommer til alt handler det om å føre en verdidiskusjon, og velge løsninger som forbedrer byen for befolkningen, ikke minst fotgjengerne. Brattøra kan utvikles til et lokalt og regionalt tyngdepunkt med en miljøorientert samferdselsprofil. I dette perspektivet må man kunne foreta kirurgiske inngrep med en viss grad av kortsiktig smerte, så lenge fellesskapet vinner på operasjonen på lang sikt og byen blir bedre å leve i. Det er nok derfor Pir II drømmer å få gjennomføre dette prosjektet.