 |
Niels Marius Askim (til venstre) og Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter AS. http://www.askim-lantto.no/ |
Av Jan Carlsen
Samtalen med arkitektene Niels Marius Askim (født 1964) og Lars Lantto (1962), eierne av det unge kontoret Askim/Lantto Arkitekter AS i Oslo, begynner spontant der undertegnede hadde tenkt å avrunde intervjuet: De forsøker å definere begrepet arkitektur. Er det kunst de driver med eller arbeider de innenfor en disiplin som omfatter noe annet og mer enn det vi vanligvis forbinder med kunstnerisk virksomhet? Kanskje er betegnelsen byggekunst det nærmeste man kommer til fenomenet. Kunsten å bygge hus, som kjennetegnes ved foreningen av det funksjonelle og det estetiske, eller det praktiske og det formale. Selv skiller de mellom spektakulære signalbygg og den gode anonyme arkitekturen som har inkluderende stedskarakter. Utfordringen består i å tolke og gestalte landskapet og den eksisterende bebyggelse samtidig som stedet tilføres en fornyelse og berikes av det man bygger.
- Det er en myte at arkitekter tegner for seg selv, sier de, all ekte arkitektur har et humanistisk preg og inngår i samfunnets fellesskapsutvikling. Arkitekter er søkende og åpne for det som rører seg i tiden. Og vi må selvsagt ta utgangspunkt i tomten huset skal bygges på og byggherrens program. Vår jobb er å være lydhøre, hver oppgave har sin spesielle løsning, sin kode, som må knekkes. Dette krever at vi viser en fleksibel holdning og ikke opererer med en forutbestemt fasit.
- Men noen arkitekter havner i klisjéfellen og gjentar seg selv gang etter gang, som om de selger et originalt varemerke?
- Ja det skjer, men arkitekter flest foretrekker å starte med blanke ark for enhver byggeoppgave. Som vår inspirerende lærer Sverre Fehn brukte å si på arkitektskolen kommer man til et punkt i prosjekteringsprosessen hvor tomten overtar, det oppstår en kreativ symbiose mellom stedet og bygningen, og dette er kanskje arkitektyrkets mest fascinerende aspekt. At bygget blir til mens du tegner.
- Betyr det at dere ikke har en fastlagt stil, et forutsigbart arkitekturutrykk?
- Vi arbeider ikke ut fra et ferdig manifest, erklærer Askim og Lantto, vi har ingen uttalt idéologi. Et av våre forbilder er sveitserne Jacques Herzog og Pierre de Meuron som siden 1978 har fornyet seg fra prosjekt til prosjekt, det respekterer vi, evnen til å gå nakent inn i rollen – som en dyktig skuespiller – og la selve scriptet bestemme det som skjer på scenen.
Niels Marius Askim og Lars Lantto studerte sammen på Arkitekthøgskolen i Oslo, avtjente sivilarbeidertjenesten ved Norsk Arkitekturmuseum etter fullført utdanning i 1991, og opprettet et lite kontorfellesskap i St. Olavs gate – vis-à-vis arkitektskolen – hvor de i dag har sitt kontor. Det begynte med utforming av arkitekturutstillinger, som ikke lenger besto av plansjer hengt på veggen men ble et særegent resultat av sammenhengen mellom utstillingens innhold og dens design, noe relativt nytt her i landet. Og så kom gjennombruddet, Fløtnings- og Naturinformasjonssenteret ved Glomma på Eidsvoll, Fetsund Lenser, som sto ferdig – med utstilling – i 1997, tegnet i samarbeid med Jens Petter Askim, Niels Marius´ far. Byggverket er blant annet omtalt i utenlandske og norske tidsskrifter som Domus, Detail, Interiørmagasinet og Byggekunst.
- Vi hadde da allerede vært med på en rekke arkitektkonkurranser og fått et par annenpremier, opplyser Askim og Lantto, og i tillegg hatt noen mindre oppdrag, men Fetsund Lenser ble kontorets første baby. Vi var på stedsbefaring og deltok i en intervjurunde i likhet med flere andre arkitekter, og ble inspirert av det frodige deltalandskapet og fløtningens heroiske saga. Idéene kom av seg selv, vi hadde ingen hemninger, og ville tegne et ikke-hus, et ydmykt «plankeskur» som var en forlengelse av besøksstien gjennom naturområdet. Grunnen til at bygningen ble såpass vellykket er kanskje at vi fikk den til å smelte sammen med omgivelsene, det er en enkel og røff trebygning som tilpasser seg stedet og fungerer pedagogisk for de mange skoleklasser som kommer dit for å lære om naturen og fløtningshistorien.
Etter lensemuséet fulgte interiøroppgavene Braathens Lounge på Gardermoen og restauranten Østers i Oslo, to minimalistiske innredninger som førte til at paret Askim/Lantto ble utropt til «Norway´s most famous architects» i det berømte tidsskriftet Wallpaper. Utover siste del av 1990-tallet tegnet de flere eneboliger, og i 1998 vant de arkitektkonkurransen om Ungbos boliger ved Ullevål sykehus i Oslo, innviet i 2002.
- Vi skulle tegne billige boliger for ungdom, basert på Moelvens prefabrikerte modulsystem, med kort byggetid og et ønske om en «annerledes» arkitektur som frontet Ungbos profil. Enhetene kom med lastebil og ble heist opp på få dager, og vi har skilt mellom fellesrom på bakkenivå og private bosoner i annen og tredje etasje. De 21 leilighetene kan betraktes som «hytter» mellom trærne, der de henger som utkragede bokser hevet over terrenget. Og la oss understreke at samarbeidet med Moelven var godt, vi hadde en positiv dialog og utvekslet idéer hele tiden.
Deretter tegnet Askim/Lantto to nye utstillinger, en for Gjenreisningsmuséet i Hammerfest og en for Hurtigrutemuseet på Stokkmarknes, og arbeidet med Hamsunsenteret på Hammarøy som utførende arkitekter for den kjente amerikanske arkitekten Steven Holl, et konsept som ennå ikke er vedtatt realisert. Videre deltok de i nye arkitektkonkurranser, for så å prosjektere Østersund skole på Fetsund som nylig er tatt i bruk. Bygningen ble tegnet på grunnlag av en totalentreprise, får vi vite, og oppført med et lavbudsjett, derfor er materialvalget sparsomt, og arkitektene mener at elevene hadde fortjent flere byggkvaliteter, for eksempel ville de helst ha gjort mer ut av fellesarealet i midten av skolen. Men slik er ofte arkitektyrket, økonomien styrer, en arkitekt må tegne i henhold til vilkår som bestemmes av andre. Og så er vi fremme ved de prosjektene Niels Marius Askim og Lars Lantto i dag har liggende på tegnebordet, etter å ha deltatt i konkurransen om gjenoppbyggingen av branntomten i Trondheim – sammen med Lund Hagem Arkitekter - med et prosjekt som ikke ble premiert, men som de likevel var fornøyd med fordi de hadde utformet et plassrom bak den moderne fasaden og en nytolkning av den tradisjonelle trehusbebyggelsen..
- I tettstedet Ramberg, som ligger på vestsiden av Lofoten, tegner vi den nasjonale turistveien som skal gå gjennom området. Det er en byformingsoppgave, vi lager et torg og utvikler stedets urbane kvaliteter. Og så arbeider vi med Glåmdalsmuséet på Elverum, et tilbygg som skal romme taternes historie, en totalentreprisekonkurranse vi vant med et nøkternt prosjekt byggherren Statsbygg har kalt «et vakkert tilskudd til trearkitekturen». Dessuten holder vi på med Borgund Besøkssenter ved stavkirken, en horisontal trebygning med skjulte konstruksjoner for ikke å forstyrre den legendariske kirken, lagt skånsomt i det skålformede landskapsrommet. Og vi rehabiliterer Uranienborgveien 2 bak slottet i Oslo, kjeller og to etasjer er ferdig og nå skal loftet bygges om, lokalene vil huse Fritt Ord og Norsk Faglitterlær Forfatter- og Oversetterforening.
- Og så vant dere arkitektkonkurransen om Sandnes Museum og Vitensenter i tevling med syv europeiske team, blant annet anerkjente Dominique Perrault fra Frankrike. Juryen beskrev prosjektet som et godt grep med et «klart arkitektonisk potensial der nybygget legges i et enkelt og renskåret volum, som skiller seg fra de andre bygningene i kvartalet og samtidig tar hensyn til disse».
- Det var en stor overraskelse å vinne den konkurransen, innrømmer Askim og Lantto, særlig med dyktige Perrault som en av deltakerne. Vi har tegnet en bygning som nærmest likner en liten fabrikk, innpasset i Sandes sentrums karakteristiske blanding av industri- og småhusmiljø, et høyreist volum for utstillingene plassert over gatenivået. Muséet vil særlig henvende seg til skolene, som et innslag i realfagundervisningen, og er et ledd i undervisningsminister Kristin Clemets utadvendte satsing.
- Nå er dere fem arkitekter på kontoret, man kan trygt si at Askim/Lantto har etablert seg på oppdragsmarkedet. Hvordan vil dere beskrive samtidsarkitekturen og hvor er den på vei?
- Noen påstår at arkitekturen er inne i et paradigmeskifte, avslutter Niels Marius Askim og Lars Lantto, at en ny og mer lekende modernisme gjør seg gjeldende. Men det utsagnet vet vi ikke om man kan forsvare. Det finnes mange dårlige kopier av byggverk som lanseres i internasjonale tidsskrifter og på Internett, og det skapes mye fint både her hjemme og i utlandet. Selv har vi sans for en arkitektur som blir til i spennet mellom kunst og håndverk, unnfanget i den intuitive prosessen som utfolder seg gjennom arbeidet med det konkrete prosjekt. Vi påvirkes ustanselig og er i dialog med tidsånden, samtidig som vi gjør oss våre egne refleksjoner basert på det norske landskapet og den hjemlige virkeligheten. Arkitekturen har tidløse kvaliteter og den er et produkt av et her og nå. Vi våger ikke å spå hva slags hus vi kommer til å tegne om fem eller tyve år.
Det eneste vi med sikkerhet kan si er at vi søker, vi er på leting, vi tegner et hus av gangen og håper at det er kontinuitet og substans i det vi gjør.
Samtalen med arkitektene Niels Marius Askim (født 1964) og Lars Lantto (1962), eierne av det unge kontoret Askim/Lantto Arkitekter AS i Oslo, begynner spontant der undertegnede hadde tenkt å avrunde intervjuet: De forsøker å definere begrepet arkitektur. Er det kunst de driver med eller arbeider de innenfor en disiplin som omfatter noe annet og mer enn det vi vanligvis forbinder med kunstnerisk virksomhet? Kanskje er betegnelsen byggekunst det nærmeste man kommer til fenomenet. Kunsten å bygge hus, som kjennetegnes ved foreningen av det funksjonelle og det estetiske, eller det praktiske og det formale. Selv skiller de mellom spektakulære signalbygg og den gode anonyme arkitekturen som har inkluderende stedskarakter. Utfordringen består i å tolke og gestalte landskapet og den eksisterende bebyggelse samtidig som stedet tilføres en fornyelse og berikes av det man bygger.
- Det er en myte at arkitekter tegner for seg selv, sier de, all ekte arkitektur har et humanistisk preg og inngår i samfunnets fellesskapsutvikling. Arkitekter er søkende og åpne for det som rører seg i tiden. Og vi må selvsagt ta utgangspunkt i tomten huset skal bygges på og byggherrens program. Vår jobb er å være lydhøre, hver oppgave har sin spesielle løsning, sin kode, som må knekkes. Dette krever at vi viser en fleksibel holdning og ikke opererer med en forutbestemt fasit.
- Men noen arkitekter havner i klisjéfellen og gjentar seg selv gang etter gang, som om de selger et originalt varemerke?
- Ja det skjer, men arkitekter flest foretrekker å starte med blanke ark for enhver byggeoppgave. Som vår inspirerende lærer Sverre Fehn brukte å si på arkitektskolen kommer man til et punkt i prosjekteringsprosessen hvor tomten overtar, det oppstår en kreativ symbiose mellom stedet og bygningen, og dette er kanskje arkitektyrkets mest fascinerende aspekt. At bygget blir til mens du tegner.
- Betyr det at dere ikke har en fastlagt stil, et forutsigbart arkitekturutrykk?
- Vi arbeider ikke ut fra et ferdig manifest, erklærer Askim og Lantto, vi har ingen uttalt idéologi. Et av våre forbilder er sveitserne Jacques Herzog og Pierre de Meuron som siden 1978 har fornyet seg fra prosjekt til prosjekt, det respekterer vi, evnen til å gå nakent inn i rollen – som en dyktig skuespiller – og la selve scriptet bestemme det som skjer på scenen.
Niels Marius Askim og Lars Lantto studerte sammen på Arkitekthøgskolen i Oslo, avtjente sivilarbeidertjenesten ved Norsk Arkitekturmuseum etter fullført utdanning i 1991, og opprettet et lite kontorfellesskap i St. Olavs gate – vis-à-vis arkitektskolen – hvor de i dag har sitt kontor. Det begynte med utforming av arkitekturutstillinger, som ikke lenger besto av plansjer hengt på veggen men ble et særegent resultat av sammenhengen mellom utstillingens innhold og dens design, noe relativt nytt her i landet. Og så kom gjennombruddet, Fløtnings- og Naturinformasjonssenteret ved Glomma på Eidsvoll, Fetsund Lenser, som sto ferdig – med utstilling – i 1997, tegnet i samarbeid med Jens Petter Askim, Niels Marius´ far. Byggverket er blant annet omtalt i utenlandske og norske tidsskrifter som Domus, Detail, Interiørmagasinet og Byggekunst.
- Vi hadde da allerede vært med på en rekke arkitektkonkurranser og fått et par annenpremier, opplyser Askim og Lantto, og i tillegg hatt noen mindre oppdrag, men Fetsund Lenser ble kontorets første baby. Vi var på stedsbefaring og deltok i en intervjurunde i likhet med flere andre arkitekter, og ble inspirert av det frodige deltalandskapet og fløtningens heroiske saga. Idéene kom av seg selv, vi hadde ingen hemninger, og ville tegne et ikke-hus, et ydmykt «plankeskur» som var en forlengelse av besøksstien gjennom naturområdet. Grunnen til at bygningen ble såpass vellykket er kanskje at vi fikk den til å smelte sammen med omgivelsene, det er en enkel og røff trebygning som tilpasser seg stedet og fungerer pedagogisk for de mange skoleklasser som kommer dit for å lære om naturen og fløtningshistorien.
Etter lensemuséet fulgte interiøroppgavene Braathens Lounge på Gardermoen og restauranten Østers i Oslo, to minimalistiske innredninger som førte til at paret Askim/Lantto ble utropt til «Norway´s most famous architects» i det berømte tidsskriftet Wallpaper. Utover siste del av 1990-tallet tegnet de flere eneboliger, og i 1998 vant de arkitektkonkurransen om Ungbos boliger ved Ullevål sykehus i Oslo, innviet i 2002.
- Vi skulle tegne billige boliger for ungdom, basert på Moelvens prefabrikerte modulsystem, med kort byggetid og et ønske om en «annerledes» arkitektur som frontet Ungbos profil. Enhetene kom med lastebil og ble heist opp på få dager, og vi har skilt mellom fellesrom på bakkenivå og private bosoner i annen og tredje etasje. De 21 leilighetene kan betraktes som «hytter» mellom trærne, der de henger som utkragede bokser hevet over terrenget. Og la oss understreke at samarbeidet med Moelven var godt, vi hadde en positiv dialog og utvekslet idéer hele tiden.
Deretter tegnet Askim/Lantto to nye utstillinger, en for Gjenreisningsmuséet i Hammerfest og en for Hurtigrutemuseet på Stokkmarknes, og arbeidet med Hamsunsenteret på Hammarøy som utførende arkitekter for den kjente amerikanske arkitekten Steven Holl, et konsept som ennå ikke er vedtatt realisert. Videre deltok de i nye arkitektkonkurranser, for så å prosjektere Østersund skole på Fetsund som nylig er tatt i bruk. Bygningen ble tegnet på grunnlag av en totalentreprise, får vi vite, og oppført med et lavbudsjett, derfor er materialvalget sparsomt, og arkitektene mener at elevene hadde fortjent flere byggkvaliteter, for eksempel ville de helst ha gjort mer ut av fellesarealet i midten av skolen. Men slik er ofte arkitektyrket, økonomien styrer, en arkitekt må tegne i henhold til vilkår som bestemmes av andre. Og så er vi fremme ved de prosjektene Niels Marius Askim og Lars Lantto i dag har liggende på tegnebordet, etter å ha deltatt i konkurransen om gjenoppbyggingen av branntomten i Trondheim – sammen med Lund Hagem Arkitekter - med et prosjekt som ikke ble premiert, men som de likevel var fornøyd med fordi de hadde utformet et plassrom bak den moderne fasaden og en nytolkning av den tradisjonelle trehusbebyggelsen..
- I tettstedet Ramberg, som ligger på vestsiden av Lofoten, tegner vi den nasjonale turistveien som skal gå gjennom området. Det er en byformingsoppgave, vi lager et torg og utvikler stedets urbane kvaliteter. Og så arbeider vi med Glåmdalsmuséet på Elverum, et tilbygg som skal romme taternes historie, en totalentreprisekonkurranse vi vant med et nøkternt prosjekt byggherren Statsbygg har kalt «et vakkert tilskudd til trearkitekturen». Dessuten holder vi på med Borgund Besøkssenter ved stavkirken, en horisontal trebygning med skjulte konstruksjoner for ikke å forstyrre den legendariske kirken, lagt skånsomt i det skålformede landskapsrommet. Og vi rehabiliterer Uranienborgveien 2 bak slottet i Oslo, kjeller og to etasjer er ferdig og nå skal loftet bygges om, lokalene vil huse Fritt Ord og Norsk Faglitterlær Forfatter- og Oversetterforening.
- Og så vant dere arkitektkonkurransen om Sandnes Museum og Vitensenter i tevling med syv europeiske team, blant annet anerkjente Dominique Perrault fra Frankrike. Juryen beskrev prosjektet som et godt grep med et «klart arkitektonisk potensial der nybygget legges i et enkelt og renskåret volum, som skiller seg fra de andre bygningene i kvartalet og samtidig tar hensyn til disse».
- Det var en stor overraskelse å vinne den konkurransen, innrømmer Askim og Lantto, særlig med dyktige Perrault som en av deltakerne. Vi har tegnet en bygning som nærmest likner en liten fabrikk, innpasset i Sandes sentrums karakteristiske blanding av industri- og småhusmiljø, et høyreist volum for utstillingene plassert over gatenivået. Muséet vil særlig henvende seg til skolene, som et innslag i realfagundervisningen, og er et ledd i undervisningsminister Kristin Clemets utadvendte satsing.
- Nå er dere fem arkitekter på kontoret, man kan trygt si at Askim/Lantto har etablert seg på oppdragsmarkedet. Hvordan vil dere beskrive samtidsarkitekturen og hvor er den på vei?
- Noen påstår at arkitekturen er inne i et paradigmeskifte, avslutter Niels Marius Askim og Lars Lantto, at en ny og mer lekende modernisme gjør seg gjeldende. Men det utsagnet vet vi ikke om man kan forsvare. Det finnes mange dårlige kopier av byggverk som lanseres i internasjonale tidsskrifter og på Internett, og det skapes mye fint både her hjemme og i utlandet. Selv har vi sans for en arkitektur som blir til i spennet mellom kunst og håndverk, unnfanget i den intuitive prosessen som utfolder seg gjennom arbeidet med det konkrete prosjekt. Vi påvirkes ustanselig og er i dialog med tidsånden, samtidig som vi gjør oss våre egne refleksjoner basert på det norske landskapet og den hjemlige virkeligheten. Arkitekturen har tidløse kvaliteter og den er et produkt av et her og nå. Vi våger ikke å spå hva slags hus vi kommer til å tegne om fem eller tyve år.
Det eneste vi med sikkerhet kan si er at vi søker, vi er på leting, vi tegner et hus av gangen og håper at det er kontinuitet og substans i det vi gjør.
| Klikk for større: |
 |
 |
 |
 |
 |
 |