Torvbakkgata 9 på «Ny York» - eiere og leieboere
Vi forflytter oss tilbake til det 18. århundre og retter oppmerksomheten mot Torvbakkgata 9, en av tregårdene som raskt reiste seg før brygrensen ble flyttet og med den murvang innført. Dette skjedde på slutten av 1850-tallet, og vi skriver om Søndre Grünerløkka med det ultraurbane tilnavnet «Ny York» på folkemunne. Tomteområdet ble utparsellert og solgt fra gården Nedre Foss med Hans Grüner som eier.

Hvem bodde i Torvbakkgata 9? Hvilke forhold levde de under? Vi prøver å danne oss et bilde av livet på «Ny York» og i Torvbakkgata i årene fram mot århundreskiftet.

Eiere og leiere
Den 26. januar 1959 ble det holdt besiktigelse og takstforretning hos Hans Johan Linneruds gård på grunn av oppførte bygninger på den nye tomten der det var utført forandringer og forbedringer. Torvbakkgata 9 var i en byggeprosess. Denne branntakstforretningen viser til en tidligere taksering avholdt 21. april 1858. Historikeren Edvard Bull og andre nevner at mange tomter og påbegynte hus raskt ble solgt videre. Man vet derfor ikke om Linnerud var den første eieren. Han eide imidlertid stedet fram til 1869-70. I eiertiden forbedret han kontinuerlig husene i bygården.

I folketellingen av 1865 står Linnerud oppført med yrke som dampskipsreparatør. Han var født i Bærum og var da 31 år, men var allerede blitt enkemann. Han bodde sammen med datteren Anne Harjet på 2 år som var født i Christiania. Maren Haakonsdatter var husbestyrerinne og ugift, 35 år og født i Bærum. Hun hadde to tjenestepiker, Marte Olsdatter, født i Sørum, bare 12 år gammel og Maren Kristine Johannessen, født i Christiania, 18 år gammel. Det var en losjerende i husholdningen, Jørgen Eriksen, født i Dovre prestegjeld. Han var ugift og 37 år gammel.

2 husholdninger var leiere i gården, brennevinshandler Simen Solberg (40), født på Romerike og gift med Inger Dorthea Petersdatter (37), født i Enebakk. De hadde en tjenestepike, Kaia Pedersdatter (13), født i Fet. Den andre husholdningen var snekkerformann Thor Hansen (40) og hans kone Anne Pedersen (44), begge født i Christiania. De hadde én losjerende, enkefru Inger Hanse, (74), født i Gjerdrum.

Til sammen bodde det 12 personer i huset, noe som ikke tyder på trangboddhet. Beboerne var alle sammen fra arbeiderklassen. Huseier Linnerud, var spesialist, nemlig dampskipsreparatør. Kanskje var hans losjerende snekkersvenn i samme bransje. Begge leieboerne hadde selvstendige yrker, den ene brennevinshandler, den andre snekkerformann.


Av de som bodde i huset, var bare 4 født i hovedstaden. Resten var innflyttere. Dette bekrefter Christiania som innflytterby.

En branntakstforretning i 1868 navngir Linnerud som eier av Torvbakkgata 9. Men folketellingen av 1870 viser at han i mellomtiden må ha solgt huset. Eieren het nå Jens Christian Samuelsen. Han var tilskjærer og født i Nannestad i 1811 og gift med Martha Samuelsen (40), født i Sverige. De hadde 3 sønner, Jørgen 22, Karl (16) og Frederik (13), alle født i Christiania. Alle de gamle leieboerne var flyttet ut. Foruten eier med familie, bodde det 3 losjerende familiehusholdninger der:
1 ektepar uten barn med 1 leieboer (3). 1 ektepar med datter, sønn, svigermoer og 1 leieboer (6).

Dessuten:
2 husholdninger, hver på 2 personer (4). 1 husholdning på 3 personer. 1 husholdning på 4 personer.

Til sammen var det 8 husholdninger i gården, og beboertettheten var økt fra 12 personer i 1865 til 31 i 1870. Yrker presentert blant beboerne. Menn: Tilskjærer (1), blikkenslager (1), blikkenslagerdreng (1), snekkersvenn (2), arbeidsmann (2), chandidat (1). Kvinner: Sypike (1), fabrikkpike (5), vaskekone (2), husmødre (4), enker (2), mindreårige barn (7).

Huseieren og en av familiefedrene hadde selvstendige håndverksyrker, mens en av de andre var snekkersvenn. Det var også en av de ugifte. Den tredje familiefaren var arbeidsmann. Han hadde også en arbeidsmann som leieboer. Kvinnene var i flertall blant leieboerne. Industriarbeidet var representert med 5 fabrikkpiker. Arbeidsmennene kan også ha vært tilknyttet industrien. Fremdeles var det innflytterne som dominerte. Foruten barna, var det bare 4 av de voksne som var født i Christiania. De øvrige kom fra Sverige (7), Gudbrandsdalen (1), Numedal (1), Eidsvoll (1), Nes på Romerike (3), Skjeberg (1), De andre kom fra byens omegn.

En gang i tidsrommet 1970-75 døde Jens Chr. Samuelsen. Folketellingen i 1875 viser at enken nå eide huset hvor hun bodde sammen med sønnen Edvard Gotfried. Han var gullsmedlærling. Enken greide å beholde huset ved utleie. På dette tidspunktet var det hele 23 husholdninger fordelt på 33 personer. Det var fremdeles mange innflyttere, bare 7 var født i Christiania, hvorav 4 var mindreårige. 6 var født i Sverige. De øvrige er fra hovedstadens omegn og oppland. Yrkesfordelingen var: Menn: Lærlinger (2), høvleriarbeider (1), møllekjører (1), grøftearbeider (1), korkskjærer (1), løsarbeidere (4), jegere (9). Kvinner: Kvinnelige industriarbeidere (3), vaskekoner, enker (2), enke forsørget av sønn (1), husmødre (4).

Denne folketelling i 1875 opplyser om hvor i huset personene bodde, men ikke hvor mange rom de disponerte. Huseieren bodde i 2. etasje, mens 3 familiehusholdninger med 1 losjerende bodde i 1. etasje. I bakgårdens 1. etasje bodde 1 familie med 1 losjerende. I bakgårdens 2. etasje bodde en enke med sønn. I hovedhusets 2. etasje bodde 9 losjerende. På kvisten bodde 4 losjerende samt en enke med sønn. Husets bokapasitet syntes å være fullt utnyttet. I årene fram til 1883 er utskiftningen av leieboere ganske omfattende. Etter den tid syntes forholdene å bli noe mer stabile. Selv om de enkelte husholdninger skiftet egne losjerende, ble også noen av disse boende i flere år. Dette gjaldt spesielt kvinner.

Folketellingen for 1883 viser at Torvbakkgata 9 huset 7 familiehusholdninger og 1 enkelthusholdning, til sammen 30 personer. I 2. etasje bodde huseieren Martha Samuelsen med Edvard Frederik Lind (antagelig sønn) (2). Her bodde også ett ektepar med 1 sønn og 2 losjerende (5). I 1. etasje bodde ett ektepar med 4 sønner (6), ett ektepar med 3 sønner (5), ett ektepar med 1 datter og 1 losjerende (4) og ett ektepar med 2 sønner (4). På kvisten bodde en enke med datter og sønn (3), samt en annen enke alene (1). Det opplyses at det var «2 bekvemmeligheter leieledige». Yrkesfordeling: Menn: Murarbeidere (3), boktrykker (1), garversvenn (1), blikkenslagerlærling (1), korskskjærer (1), gullsmedsvenn (1), skreddersvenn (1), dagarbeider (1). Kvinner: Husmødre (4), voksne døtre og 2 enker er ikke oppført med yrke. Listen bekrefter historikeren Edv. Bulls opplysninger om at hådverkssvenner nå ikke lenger var medlemmer av mesterens husholdning, men etablerte sin egen eller blir losjerende.

Den kommunale folketellingen for Kristiania i 1899 gir også opplysninger om det antall rom hver husholdsning disponerte. I Torvbakkgata 9 var det nå 6 «familiebekvemmeligheter», hver med kjøkken, også på kvisten. I alt var det 11 bebodde rom. 1. etasje inneholdt 2 leiligheter på 2 rom og kjøkken. I den ene bodde ett ektepar med 3 døtre og 1 losjerende (6). Den andre huset 3 personer. I 2. etasje bodde huseieren Martha Samuelsen og sønnen Edvard Fr. Lind, hans svenskfødte kone og 2 døtre (5). Denne damilien disponerte nok husets eneste 3-roms leilighet (pikeværelse inkludert). Den andre leiligheten i 2. etasje var på 2 rom og huset ett ektepar og 1 leieboer (3). På kvisten var det 2 ett-roms leiligheter hvor det bodde 2 kvinner og 1 mann (3). Til sammen bodde det nå 20 personer i huset. Yrkefordeling. Menn: Alle var arbeidere innen industri og bygg (6). Kvinner: Arbeidersker innen industri (3), grønnsakshandlerske (1), vaskekone (1), enke som forsørges av sønn (1), hustruer/husmødre (3). Av denne oversikten går det fram at botettheten fortsatt var temmelig høy. Alle hadde eget kjøkken. Leieboerne tilhørte arbeiderklassen. Småborgerskapet var flyttet ut.

Fremdeles var det et flertall av innflyttere, blant annet 3 fra Sverige. Det høye antall svensker i Torvbakkgata 9 kan tilskrives at huseieren var født i Sverige. Bare 2 av de voksne og 6 av de unge/mindreårige var født i Kristiania, resten kom fra forskjellige steder i Sør- Norge. Enkefru Samuelsen eide gården til 1913.

En sammenfatning
Torvbakkgata 9 er et eksempel på utviklingen av bomønsteret i bydelen Søndre Grünerløkka. Opplysninger om bostandard og sosiale forhold er i god overensstemmelse med det Edv. Bull skildrer. Bull nevner at det var relativt få kvinnelige industriarbeidere på Grünerløkka, mens det i Torbakkgata 9 bodde relativt mange, et unntak.

Gården rommet i begynnelsen et småborgerskap med ganske god plass til hver husholdsning. Huset ble påbygget for å kunne ta imot den økende innflyttingen og for å tjene mer på utleie. Hovedstadens folketall ble firedoblet i årene 1845-80. Botettheten ble svært høy. Etter hvert jevnes den ut. Hver husholdsning fikk bedre plass. Beboerne tilhørte nå overveiende arbeiderklassen. Leieforholdene ble med tiden mer stabile, men det var fortsatt vanlig at leietakerne tok losjerende inn der det var plass til overs. Dennet ypen beboere var en ustabil leiegruppe. På kvisten i 3. etasje var leieforholdene svært skiftende.

Klikk for større bilder