Sammen med vedtak om byutvidelse i 1857 med virkning fra 1. januar 1859, ble det bestemt at husene som skulle reises innen den nye bygrensen, skulle oppføres i mur. Denne byggemåten var adskillig dyrere enn å bygge i tre. Det hastet for tomtekjøpere å reise husene i treverk før murtvangen offisielt inntrådte. Søndre Grünerløkka ble parsellert ut til salg fra gården Nedre Foss, eid av Hans Fr. Grüner. I begynnelsen av 1859 stod det 70 eiendommer, mer eller mindre ferdige, på arealet. Denne hastige husbygginga i «amerikansk» tempo ga etter hvert bydelen navnet «Ny York». Det var ingen tilfeldig opphopning av bygninger, men planlagt i kvartalmønster med rette gater. Husene ble bygd i bra kvalitet etter solid norsk byggeskikk, en typisk norsk bitteliten treby. Vi ser nærmere på en av gårdene som var representativ for den nye bydelen, kanskje noe større enn gjennomsnittet, gjennom noen tiår. Hovedhuset, som var det siste som stod igjen, brant ned i 1991.

Torvbakkgata 9
I den bratte torvbakken ned mot Akerselva ble det bygd flere hus rett etter Grüners tomtesalg i 1857. Torvbakkgata 9 var det siste på venstre hånd fra Markveien i retning elva. Tallet 9 viser antagelig til at det har vært 4 tomter nedenfor. Nr. 7 er kjent, og eldre kart viser bebyggelse nesten ned mot elvebredden. Husets byggeår var i utgangspunktet ukjent. I de vanlige bygningsarkivene er det ingen tegninger eller aktuelle dokumenter. Branntakstprotokollene i Riksarkivet gir både detaljerte opplysninger om bygninger og henvisninger til foregående branntakst. Slik kan man søke bakover. Eldste takst i forbindelse med eiendommen er datert 26. januar 1859. Den henviser til takst av 21. april 1858. Grunnboka viser at tomtekjøpet fant sted i august 1857. For å unngå «murtvangen» må husreisning ha startet i løpet av høsten 1857 og begynnelsen av 1858. Om det var Hans J. Linnerud, eier i 1859, som kjøpte tomten og startet byggingen er usikkert da takst av 21. april 1858 ikke er funnet.

Årsaken til at det ble foretatt takst det første året, må være at det var andre viktige hus på eiendommen. Uthusene, fjøset, stallen og det lille våningshuset i bindingsverk kan ha vært reist først. Våningshuset har antagelig fungert som temporær bolig under reisning av hovedhuset. I løpet av det første året ble bare 1. etasje av dette huset gjort noenlunde ferdig.

Meteorologisk Institutt kan opplyse at været var usedvanlig mildt i nevnte byggeperiode og godt egnet for byggevirksomhet. Man må anta at det var mye nedbør i dette klimaet. Vi tror derfor at byggematerialene var brakt til stedet i god tid før de dårlige veiene på den tiden ble nærmest ufarbare.

Branntakster og bygningshistorie
Vi starter noe ukronologisk med branntakst av 27. juni 1879. Huset mot gata var da oppført med yttervegger i laft, utvendig panelt med tregesimser. Mot gårdsrommet var det et utbygg av bindingsverk med 1/2-steins utvendig murbelegg og gesimser av mur. Taket var tekket med bord og stein. Det var takrenner og nedløpsrør av zink. Under taket ble det bygget 3 kvister mot gata og 1 mot gårdsplassen. Under halve bygningen ble det gravet kjeller, ca. 1,5 m høy med 70 til 100 cm tykke murer. Til kjelleren førte 2 utvendige steintrapper og 1 tretrapp. Den inneholdt 4 rom og 1 gang med steingulv. Hovedhuset var 12,8 m langt, 7,7 m bredt og 5,6 m opp til takrenna. Utbygget mot gården var 4,4 m langt, 2,7 m dypt og 7,2 m høyt.

Branntakst av 26. januar 1859. Hovedhuset var trolig temmelig uferdig da første branntakst (1858) ble foretatt. Taksten fra 1859 viser at det var lagt takstein på taket, og arkene var påbegynt. I 1. etasje var de 4 rommene ferdig. På baksiden var det anlagt en svalgang, 5,5 alen lang, 2,75 alen dyp og 9 alen høy, tekket med bord og stein. Den var oppført i bindingsverk med trapp fra gården til 2. etasje. Svalgangen i alle etasjer bestod kun av stolper uten utfylling. 2. etasje som var uinnredet ved forrige takst, hadde nå 5 værelser med betrukne og tapetserte vegger, panelte tak og bordgulv. Det var dessuten 2 panelte kjøkken med kjøkkenbenk og tallerkenstativ, alt malt. De lå midt i huset og fikk lys fra vindu til trappegangen. I bygningen var det 8 dobbelte og 6 fag enkelte vinduer. Loftet var ennå uten glass. For øvrig hadde huset 5 kakkelovner. Det var 1 loddepipe og 2 skorsteinspiper over tak. På loftet var det flere uinnredede rom. Under huset var det ingen kjeller. Porten var dobbel med lås og klokkeinnretning. Bygningen lå tett inntil naboen. Som det fremgår, var huset svært uferdig, selv om forbedringene siden forrige takst, ble vurdert til 900 spd. og lagt til de tidligere 550 spd.

I bakgården lå en to-etasjers uthusbygning 4,5 m fra hovedhuset i retning nord-sør på østre side av tomta. Bygningen var 7,1 m lang, 3,5 m dyp og 5 m høy. Det var utmurt bindingsverk i 1. etasje og bordkledd bindingsverk i 2. etasje med tak av bord og stein. Dette uthuset inneholdt i 1. etasje fjøs for 9 krøtter. Over var det høyloft. Under bygningen var det en bordkledd gjødselkjeller.

Mot øst lå videre en uthusbygning av samme størrelse tett inntil fjøset. Den inneholdt i 1. etasje 2 boder og stall for 2 hester med skillevegger av bord. I 2. etasje var det 4 boder.

I vinkel mot vest, inntil det siste uthuset, lå et 2 etasjers våningshus av utmurt bindingsverk med fasade mot nord. Det var 7,1 m langt, 3,2 m dypt og 3,77 m høyt. 1. etasje rommet et bryggerhus. I 2. etasje var det et værelse med panelte vegger og tak. Huset hadde ett 1/2 fags vindu, 2 dører og 1 kokeovn med skorsteinspipe. Til 2. etasje førte en trapp fra gårdsplassen som taket dannet et utspring over.

Det bemerkes i denne taksten at 3 av husene er så forandret fra foregående år, at det ville være nødvendig å underkaste eiendommen en helt ny taksering. Eieren, H. J. Linnerud, frafalt omtakst da han hadde til hensikt å bruke ytterligere midler på gården. Vi ser av dette dokumentet at bygården er et lite gårdsbruk. Eieren må ha drevet med melkeproduksjon for salg med utkjøring til kunder i byen. Han kan ha leiet beite for dyrene og ellers foretatt innkjøp av høy og annet fôr.

Branntakst av 26. januar 1864. Hovedhuset var nå forbedret. Alle gulv i 1. etasje var tatt opp og lagt ned på stubbeloft som ikke fantes tidligere. Alle gulv i begge etasjer var malte. I det ene kjøkkenet var det kommet en komfyr, noe som var en sjeldenhet for husene i «Ny York». På loftet var taklukene utmurte og tekket med jernplater. Det var satt glass i vinduene. Her oppe var det innredet 2 værelser og 1 kjøkken, samtlige med panelte tak og vegger, unntatt i ett værelse hvor veggene var tapetserte. Loftet var utstyrt med 1 kokeovn og 2 kakkelovner. Dessuten var det 4 avlukker (skap?). Under bygningen var det nå gravet ut kjeller med trapp, lemmer og bordgulv. Forbedringene ble taksert til 430 spd.

Fjøset hadde fått bordkledningen utenpå det utmurte bindingsverket, og det var satt inn et helt fag vinduer.

I den andre uthusbygningen var det lagt gulv i en bod i 1. etasje og i 2. etasje avdelt en bod med dør.

I våningshuset (bryggerhuset) i bakgården var 1/2 fags vindu i 2. etasje erstattet med ett fullt fag, ny dør satt inn og værelset malt. Et avluke var kledt inn under trappen.

Branntakst av 19.mars 1866. Hovedhuset hadde fått takrenne og nedløpsrør i zink. Innvendig var alt forsynt med panel og malt. I 1. etasje var samtlige gulv malte og nye tapeter satt utenpå de gamle i alle værelser. I begge kjøkken var det satt inn skap under de gamle benkene. I 2. etasje hadde rommene fått ny tapet på de gamle, og alt treverk påført oljemaling. På loftet var det tidligere kjøkken delt i 2 rom med panelvegg. Portrommet hadde fått panelte vegger i malt stand samt plankegulv. Den gamle porten av bord var erstattet med en dobbel port som var malt. Videre var det rundt tretrappen som førte opp til 2. etasje bygd et tilbygg av stolper, innvendig og utvendig panelt og malt. På grunn av dette utbygget som var tekket med bord og stein og hadde takrenner og nedløpsrør av zink, var det tilkommet 2 gangrom, ett i 1. etasje, det andre i 2. etasje, likeledes ett gangrom i 3. etasje (loftet). Dertil kom 2 kleskott. Under trappen i 1. etasje var det et avlukke. Utbygget hadde 5 enkeltvinduer, 1 jernvindu i taket, diverse dører og 2 komfyrer.

Uthusbygningen (fjøset) hadde fått maling på panelingen og takrenner og nedløpsrør i zink.

Våningshuset (bryggerhuset) i bakgården var også nå utstyrt med takrenner av zink. Værelset i 2. etasje var helt malt med oljemaling.

Branntakst av 17. mars 1868 viser den samme eier. Trappehuset i bindingsverk var nå innmurt og utvendig forsynt med 1/2-steins bekledning. Ellers var huset stort sett uforandret. Det var kommet til et spisskammers i 2. etasje. På loftet var det nå 2 panelte og ett tapetsert værelse med avlukke, ett panelt kjøkken med spiskammers. Det var 11 kakkelovner i huset og 4 komfyrer.

Uthuset, det tidligere fjøset, hadde nå 2 rom i 1. etasje. Fra gården førte en tretrapp til 2. etasje hvor det nå var en panelt rullebord og loftsrom. Huset hadde ingen grunnmur.

Det andre uthuset, tidligere stall, som lå i forlengelsen av det første, hadde nå ett panelt rom i 1. etasje og 3 boder. Hans J. Linnerud hadde tydeligvis sluttet med «gårdsbruk».

Våningshuset i bakgården var panelt og manlt. Også langs denne bygningen gikk en åpen svalgang av tre under byggets tak med tretrapp fra gården. Husets 1. etasje rommet et bryggerhus og ett avlukke under trappen til 2. etasje hvor det var ett panelt og malt værelse og ett loftsrom. Huset inneholdt ett par kakkelovner. Det hadde ingen grunnmur.

Branntakst av 27. juni 1879. Nå eides gården av enkemadam Martha Samuelsen. Hennes mann må ha kjøpt eiendommen en gang mellom 1869 og 1870. Jens Chr. Samuelsen stod som eier ifølge folketellingen i 1870.

Branntakst av 8. juli 1891. Taksten viser samme eier. Nå var våningshuset i bakgården revet, og eiendommen stod uten bryggerhus. I 1927 stod det ennå en gammel vannpost i gården som var blitt satt opp omkring 1865. På den tiden hadde nabohuset, Torvbakkgata 7, fått innlagt vann med kran og vask. I tidsrommet mellom taksten i 1879 og 1891 hadde Torvbakkgata 9 fått vannledning med 5 kraner og 5 vasker.

En liten ettertanke
Det er trolig at Hans J. Linnerud etter hvert fant det lite lønnsomt å drive med dyrehold og melkeproduksjon. Martha Samuelsen ble enke få år etter innflytting i eiendommen rundt 1869-70. Hun utnyttet husets fulle kapasitet til utleie. Antakelig har det vært mulig å leve av denne inntekten. Senere kan hun ha drevet vaskeri. Det store antall ruller som lenge lå igjen kunne tyde på det.

En trist endelikt
I november 1991 gikk alarmen. Huset stod i brann. På fotos vi har sett, tatt av brannvesenet, ser man et rasende kjempebål med novembernatta som kulisser. Synet er makabert, storslagent og – Gud hjelpe oss – vakkert. I flammene kan man skimte fasadeelementer som små rop. Huset skulle rehabiliteres. Det stod tomt, og ingen mennesker kom til skade. Fem hus står i dag igjen fra det gamle «Ny York».