Tunge skjebner - gedigen arkitektur.
Om Botsfengslet og Gaustad Asyl

På Østkanten, ovenfor Grønlandsleiret ligger et stort symmetrisk bygningskompleks i rød tegl. Det er bygget i nyromansk rundbuestil og omgitt av høye murer. Det minner minst mulig om en engelsk hageby. Boformålet er også et annet.

Ovenfor Ytre Ringvei og nedenfor Sognsvann ligger en annen samling av bygninger. De ligger i et skrånende belte av kulturlandskap mot Nordmarka. På avstand kan husene ligne en mellomeuropeisk landsby med kirkespiret sentralt synlig. Norges Kunsthistorie beskriver det slik:

«Omgitt av ----- marker og trær minner det mer om et dansk adelig frøkenkloster, enn om -----------».Kloster eller landsby er det ikke og bebos heller ikke av nonner eller landsbyboere.

Anleggene er tegnet av arkitekt H. E. Schirmer, en meget markant skikkelse innen sitt «laug», og ellers i samfunnet, i det 18. århundre. Vi omtaler Botsfengslet og Gaustad Asyl som ble oppført rundt 1850.

Det nye Norge
Industrialiseringen gikk med sjumilssteg. Jernbaner, veier, dampskipsruter, post og telegraf samlet landsdelene. Finans- og næringsliv grodde og blomstret. En rik borgerstand vokste. Det var oppgangstider og høykonjunktur i Europa, også i vesle Norge. En våken embetsmannsstand, med solid sosial samvittighet, bidro til utbyggingen av infrastrukturen her hjemme. Høykonjunkturene hadde Krimkrigen som et vesentlig grunnlag. Det var tragedier og armod for den ene, klingende mynt for den andre, en av kapitalismens makabre trekk. Man må bare beundre hvordan offentlige midler ble benyttet til å bedre forholdene for de svakeste. Dette gjelder både innen rettsvesen og helsestell.

Skipsfartsnæringen hadde gyldne tider. «Vår Ære og vår Makt har hvite Seil oss bragt» heter det så smukt. Deler av næringen har en mer lurvete historie fra denne tiden. Plimsollere ble kjøpt opp for en billig penge, solid forsikrede. Behandling av sjøfolk og sjømannsskap var til dels elendig. Det lå hurtig profitt i luften. Mang en fornem og patinert formue har deres ikoner trygt forvart på havets bunn. Man lærte heldigvis mye av ryddig engelsk drift og sjømannsskap etter hvert. Ordet «style» ble et honnørsord innen sjømannsspråket. Alt dette er en annen og lang historie.

Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer 1814-1887
Schirmer er en av våre store og sentrale arkitekter, både som privatpraktiserende og statlig ansatt. Man kan vise til et bredt spekter av oppdrag: Kirker, sykehus, fengsler, offentlige kontorbygg, forretningsgårder, herskapshus og villaer. Han ledet den første restaureringen av Nidarosdomen. Han var kanskje vår mest produktive arkitekt i det 18. århundre. Mange av hans bygninger står ennå, de fleste offentlige. Hans omfattende samling av tegninger er bevart og støtter opp under vår påstand. Han må dessuten ha vært en betydelig byråkrat, med et praktisk og fornuftig overblikk, for å holde styr på sin enorme virksomhet. Et særtrekk ved Schirmers arbeider, er den intime forbindelsen mellom funksjon på den ene siden, stilart og form på den annen. Man kan lokalisere hans fingeravtrykk over hele det sørlige Norge, helt nord til Trondheim.

Schirmer var tysk, født i Leipzig i 1814 og døde i sitt hjemland, i Giessen i 1887. Han kom til Norge i 1837. Sin utdannelse fikk han fra akademiene i Dresden og München. I Dresden møtte han den norske maleren I. C. Dahl, noe som førte ham hit hvor han skulle bistå Linstow med innredningen av Slottet.

Botsfengslet og Gaustad Asyl er de største og mest sentrale av hans verk. I samtiden representerte de noe fundamentalt nytt i fange- og mentalsykepleie. De vakte stor oppmerksomhet. For statens regning ble han sendt til England, Tyskland og Belgia for å studere det nyeste innen sanitæranlegg og byggeteknikk. Dette vitner om sterk interesse fra det offentlige for det sosiale aspekt, noe som preget datidens Norge.

Botsfengslet
Det var behov for et nytt fengsel utenfor Akershus festning. Christiania Botsfengsel ble etter Schirmers tegninger oppført 1844-1851. Anlegget har en dyster karakter, en lukket middelalderborg, men var for sin tid meget moderne. Det var bygget etter det nye «Philadelphia-system», sprunget ut fra engelske og amrikanske systemer. Man aner hans studiereise og fruktene av den. Det er luftegårder i stråleform fra store celleblokker. Fra inngangspartiet bygger det seg opp et stort administrasjonsbygg med tårn i fronten. Bak det ble det reist tre store celleblokker i uregelmessig vifteform. Det ble avgitt plass for en eventuell ny celleblokk i viften. Bortsett fra det ytre inngangskomplekset, er fengselet omgitt av høye murer i vakker naturstein. Materialet er ellers rød teglstein. I dag med et solid lag med skitt på. Det forsterker anleggets knugende dysterhet. Omgivelsene er en pen, enkel park. Den nye og store Hovedpolitistasjonen med sin blanke og lyse 1970-talls fasade et lite stykke unna, gir en storslagen stilkollisjon, uten at det bevirker et visuelt ubehag.

Fangene bodde i eneceller for å motvirke «den moralske smitte». De var ikke arbeidsløse, men hadde faktisk fellesoppgaver med forskjellige arbeidsprosesser fram til det ferdige produkt. Vi gir et optimalt eksempel: En slipestein var anbrakt i en celle. Sveivinga ble utført i nabocella. Dette betinget et lite hull i veggen, noe som sikkert kunne føre til utstrakt humankontakt. Fengselet var utstyrt med det aller nyeste og beste. God ventilasjon, sentraloppvarming under gulvene, kjøkken med dampkokere og matheis. Hver celle hadde vanntilførsel med et visst tilmålt kvantum hver dag.

Gaustad Asyl
Herman Wedel Major hadde i mange år kjempet for å forbedre behandling og kår for mentalt syke. Han var Schirmers svoger. Majors innsats førte til vedtaket om bygging av Gaustad Asyl. Arbeidet med utføringen ble tildelt Schirmer, og anlegget ble oppført 1849-1855.

Det har ikke Botsfengslets symmetri og aksialitet. Midttårnet er svakt asymmetrisk plassert. Bygningenes gruppering har et fritt preg som synes å skylde tomtas vakre beliggenhet. Et kompleks av seks lange fløybygninger er anlagte omkring porthuset med tårnet. Anlegget er en vellykket tilpasning av Nordeuropeisk renessanse med innslag av engelsk tudorstil i tårnbygget. Materialbruken føyer seg inn, en utstrakt bruk av upusset tegl. Det er karnapper med tårnhatt. Tårnet har grønt kobberspir og skifertak. «Hanseaten» Schirmer fornekter seg ikke. Hans markante trappergavler i Nordeuropeisk renessanse setter sitt preg. En moderne finesse må, uten forkleinelse for andre, nevnes: I korridorene ble det anlagt resonansdempende tverrbuer mot støy. Pasientene skulle ha ro og hvile, et fristed, et asyl i vakre omgivelser.

Hva behandlingsmetoder angår, kan de i dag virke bisarre. En fullkomment fungerende psykiatri er utopisk. Den vil alltid for en stor del famle i mørket. Vi påstår at dette gjelder i like stor grad i dag.

Mot unionsoppløsning med Sverige
Reisingen av de to omtalte offentlige anleggene føyer seg inn i et bredt spekter av virksomhet. Grunnlaget ble lagt for en stadig bedre fungerende infrastruktur i Norge og falt sammen med økende nasjonal identitetsfølelse. Dette kulminerte i den frie nasjonalstaten Norge anno 1905.


Klikk for større bilder