Frølichbyen - en liten byvandring
Frølichbyen mot Geitmyrsveien. Lastebilen står parkert i Anton Schjøths gate. Bildet er tatt i 1964.

Bildet viser at det gikk trikk i Geitmyrsveien på dette tidspunkt. Sagenelinjen som ble opprettet i 1899, ble nedlagt i oktober 1966. I dag er det busslinje 37 som kjører denne traséen over St. Hanshaugen.


Vi står i krysset Kirkeveien-Geitmyrsveien. Derfra starter vi vår spasertur på høyre fortau i retning sentrum. Kort etter å ha passert boligområdet Lindern, gjør veien en liten sving mot venstre. Går vi ikke for fort, vil vi muligens øyne to små gatestubber inn mot høyre. Trafikken av doninger og mennesker haster forbi i Geitmyrsveien. Fasadene til bebyggelsen tilhørende de to gatene mot denne trafikkåren er ikke prangende og tar ikke umiddelbart tak i blikket. Sidegatene heter Banksjef Frølich gate som ender i Von Der Lippes gate og Anton Schjøths gate, en blindgate.

11 murhus på rekke er gruppert lang disse. Husene er lyst kalkfargete, og man aner en bevisst områdeplanlegging. 8 av husene er i hovedsak like. Baksiden er inngangsparti, og det er avsatt plass for en liten hage der. Hus og hager er i dag velpleide. Området har en vakker og variert vegetasjon. Det vi ser er en del av et opprinnelig betydelig større prosjekt med arbeiderboliger, Frølichbyen, planlagt på 1860-tallet av banksjef Frølich i samarbeid med departementsråd Schjøth og blant annet stadskonduktør G. A. Bull som faglig utformer. Det som står der i dag er bygget omkring 1870 og finansiert av Frølich og Schjøth. Dette området har en spesiell historie og er et spennende bidrag til Oslos varierte, men litt blyge bymiljø. Hovedstadens kvaliteter er stort sett ikke av det prangende slaget.

Geitmyrsveien trafikkstøy svinner fort når man treder inn i denne fredens oase. Den er omgitt på alle kanter av et mangfoldig, vakkert og arkitektonisk spennende strøk, med St. Hanshaugen som et topografisk midtpunkt. Frølichbyen er en liten juvél med en gedigen innfatning.

I det vi går ut i Geitmyrsveien ser vi Frølich for enden av sin egen gate. Vi vinker. Han løfter hatten, gjør et nesten umerkelig og elegant hoftekniks og sier med hjertelig røst: «Hyggelige flanerier videre». Dette er en skikkelig førhjulsdag. Værmelding på morgenen: «Oslo med stroka innanfor, liten nord-vest kuling med noko regn, til dels sludd, temperatur omkring 0 grader». Vel, flanerier kan være så mangt. Den omtalte vakre vegetasjonen har vi spikret i minnet fra tidligere besøk.

F. H. Frølich (1807-1877)
Frølich som egentlig var av polsk opprinnelse, kom via Danmnark til Christiania som ung gutt. Han ble etter hvert banksjef for Christiania Bank og Creditkasse som han også var med på å grunnlegge. Dette var et svært viktig skritt for Norge. Det betydde en vesentlig økt kontroll over eget finansvesen, friere hender overfor de Hamburgske kjøpmenn som i lang tid hadde et betydelig grep på handelen med Christiania og således med resten av landet.

Han hadde reist rundt i Europa i mange år og hadde tatt med seg et vell av idéer. Omkring 1840 var han svært interessert i utbygging av jernbaner og vannveier med kanaler og slusesystemer. Han fikk i stand et stort antall bedrifter av alle slag. Det kan ikke ha vært få arbeidsplasser som ble etablert i kjølvannet av Frølich. Aktivitet og virksomhet til beste for landet og dets innbyggere lå ham på hjertet. Vi kan vel kalle ham en tro etterkommer av den skotske sosialøkonomen Adam Smith hvor markedet med dets etterspørsel og behov var det sentrale. Frølich må, tror jeg, ha vært en mann etter hans hode og hjerte, hvor det felles beste lå som en basis med liberalismen som det ideologiske og filosofiske grunnlaget. Vår omtalte venn favnet også arbeidernes ve og vel.

Frølichbyen fram til vår tid
Han initierte prosjektet som i dag står som Frølichbyen, ca. halvparten av det opprinnelige planlagte, men allikevel et viktig bidrag til vårt bymiljø. Det ble dessverre aldri en arbeiderby som planlagt. Månedsleie var fra begynnelsen 12 kroner pr. måned. En vanlig arbeiderlønn strakk ikke til dette, så de planlagte 4 leiligheter med to felles kjøkken i hvert hus, ble i stedet til to vertikaldelte leiligheter for vanlige borgere med litt mer å rutte med. Det er blitt oss fortalt at leilighetene stort sett har fulgt generasjon etter generasjon. Dette er ikke vanskelig å forstå når man selv har vært på stedet. Ett av husene skiller seg ut. Det har overbygget veranda og er ellers rikere dekorert. Bygget var fra først av tiltenkt familien Frølich. Vi vet at medlemmer av familien bodde der en tid, men har senere vært bebodd av andre familier.

Den spesielle murerteknikk og utbyggingen
Det ble ikke benyttet teglstein som byggemateriale. Dette må ha vært svært uvanlig i bolighus i norske byer på den tiden, ihvertfall i hovedstaden?

Byggestart var våren 1870 med 50-60 mann og 40 hester. Daglig byggeleder var sønnen student Torbjørn Frølich. Materialet fant man på byggetomta. Det ble laget en slags leirmølle i form av et hull i bakken med en loddrett aksel med skovler som eltet jord, flis og vann. Deigen ble presset ned i former som ganske raskt ble fjernet og steinen satt til tørking. Dette var en arbeidsintensiv, men billig byggemåte.

Veggene er murt opp med en uttynnet blanding av byggematerialet. Grunnmuren er vanlig gråsteinsmur. Husene har kjellere. Yttervegger, overganger og åpninger er mettet med tjære under kalkpussen. Husene har store takutspring som gir veggene en god tilleggsbeskyttelse.

Byggene hadde i 1997 125-årsjubileum. Man kan følgelig summere erfaringer fra forskjellige forhold ved prosjektet:

o Alt arbeid er håndverksmessig godt utført.
o Konstruksjonen er god.
o Det løpende vedlikeholdsarbeidet har vært godt.

Denne metoden med å lage byggemateriale fra en egens passende jord- og sandtilgang sammen med en blanding av vann, strå, flis o.l., synes å være urgammel i mange strøk på jorda, også i våre strøk. I ekstra hete strøk har vel materialblandinen vært presset og knadd inn i et reisverk av trespiler som et eksempel.

Siste etappe
Etter å ha forlatt «hovedåstedet», vandrer (sklir og stolprer) vi ned Geitmyrsveien. Det er variert og i høy grad noe for øyet av arkitektur på begge sider. Vi tar over i Colletts gate med St. Hanshaugens skråning på babord (en føler seg litt på de store banker i dette været) og 1880-1890 talls leiegårder på høyre side. Disse er vakkert vedlikeholdt med historismens mangeartede fasadedekor. Sidegatene stråler snorrette ned mot Bislett-området. Vi tar en slak dreining inn i Ullevålsveien med staslig bygårdbebyggelse på høyre kant, - og endelig til det planlagte endepunkt for vandringen – Knud Knudsens plass hvor Ullevålsveien bender ned mot det sentrale Oslo.
Frølichbyen sett fra Geitmyrsveien inn i Anton Schjøths gate. Bildet er tatt i 1964.

Bildene er utlånt av Byantikvaren.