Horngården på Egertorget
Horngården, Øvre Slottsgate 21, på Egertorget, slik bygningen så ut like etter ferdigstillelse i 1929/1930. Som man ser var lysreklame et markant innslag i bybildet også da. Heller ikke uvanlig med engelske ord: Tearoom!

Horngården er tegnet av arkitekt Lars Backer som var en markant overgangsskikkelse for den tidlige funkisen i Norge. Horngården var den første forretningsgården i Oslo i funksjonalistisk stil.

Bildet er tatt i 1930. Fotografen ukjent. Bildet er offentliggjort etter avtale med Oslo Bymuseum.


Horngården, den første forretningsgården i Oslo i funksjonalistisk stil, er tegnet av arkitekt Lars Backer. En av dem som som i en brytningstid la grunnlaget for den nye stilretningen i Norge. Vi skal forsøke å nærme oss den fra forskjellige synsvinkler, prøve å få et forhold til den med bakgrunn i førkrigstidens idéstrømninger og arkitektur.

Utstillinger og kontakt over landegrensene
Det 19. århundret ble de store internasjonale utstillingers fremvekst i vår kulturkrets med industrialismen som den grunnleggende basis. Ny teknikk, design og ikke minst arkitektur var sentrale områder. Det skjedde en rask spredning av nye idéer. Alt dette i tråd med en positivistisk filosofi med troen på fremskrittet som et gode i seg selv som kunne bidra til bedre livsvilkår både materielt, mentalt og moralsk. Disse store utstillingene har fulgt oss inn i vår tid i et økende omfang og spennvidde.

Den første Verdensutstillingen fant sted i London året 1851, Crystal Palace, den storslagne utstillingspaviljongen, ble oppført i anledningen og var det samlende midtpunkt på utstillingen. Den hadde søyler og annet støtteverk i rikt dekorert smijern, fasader og tak i glass. Paviljongen står fremdeles.

Forfatteren Dostojevskij så denne utstillingen. Han reiste fra England og hjem til St. Petersburg med bly i hjertet i det han mente å ha sett vestens opptakt til menneskeåndens endelige forflatning, til materialisering og tinglingjøring av jordelivet. Besøket avstedkom en rekke vekselsvis rasende og svartsynte artikler.

Norske arkitekter deltok meget aktivt på utstillinger i Europa og senere i USA. De bidro i stor grad med originale idéer og arbeider. Her møtte de impulser og nye tanker som ble omsatt i levende arkitektur her hjemme.

Århundreskiftet - nye idéer, nye stilretninger
Historismen som hadde vært den toneangivende orientering innen arkitekturen her til lands i omkring et halvt århundre, ebbet ut i løpet av 1890-årene. Dette falt også sammen med det store krakket innen byggebransjen like før 1900. Historismen kan kort beskrives som en arkitektur som benyttet arkitektoniske elementer fra tidligere tiders stilretninger, helt fra antikkens dager. Man snakker om nyrennessanse, nybarokk osv.

Til tross for en langt lavere aktivitet innen bygging, som for øvrig langsomt tok seg opp, ble det bygget viktige bygg innen nye stilretninger. Vi nevner i noenlunde kronologisk rekkefølge: den såkalte stilforvirringen, vanskelig å plassere på grunn av et lettere kaos av arkitektoniske elementer, jugend og jugendinspirert arkitektur, man har nasjonalromantikken med stort anlagte monumentalbygg (1905!) og dragestilhus, nyklassisismen og art deco. Særlig de to sistnevnte peker fram mot funksjonalismen eller «funkis» som den etter hvert ble kalt. Det var stor debatt, oppmerksomhet og uenighet rundt de nye stilartene. Alle disse retningene er omfattende og interessante og krever en selvstendig utdyping. Noe til en senere artikkel?

Funksjonalismen - stilskapere og noen betraktninger over stilen
Amerikaneren Frank Lloyd Wright (1869-1959) regnes av mange som tidenes største arkitekt. I løpet av en aktiv karriere på 60 år skapte han et nytt formspråk anvendelig i alle typer hus. I Europa ble hans arbeider først kjent i Tyskland kort tid før utbruddet av den første verdenskrig. Dette ble formgivende for ettertidens arkitektur. Wright ville rense arkitekturen for tidligere tiders former og atilarter. Han ville utvikle en «demokrarisk» arkitektur som fungerte i kraft av brukbarhet. Spesielt i bolighus resulterte dette i ledige, uformelle planløsninger. Interiør og omgivelser ble knyttet til hverandre med store, sammenhengende vindusfelt og romslige verandaer. Huset skulle allikevel være hjemmet, «hulen». Han hadde derfor alltid en stor peis, «leirbålet», sentralt plassert i boligen. Han søkte etter en ekthet og brukte derfor i stor grad materialer fra naturen som stein og tre.

Etter den første verdenskrig ble Wrights idéer søkt tilpasset eueopeiske forhold. Her nevnes Bauhausmiljøet med tyskeren Walter Gropius som den drivende kraft. Skolen som var knyttet til dette miljøet ble betraktet som radikal og nyskapende både innen arkitektur og design. Den ble av nasjonalsosialistene ansett som «ensartet» og stengt i 1932. Den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier bidro sterkt med sine løsninger innen den nye stilretningen. Både bauhaus og Le Corbusier ville forene Wrights idéer med nye krav om industrialisering og standardisering i etterkant av etterkrigstidens boligmangel og tekniske utvikling. Arkitekturen skulle være «saklig». Den skulle avspeile interiørets funksjonalitet i husets fasader. Estetikken og kunsten i den nye stilen ble ikke glemt i alt dette praktiske og effektive. Elementene skulle klinge harmonisk sammen til et estetisk hele. Le Corbusier la spesielt vekt på dette. Menneskets følelesmessige behov var sentral i all hans arkitektur. Arkitekturen skulle være kunst.

Dypest sett lå nok den første verdenskrigs mangeårige vanvidd til grunn for den omfattende og raske fremveksten av funksjonalismen, både av materielle og ikke minst psykiske årsaker. Det var en sterk lengsel etter orden og fornuft i tiden. Den tidlige funksjonalismen uttrykker en rørende tillit til mennesket som et rasjonelt vesen.

Lars Backer
Backer var en arkitekt med dyp og solid skolering og praktisk erfaring innen tidligere tiders formspråk. I løpet av 1920-tallet stilte han seg kompromissløst bak funksjonalismen. Han ble en markant overgangsskikkelse for den tidlige funkisen i Norge. Allerede i 1926 tegnet han Skansen restaurant som stod ferdig i 1927 som Norges første større bygg i den nye stilen. Huset har en harmonisk, halvrund inngangsfasade med et vel avbalansert vindusbånd i 2. etasje som avslutter en rektangulær hovedkropp med en terrasse med utsikt til Pipervika. Inngangsfasaden vender mot Rådhusplassen og danner en naturlig avslutning av plassen mot Akershus-området. Skansen restaurant regnes i dag som et av Beckers hovedverker. Den ble med Riksantikvarens aktive sanksjon revet i 1970 begrunnet av byggets nærhet og brudd med Akershus festnings monumentalitet og formspråk.

I Byggekunst 1927 skriver Backer om Skansen og det nye syn innen arkitektur han gikk inn for: Å bygge er ikke «arkitektur» i ordets gammeldagse forstand, med regler og stilapparater klassifisert og ordnet av kunstskribenter. Men det blir god arkitektur, såfremt byggverket er rasjonelt og hensiktsmessig for bruk. - - - - - - - - - - - Å bygge er opphørt med å være en luksusutfoldelse. Hvad nytter det at arkitekten løser et par rikmannsvillaer og en bankfacade, mens all regulær byggevirksomhet som preger vore byer og land unndras vor stand, på grunn av at vi er blitt efter utviklingen. Tiden har ikke bruk for meterhøye pastichdetaljer, men regningssvarende praktiske hjem, lyse arbeidsrom, utstillingsvinduer og lysreklame. Den nye arkitekturen er internasjonal - - - - - - - - -. Og likevel blir det plass for nasjonal egenart, bestemt av klima og behov, og personlighet, såfremt den er sterk nok til å gjøre sig gjeldende».

Av Lars Backers andre hovedverker nevnes Ekebergrestauranten, ferdig 1929, og Horngården som stod ferdig i september 1930. Backer døde i juni samme år, bare 38 år gammel. Han var en av veiviserne og enerne innen den unge funksjonalismen i Norge.

Horngården
Hans siste oppgave ble Horgården på Egertorget. Det opprinnelige utkastet fra 1928 var dristig og moderne. Tegninger viser et 13 etasjers glasstårn med avrundede hjørner. Backers prosjekt vakte stor debatt. Folk flest følte motstand mot det og betraktet det som noe fremmed i bybilodet. Den viktigste innvendingen var at en slik «skyskraper» på toppen av Karl Johan ville virke dominerende og skjemmende. Etter tverrpolitisk vedtak i formannsskapet (11 mot 10 stemmer!) og behandling i det upolitiske organ Skjønnhetsrådet (6 mot 2 stemmer), ble det opprinnelige prosjektet forandret. Bygget ble kuttet ned til 8 etasjer. De runde hjørnene ble diagonalt avskårne. Horngården har allikevel et særpreg. Den er et viktig bidrag til nye urbane bygningstyper. Bygget samspiller med Egertorgets rom og skaper variasjon i bybioldet. Denne spenningen er vanskelig å skape i vanlig kvatyalsplanlegging.

Bygningen preges av markante vindusbånd, noe som særlig visualiseres i hovedfasaden mot torget. Mellom vindusbåndene var det rom for lysreklame, noe Backer var opptatt av. I hvert felt mellom vinduene glødet det i neon. På det øverste feltet funklet Metro-Goldwyn-Myer. Byen hadde fått et mini Times Square.

Horngården slik den ser ut i dag (19. desember, 2000). Gården ble sist pusset opp i 1997.

Bygget er fredet av Riksantikvaren.

Foto: Byggenytt